Jeg har ikke ligget ute siden helgen på Hardangervidda for to uker siden. En av grunnene til det er at jeg var så heldig å få bli med til Hafjell forrige helg. En annen grunn er at jeg på en måte har mistet roen jeg hadde i prosjektet. Kanskje det er høstmørket som gjør det, eller kanskje jeg bare nådde et metningspunkt? Tja, jeg er ikke sikker!
Men, i går ville Kristin og Sindy være med, og da fant jeg gleden i å dra ut på tur igjen!
Vi hadde fått med oss den dystre værmeldingen som sa at det skulle bøtte ned i dag, så vi valgte den nærmeste løsningen; gapahuken i Gjesvoldåsen! Det var ikke et alternativ å legge seg ute uten tak over hodet i natt!
Vi gikk en tur bortover på åsen, og der, som så mange andre steder, blomstrer det som om det skulle vært tidlig på sommeren…
Vi gikk tilbake til gapahuken for å rigge oss til for natten!
Det blir jo naturlig nok tidligere mørkt, så allerede rundt 20 befant vi oss i horisontalen med hver vår bok. Og da fant jeg igjen litt av denne omtalte roen! Det er fantastisk å ligge varm og god under soveposen mens høstvinden rufser til trærne rundt deg!
Den boka jeg helst ville lest har jeg akkurat fått i gave.
Den boka er alt for fin til å ta med seg ut på tur! Den skal jeg kose meg med og lese utover høsten her hjemme! I stedet leste jeg som vanlig Mikkjel Fønhus. Jeg leste ut “Mannslagerhola”, og begynte på “Fra skogsdjup til isbre”. Der skriver han :
Gyri Seltten slo av seg skinnfellen, la beina over kanten av brisken, fikk fatt i stakken, dro den fort på seg; det kjentes grøssent å stå opp; det lidde nå også ut i de første dagene av september, så nettene var kalde her oppe i de høgtliggende skogåsene. Og gjennom den vide ljoren i taken kom nattelufta fritt ned i bua. Det fantes ingen vinduer, bare en glugg i veggen mot vest, en glugg med en grov tretapp i. Nå tok hun tappen ut. Og gjennom den firkantede åpningen så hun skogåsene vestom setra, men over åsen lenger inne, langt borte, kuvet det seg ut snaufjell, rundaktig over toppen; der var morgensola alt kommet, og toppen lyste så ilende kvit, for det var fakt nysnø der i går natt….
Kristin leser fremdeles Jojo Moyes, og jeg gleder meg til å låne den boka og lese den etterpå!
Vi hadde det veldig fint med hver vår bok. Men, som nevnt blåste det friskt, og når man legger seg ute i en furuskog faller det ned en kongle i ny og ne. Noen av dem traff taket på gapahuken, og jeg kan si med hånden på hva som helst at det er litt teit med to voktende aussier i campen! Det hjalp ikke nevneverdig at det på et tidspunkt faktisk var en mann som rundet hjørnet… jeg så bare et bein, og det bekrefter jo bare at det ikke var Even Beinlaus som kom! Han ble borte på et blunk! Linus tok på seg ansvaret for å varsle på alt, og ikke minst ikkeno etter det. Sorry stemte i, mens en viss lapphund var helt uskyldig!
Gemyttene roet seg helt etterhvert, så da ble det mulig å sove! Jeg hadde tatt med meg den gamle soveposen min fordi det ikke var meldt mindre enn 13 varmegrader i løpet av natten, og jeg gikk igjen for shorts og t-skjorte! Det var mer enn varmt nok for meg! Men, Kristin lå med ull over, under, foran og bak i den nye soveposen som holder ned til 18 minus….og begge hadde det fint!
Jeg må berømme YR for å være punktlige i dag. Det skulle begynne å regne kl 0600….. det begynte 0558! Det var koselig å ligge å høre på regnet et liten stund …. helt til vi innså at tjærepappen i taket på den gapahuken på ingen måte er tett. Og nei, vi rakk ikke å pakke sammen før alt var vått! Samma det! Vi er trygt i hus og har hengt utstyret til tørk!
Takk for nok en fin tur, og takk for at du blir med, Kristin!
Det er for meg en smal sak å ta bilder av dem, faktisk! Men, jeg har jo lagt ned litt arbeid i å få det så enkelt! Alle som kjenner meg vet at jeg er i overkant glad i å ta bilder, men hvis kameraet snus, da stikker jeg! 🙂 Tenkte dette innlegget skal vise dere hva jeg mener med at det er enkelt!
Dette skal jeg få til mye bedre i en annen setting, men det viser hva jeg prøvde på! Og det kostet meg bare en halv kyllingpølse! 🙂
Det er faktisk slik at når hundene mine løper løse så hopper de opp på steiner og poserer helt frivillig, uten kommando. De var mye på tilbudssiden i Femundsmarka for å si det sånn! 🙂 For de som ikke vet det er det MYE stein i det landskapet! Her er et eksempel…
Det blåste bra den dagen! Det hender også at jeg arrangerer bildet, som dette jeg tok på Norefjell;
Leonbergerne mine var også dyktige posører. Dette er et av favorittbildene mine;
Det tok jeg på Retthellseter en fin vinterdag!
Det er morsomt å ta bilder i forskjellige miljøer også, med flere elementer innblandet, som dette…
Det bildet tok jeg på Sørsetra for et par år siden. Det er morsomt å ta bilder med flere hunder også, som for eksempel dette..
Her er det avbildet sammen med Thelma på Holleia i fjor!
Vi er nødt til å ha med et bilde til sammen med Sindy som har blitt veldig flink til å posere sammen med gutta!
Her er de i Vassfaret i sommer!
De posere gjerne alene også…
Her med kløv på Norefjell i sommer!
De har ikke noe imot å ha noe på hodet heller…
Eller å holde noe, det er jo ikke vanskelig siden de er gode apportører…
Som her på Gyrihaugen 17 mai i år!
Jeg avslutter dette innlegget med sommerens mest bedagelige positur! Bilde av Kristin og Sorry i hengekøya ved Øvre Kollsjø i sommer! Der måtte jeg til med en kommando! 🙂
Som tidligere nevnt får vi sponset hundemat fra Lady & Landstryker’n i Industrigata i Hønefoss. I dag var Linus med inn, og da ble det shoppet mer han synes vi trengte!
Slike kjeks får hundene mine hver kveld. De er harde og tygge, og jeg er overbevist om at det er bra for tennene. Ga de til leonbergerne mine også, og de hadde aldri problemer med tennene. Derfor sverger vi til de!
Linus ville ha en pose med grisehaler også! 🙂 Det er bare lørdagskos her i huset!
Linus var ikke SÅ ivrig da det ble snakk om shampo! Ha ha! Denne har jeg også benyttet i mange år, og jeg er helt avhengig av den! Den er spesielt fin å ha i vinterhalvåret da hundene ikke bader ute og holder seg rene. Denne sprayer jeg på, børster inn og så lukter de godt og er mye renere! Den kan ikke erstatte et ordentlig bad, men til hverdagsbruk er den super!
Linus var raus nok til å ta med litt ny og spennende mat til kattene våre også! Den er allerede prøvesmakt og mer enn godkjent!
Forøvrig var damene i butikken veldig opptatte med å pakke ut masse nye varer i dag! Det var vanskelig å løsrive seg uten å gå berserk og handle en hel masse nytt og fancy! Bra jeg hadde med Linus som bare var opptatt av godsaker han kunne spise!
Takk for maten, https://www.facebook.com/landstrykern/
For et år siden ble jeg invitert til å trene med Norske Redningshunder, Ringerike og Modum lag. Jeg møtte en herlig, imøtekommende og inkluderende gjeng, og ble med og trente et par ganger i uka!
Denne treningsformen heter rundering, og klippet fra Wikipedia beskrives det som følger :
Rundering er en søksøvelse som går ut på at hunden skal finne mennesker som ligger skjult i terrenget. Rundering er en selvstendig gren, men kan også inngå som ett av flere elementer i andre grener, f.eks i brukshundsport. Rundering inngår dessuten som et viktig element for en militær patruljehund, patrulsjehund hos politiet og redningshunder. Denne formen for hundesport er dessuten gjerne svært populær for hundene selv.
I rundering må hunden bruke luktesansen både på spor og overvær for å finne eventuelle mennesker (figuranter). Når hunden finner et menneske (figurant) skal den halse eller via bringkobbel fortelle sin hundefører at den har funnet en person. Eventuelle gjenstander eller effekter skal varsles på samme måte, og eventuelt apporteres om hundefører ber om det
Sorry hadde aldri rundert tidligere, men som vanlig tok han nye ting på strak arm! Hvor mye han liker det synes vel strengt tatt på bildet! Jeg velger å tro at han kunne blitt en veldig god redningshund! Men, igjen var det mine fysiske utfordringer som satt en stopper for noe jeg har lyst til å gjøre. Jeg er rett og slett ikke frisk nok til å utdanne en redningshund, det er et krevende løp. Det innså jeg tidlig, men allikevel er vi velkomne til å trene sammen med denne fine gjengen! Takk skal dere ha!!
I går møtte vi opp for første gang siden tidlig i mai. Vi har hatt sommerferie i varmen, vi! Her planlegges gårsdagens trening!
Idun og Alawa fikk gave av Tilla og Kristian fordi de i helgen ble godkjent ekvipasje i NRH! Gratulerer igjen, Idun!! Dere er kjempeflinke! Gleder meg til å høre om aksjonene deres!
Pepsi (fantastisk navn!!) måtte også være med å planlegge litt!
Sorry var førstemann ut i går, og han synes ikke det var noe mindre moro enn forrige gang! Han har blitt litt rampete etter at vi sluttet å trene lydighet, så kjekkasen fikk litt kjeft 🙂 Men han koste seg og hadde det moro ute hos figurantene som gir så mye av seg selv at det er en fryd å høre fra midtlinja!
Wenche er akkurat like glad i å bli tatt bilder av som meg! Ha ha!
Det dukket jammen opp fristelser ute i skogen også! Hardt å motstå den der, altså! Håper ingen så at jeg sikla! Ha ha!
Idun og Alawa er klare…
.. og det var jeg også, som figurant!
Tusen takk for en fin treningskveld, og at vi får lov til å være med! Kanskje vi stikker innom dere en gang igjen snart!
Det er kanskje spesielt, og helt sikkert uaktuelt for andre, men jeg har altså valgt å dele at jeg slanker meg. For omverdenen kan det ikke komme som et stort sjokk, med tanke på hvor mye jeg veier – det er jo innlysende at det er et behov!
Når man er overvektig føler man det ofte på kroppen, som det ironisk nok heter. Jeg sikter til folks nedlatende holdninger. Jeg har ofte følt meg mindre verdt, fordi jeg er overvektig. Hva er det for noe sprøyt? Skal jeg tenke det om folk som er i overkant magre? Nei, det er nok mer respektert, på en måte!
Jeg er ikke spesielt smart, men jeg er ikke så lite intelligent at jeg ikke skjønner regnestykket. Man må forbrenne mer, eller like mye som inntaket tilsvarer for å holde vekta. Men, i en situasjon der sykdom drastisk forhindrer mengden du klarer å forbrenne, da er det ikke så lett lenger. Det er heller ikke så lett å bryte onde sirkler man befinner seg i av mange forskjellige årsaker. Årsaker jeg ikke har tenkt å skrive om. Det får holde at jeg blafrer med det som er opplagt for omverdenen!
Jeg har bestemt meg for å veie meg hver mandag. Jeg har også tenkt å kunngjøre hvor mye jeg går ned fra uke til uke, og det er bare for at jeg føler at jeg forplikter meg, at jeg ikke er fullt så alene om prosjektet som jeg faktisk er!
Dagens tall er minus 3.8 kilo fra oppstart forrige mandag, og det er jeg veldig fornøyd med! Det inspirerer også til videre satsing!
Jeg er utrolig privilegert! Bare noen dager etter at jeg kom hjem fra en fantastisk tur på Hardangervidda får jeg tilbud om å bli med Hedda til Hafjell! Det takket jeg selvfølgelig ja til!
Vi reiste hjemmefra klokken 16 på fredag, og underveis planla vi menyen. Jeg er vanligvis veldig vanskelig i matveien, selv om det ikke ser slik ut. Nå, når jeg slanker meg, i offentlighetens lys, er jeg om mulig enda vanskeligere! Hedda er alltid forståelsesfull, så hun ble selvfølgelig med på å handle inn mat jeg kunne spise med relativ god samvittighet! Konklusjonen er at vi lyktes på matfronten!
Etter at vi kom frem til den fantastisk fine, nye hytta – med utedassen inne… jeg lovet av en eller annen grunn Hedda å skrive det i bloggen, må vise dere et bilde før jeg går videre…
Jo, etter at vi kom frem laget vi mat og hadde noe godt i glasset! Etterpå satt vi ute, trollbundet av flammene i bordpanna. lenge og vel!
Kvelden ble til natt, og vi var fremdeles våkne, på en måte! Her kan det se ut som jeg burde vært i seng, fått en anelse for mye, eller bare er fornøyd med å ha løst et eller annet verdensproblem…..
Kom ikke å si at jeg ikke byr på meg selv! Ha ha!
Vel, natten ble til morgen, og etter frokost gikk vi ut på tur! Det er et veldig fint område, men mange fine stier. Det er bare litt vanskelig å finne rett vei til stien. Vi bomma! Det kommer ikke frem av bildet hvor våte skoene våre var!
Vi lot ikke det hindre oss… så vi gikk videre!
Hedda og Frida viste vei på det vakre Øyerfjellet!
Vi gikk på en sykkelsti som var merket som treningsløype for Birken. For landsens hunder som mine blei det reine ferdselsprøva! Og nei, de besto ikke alle prøvelsene med glans!
Ved Nedre Moksjø tok vi en rast!
I sekken hadde vertinna intet mindre enn to øl!
På disse flaskene som det som følger : “No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg” Slik starter Aasmund Olavsson Vinsje sin hyllest til Rondane! Selv om vi befant oss lenger sør i landet kunne vi allikevel ta en skål og beundre de ordene!
Vi gikk videre på vår vei, og som du ser har høstfargene begynt å bite seg fast i fjellet!
Her har vi kommet til Hornsetervegen, og her snudde vi og gikk tilbake mot Mosetertoppen!
Blide var vi selvfølgelig også!
Jeg må jo gjøre rede for det jeg i løpet av uka har sagt om at denne bloggen min forplikter i forhold til denne helgens #nattinaturen, Jeg fant ut at når alle andre sover ute, da kan jeg sove inne! Jeg er faktisk ikke sær nok til å legge meg utenfor hytta til Hedda. når denne sto inne og ventet på meg…
Det var den beste puta, den beste dyne, og den aller beste senga jeg noensinne har ligget i! Så, nei – jeg angrer på INGEN måte på at jeg droppet #nattinaturen denne helgen!
Hvordan skal vi oppsummere lørdag kveld da, Hedda?
Sånn, omtrent? Ha ha!! Bildet lyver faktisk! Jeg nektet å drikke rødvin! Men, jeg drakk mye annet rart… og den med rareste navnet het Grågg…. jeg kan ikke forklare hva det var! Ha ha!
I dag våknet vi opp til nok en fantastisk dag på fjellet, og etter frokost gikk vi ut på tur.
Vi gikk først til Utsikten, og FOR en utsikt, altså! Fantastisk vakkert!! Så sa Hedda at vi skulle gå et sted som hun uttalt Skavværn, der det gikk an å kjøpe seg en forfriskning. Jeg som til de grader er fra landet så for meg noe ala Sørsetra, eller noe i den dur….
HER er Skaveln!
Jeg lot meg OVERHODE ikke friste av anretninger som disse! Ellers takk, altså! Ha ha!
Hverken bikkjene eller jeg gjorde oss så godt i den settingen. Vi vil heller gjøre ting vi tror vi kan…
,,,, og som vanlig innebærer det å plante gutta på en eller annen slags høyde for å ta bilde av dem!
Dette er resultatet av det lille prosjektet!
En liten kuriositet fra Heddas hyttebok som hun mente passet meg….
En STOR og hjertelig takk til deg, Hedda! For å be oss med, for å la de hårete gutta komme inn i din nye, flotte hytte! (Det var så hårete at støvsugeren røyk, faktisk!) For å dele, og for å lytte! For å være så sporty! For å være i så godt humør! Du er en av de ALLER rauseste og flotte menneskene jeg kjenner! TUSEN TAKK!!!!!
Jeg avslutter med en klem fra Linus til Frida, og sier takk for turen på deres vegne også!
Dette prosjektet mitt med netter i naturen fortjener et tilbakeblikk til sin spede start, 10 april!
Vi vasset i snø ned ti l Tangen, og rakk akkurat solnedgangen! Det var stjerneklart og kuldegrader… og jeg var utstyrt med et liggeunderlag fra forrige århundre, og en sovepose som på ingen måte matchet forholdene!
Jeg skrev følgende :
Jeg har store ambisjoner for den kommende friluftsesongen.
Målet er å tilbringe netter ute, fordi både kropp, og ikke minst sjel, kunne trengt en god dose balsam!
Vi tilbringer den første natten ute på Tangen. Et sted mange Holeværinger setter pris på!
Blir spennende å se om prosjektet ender i symbiose med naturen, eller hjemme på Svanemadrassen med fjernkontrollen i hånda og halen mellom beina!!
Wish me luck!
Oppsummeringen min etter den natten lød som følger :
Nå er jeg hjemme igjen, og har nye erfaringer!
1. Når du hører noen si “nå kommer våren”…. vent til den faktisk HAR kommet før du begir deg ut på slike utflukter!
2. Sjekk at glidelåsen på soveposen funker FØR du skal legge deg ute!
3. Det er trolig ikke nødvendig å breie over hverken Lapphunder eller Aussier med den nevnte soveposen. Da oppstår nemlig kondens, og posen blir våt!
4. Gjeterhunder bjeffer på den minste lille ting under åpen himmel!
5. Det er forskjell på å sove ute, og å være ute!
6. Være glad for at du hadde omdreininger nok til å putte et par tørre ullsokker i sekken.
7. Vær mindre glad for at du ikke tok med et helt tørt sett! Jeg har mye å lære av Halldis Gruer!
8. De nye, våte og helt frosne Alfa-støvlene dine er faktisk varme etter noen minutters gange! Et STORT pluss!
9. Er glad jeg akkurat har startet en antibiotikakur, da får jeg kanskje ikke lungebetennelse!
10. Om jeg er klar for nye prosjekter? JA!
Nå, etter 56 netter ute må jeg kunne kalle prosjektet vellykket! Jeg er mange erfaringer rikere, og for ikke å snakke om alt jeg har opplevd som naturen har hatt å by på! Helt fantastisk!
Påfølgende dag gikk vi forøvrig til Kongens utsikt. Alltid flott å komme dit!
For det første dro vi til nytt sted. Jeg har fått gode tips fra en lommekjent mann fra Jevnaker, og kjørte retning Halvorsbøle på Vestsidevegen, Der tok jeg av, og fortsatte oppover i områdene til Gran allmenning. Jeg har vært der oppe for ikke så lenge siden. Da var jeg ved Borstuvannet, og måtte reise hjem fordi det begynte å regne. Denne gangen var jeg bedre forberedt med tarp i bagasjen!
Fra veien oppover får man veldig god utsikt over Randsfjorden!
Vi, som i Kristin og jeg, bestemte oss for å kjøre inn til Buvatn for å se først. Der fikk Sindy og Sorry tatt seg et bad!
Det var veldig fint der, men hele strandsonen så langt jeg kunne se på vår side av vannet var tilknyttet hytter. Det er sikkert lov å campe der allikevel, men jeg er ikke spesielt begeistret for å gjøre det. Derfor bestemte vi oss for å kjøre tilbake til Flåtjern for å se hvordan det så ut der.
Vi møtte på gjengrodde stier…eller, veier! Men, fant oss en fin plass vi valgte å legge oss ved!
Jeg var tilbake i sommerantrekket mitt…
… det er jo fremdeles en sommermåned! Det mener såvisst Kristin også, hun var ikke snauere enn at hun tok seg et bad!
Hun er mye tøffere enn meg! Hun måtte innrømme at det var litt kaldere enn sist gang hun badet, men mente det var 16.- 17 grader i vannet! Veldig sporty!
Etterpå gikk vi en tur bort til Flåtjernshytta, og der poserte denne kvartetten gladelig!
Det blei på ingen måte seint før vi klargjorde sengen for natten! Vi har begge gått til innkjøp av nye soveposer. Nå skal vi holde varmen!
Skulle ønske jeg hadde bestilt den noen dager tidligere så jeg hadde hatt den med meg på Hardangervidda, Men, akk! Det gikk jo fint uten! Mens vi rigget soveplassene nøt Sindy utsikten over Flåtjern..
Senga så jo fælt så innbydende ut!
Det ble så kjølig at vi valgte å innta horisontalen for å lese tidlig. Kristin leser Jojo Moyes, og jeg begynte på en ny roman av Mikkjel Fønhus…
Kristin hadde som vanlig ull under, over og overalt ellers…
… og var som alltid i godt humør og er veldig sporty som blir med oss så ofte på tur! Takk for nok en fin en!
Avslutningsvis kan jeg rapportere at vi på turen oppover så to røy – eller to røyer? Tja! På kvelden og utover natten ble vi underholdt av en bjeffende rev. Fascinerende lyder som jeg ikke har hørt noen av de foregående nettene jeg har tilbragt ute!
Det var det om natt 56 ute på nytt sted, med ny sovepose, ny bok og nye lyder!
For ikke å snakke om de fine folka jeg var sammen med…
Fin tur å se tilbake på!
Her i huset har alle ligget til lading i dag!
Disse endringen jeg nevnte handler om å bryte en av mine onde sirkler. Kanskje det er lettere å holde seg til prosjektet hvis man kringkaster det? Tja, det vil tiden vise! Jeg skal ihverfall gjøre et tappert forsøk på å endre matinntaket og gå ned i vekt. Jeg har gjort det før, jeg – det er ikke sånn at jeg ikke vet hvordan! Så, vi får se nå da….!
Jeg er så heldig at jeg ble invitert med på fjelltur! Jeg har ikke vært på Hardangervidda siden jeg gikk på ungdomsskolen, og det er dessverre en god stund siden nå! Jeg gledet meg derimot som ungen jeg var ved forrige korsvei, og hadde pakket klart i god tid før avreise!
Jeg plukket opp Jane på Noresund, og så satte vi kursen! Mitt første møte med Hardangervidda på denne turen var Tuva turisthytte.
En fin hytte med veldig hyggelig betjening! Jeg kjøpte meg heldigvis en buff, og så tenkte jeg det var lurt å ha et lite søtt kompass! Selvom jeg ikke er skrsåsikker på hvordan jeg bruker det! Ha ha! Men, det hadde vært fint å si at jeg hadde et hvis det skulle oppstå en krise av noe slag! 🙂
Så godt forberedt var det bare å beine avgårde! Enda godt jeg var i følge med folk som var kjent, jeg kunne havnet hvor som helst… og det var et rikt utvalg!
Sorry og Linus ble utstyrt med kløv. De måtte bære maten sin, godbiter og noe småtteri for meg.
Sindy fikk slippe å bære, men hun måtte være los over noen elver små! Merkelig nok datt ingen uti!
Foran i følget gikk Tom og Jørn. Sistnevnte kom i ens ærend for å bære inn en sekk med ved til oss! Tusen hjertelig takk for det! Utrolig sporty og snilt!
Vi i baktroppen gikk i langt mere moderat tempo! Jeg måtte jo ta bilde av enhver himmelretning absolutt hele tiden! Det var jo perfekt fotovær! Den sure, kalde vinden synes ikke, men jeg skal hilse å si jeg var glad for at shortsen blei igjen hjemme! Jeg hadde sett ut som en kronidiot hvis jeg hadde dukket opp i den. Ille nok at jeg sto der med joggesko på beina, helt til Tom kommenterte at det kunne være litt vått underveis….. Skulle tro jeg aldri har vært utenfor døra! Ha ha! Vel….vi gikk videre på livets landevei, som denne stien nesten er like bred som….
Vel fremme i campen ble gapahuken satt opp på en blunk, og Tom var raskt i gang med å kokkelere!
Det var ikke småtteri som kom ut av sekken til den mannen! Kokekar, primus, steikepanne, bestikk – og, veldig mye mat! Og da snakker jeg ikke om lettvin Real turmat på pose, altså!
Det første han serverte var egg og bacon med alskens godbiter oppi. Jeg er ekstremt sær, og spiser egentlig ikke noe av det…. men, jeg smakte på bacon!Og mens vi nå snakker om ting jeg ikke pleier å gjøre, så er dette laaaaaangt utenfor normalen…
Det er ikke bare kaffe! Det er whisky oppi! Og ja takk, to kopper til meg! Skal si jeg utfordret en hel haug med smaksløker!
Etter alle disse utskeielsene var det godt å krabbe inn i den svære lavoen som Tom hadde bært med seg til oss.
Jeg hadde vært svær i kjeften og sagt at jeg kunne ligge utenfor lavoen hvis det ikke skulle komme nedbør. Jeg sa også på et tidspunkt at jeg kunne ligge i gapahuken….. merkelig rart at jeg ikke har lært noe de første 53 nettene jeg har ligget ute dette året… I så kald vind i så lav temperatur i en så dårlig sovepose er jo helt talentløst! Igjen var det andre som var klokere enn meg i dette følget, så jeg havnet innendørs! Og TAKK for det! Det var jo mer enn kaldt nok det!
Lørdag morgen var det godt å våkne og se det fine været gjennom åpningen…
Bikkjene hadde sovet godt på reinsdyrskinn og godt inntil oss, så de var fulladet og klar for nye eventyr!
Etter frokost gikk Jane og jeg retning Rundnuten, som ligger på ca1250 moh.
Igjen da var det noen som var bedre forberedt enn meg og hadde med kart over området.
Selvom det fremdeles blåste friskt hadde vinden løyet betraktelig, så vi koste oss en god stund oppe på toppen!
Artig å ta bilder av en så fotogen gjeng! Jeg gikk til slutt også med på å sette godsiden til….
Hadde det fint der med utsikt over Skjerja! Men, ned måtte vi jo igjen…..
Nede i campen hadde Tom kastet ut en dupp med mark uti. Sånn ellers tok han livet med ro….
En god fjellmann hviler når han kan! Og det må jeg si, at jeg setter STOR pris på å få være med han på tur! Han har frekventert Hardangervidda siden 1986 og er utrolig kunnskapsrik! Heldigvis delte han mange historier, ikke bare om Hardangervidda, men også Femund, Troms og Finnmark! Jeg var lutter øre og koste meg med fortellingene! I tillegg til å være en erfaren fjellmann er han en grådig fin fyr! En gentleman! Han bar, ikke bare sitt, men også litt av mitt! Han hjalp oss over elvene, han utstyrte meg med staver, han fyra bål, han lage mat, og han svarte villig vekk på alle mine spørsmål! Ikke nok med det, han er jo så godt kjent i våre trakter her hjemme at jeg allerede vet om et par steder jeg kan besøke! Takk, Tom!
Til lunsj serverte han betasuppe! Det var veldig godt!
Alle tok livet med knusende ro, og bare nøt å være akkurat der, akkurat da, tror jeg! Linus kan kunsten å hvile på tur….
På ettermiddagen ville Tom og Jane gå til Ivar på Skjerja med avisen! Undertegnede måtte dessverre melde pass og ta et hvileskjær med noe smertestillende. Linus, Sindy og jeg ble utnevnt til midlertidige leirsjefer, mens Sorry ble med på tur!
Wikipedia opplyser at Skjerja er et vann på Hardangervidda, sør i Hol kommune i Buskerud. Utløpet er mot vest gjennom Skamåne til Grønevatne. Andre nettsteder beskriver det som Hardangerviddas perle, og det skrives mye om store fiskefangster. Senest dagen før vi kom skal det ha blitt tatt en ørret på 4.2 kilo i garn. Tom fortalte meg at en tredjedel av vannet er satt av til stangfiske, mens resten av fisket foregår fra båt. som forøvrig kan leies for to timer av gangen.
Vel fremme på Skjerja hos Ivar målte de ut K faktoren på fisken for tiden….
Lengde og vekt brukes til å regne ut fiskens kondisjon, K faktor. Målet fra snutespissen til halefinnens bakkant, og vekten målt til nærmeste gram brukes i regnestykket – som jeg ikke er i stand til å gjengi! Men, denne Ivar som heter Sygnaberg til etternavn kan jeg fortelle om! Han har vært oppsynsmann på Skjerja i bortimot 30 år, og befinner seg der hver sommer fra veien åpner rundt St.Hans til rypejegerne tar over hytta fra 10. september. Der selger han fiskekort, og har generelt oppsyn med vannet. Han skjøtter båtutleie, og utleie av sengeplasser på hytta, i tillegg til å betjene vakttelefonen som er betjent fra 17 til 18. Alt dette har han gjort på rein dugnad i alle år, og er æresmedlem i Geilo jeger og fiskeforening. Selv om helsa skranter går han inn – hvert år!
Det er ingen tvil om at Sorry koste seg på tur!
Hvorfor noen har gitt hytta si navnet Hallo vet jeg dessverre ingenting om!
Da hele turfølget var samlet i campen igjen var det duket for middag, Undertegnede hadde krabbet ned i posen og kost seg litt med å lese Mikkjel Fønhus, og måtte mobilisere en god dose folkeskikk for å gå ut igjen i kulda! Ha ha! På reinsdyrskinn i gapahuken ved bålet var det ikke noe problem!
Igjen briljerte Tom og serverte intet mindre enn entrecote med tilbehør til middag!
Tusen takk for maten!
Det var jo fullmåne, og det hersket ingen tvil om at det kom til å bli frostnatt….
Å ta bildet av den flotte månen med et mobilkamera er jo nesten dårlig gjort, men jeg får tro at stemningen kan formidles allikevel!
Det ble tidlig kveld for alle! Det var nok lurest å krabbe ned i soveposen med alt tilgjengelig ulltøy på! Ryktene vil ha det til at jeg sovnet veldig fort, det kan vel ha rot i virkeligheten!
Det ble en rolig morgen for alle, og mye kos for noen! Jeg hørte Tom si noe om at hun ligger så stille og gir ikke mye lyd fra seg. Jeg rakk å tenke at det var fint, men det var ikke meg han mente – det var Sindy! Ha ha ha! Jeg, derimot, ble omtalt som både moped og motorsag! Enda godt han ikke sa motorsykkel og skogsmaskin! Ha ha!
Igjen sto det sikringskost på frokostmenyen, og kaffen ble traktet på en svartkjele med respekt for seg selv! Den har vært på mange fine turer, den!
Etter frokost måtte man jo kose seg litt….
…. og leke litt….
Etterpå var det bare å innse at vi måtte begynne å pakke! Jeg tjuvstartet og tok noen bilder oppe i lia. Måtte jo ha et fint bilde av Sindy, siden vi var så heldige å få låne henne med oss på tur!
Sorry poserte også villig vekk…
Linus speidet etter de andre…
… men, de valgte en litt annen trase! Vi traff på dem igjen før vi var tilbake på Tuva!
Hvis noen lurer på hvor fornøyde vi er med turen så tror jeg dette bildet av Sorry illustrerer det…
Vi har kost oss veldig! Tusen hjertelig takk for at jeg og alle hundene fikk være med dere på tur, selvom jeg er litt krøpling og treig! Da gjenstår bare veien hjem, og med en slik opplevelse i bagasjen gikk den lekende lett!
