21.09.2018

I går skulle vi, som i Kristin og jeg, til en gapahuk i Harehaugveien i Haugsbygd. Jeg har fått kart og bilder av Åse, så jeg trodde det skulle bli en smal sak å finne den….. vi fant den altså ikke! Vi fant ikke noe som liknet en gang…. så, beklager Åse – neste gang må du leie oss frem siden vi er så klønete! 🙂

En blid gjeng da, om ikke annet! 🙂

Vi bestemte oss for å kjøre opp til Knestang fordi Kristin hadde fått veiforklaring til en annen gapahuk, Den fant vi selvfølgelig heller ikke! Den eneste gapahuken vi så befant seg inne på beite til kuene som gikk rundt der…. DET var uaktuelt, det! 

Litt slukøret og skuffet over egne evner til å finne noe som helst bestemte vi oss til å kjøre til Kleiva! Ved den gamle hoppbakken der står det en fin gapahuk som vi ikke har vært ved enda. På tur dit sjekket vi også den svære lavvoen som tilhører Kleivstua ved Dronningens Utsikt – den var lukket og låst! I tillegg gikk vi bort til ei hytte som vi i beste fall sjeldent har sett folk ved; Fredbo. Der er det tatt grep, og hytta blir pusset opp. Da er det selvfølgelig uaktuelt og legge seg der. Hadde vært annerledes hvis den aldri var i bruk. 

Vi selet på og gikk avgårde mot gapahuken! Jeg trodde ikke mine egne øyne da vi rundet hjørnet og så folk der! Jeg har ALDRI tidligere sett noen aktivitet der, og jeg er ganske mye på Kleiva og innover på Krokskogen! De gode rådene begynte å bli dyre fordi det begynte å mørkne. Klokka var allerede 1900! Og da fikk jeg en fiks ide – en ide jeg har hatt tidligere i dette prosjektet også – og jeg husker det som kaldt og vindfullt! Det synes jeg tydeligvis ikke var så nøye siden jeg foreslo det igjen…. Forslaget var å ligge oppe ved hanggliderrampa. Kristin  er jo så sporty at hun aldri sier nei til noe! 

Vi rakk ikke så mye mer enn å komme oss opp dit før sola gikk ned!

Til mitt forsvar hadde jeg sett for meg en natt i en lun krok inne i en gapahuk, så jeg var litt tynnkledd – for å si det litt mildt. Jeg har så smått begynt å prøve klær som ikke har passet på en stund, og da jeg fant ei minst 15 år gammel fleecejakke jeg en gang i tiden fikk på Ringerike sykehus som passet dro jeg selvfølgelig hjemmefra med den på! Hva jeg hadde under? Ei sånn teknisk t-skjorte…. Det var jo så varmt, ihvertfall på tirsdag da jeg gikk og hentet bilen min på verksted! Vel, det var ikke så varmt i går kveld! 

Jeg ville ikke ha det for varmt om natten, så jeg hadde med meg sommersoveposen min, ikke den nye fine som skal tåle så mye mer. Jeg var jo kald allerede før jeg la meg, og da er det virkelig ikke lett å få varmen med det utstyret, 

Kristin var mye lurere! Godt kledd i ny sovepose koste hun seg med boken sin 🙂

Jeg gjorde et tappert forsøk på å lese litt Mikkjel Fønhus, men ga opp etter 10 sider, jeg var så kald på henda at det ikke funket. Jeg fikk omsider nok en fiks ide da jeg fant et par ullsokker i sekken…

Jeg tok sokkene på hendene! Det var det eneste lure jeg gjorde i hele går! 🙂

Alle som bor på Østlandet vet vel at det blåste friskt i går kveld og natt… og jeg kan skrive under på det, altså! Det var BARE fordi jeg er så inn i granskauen sta at vi blei der. Jeg er vant til at smerte og ubehag er med i bildet når jeg skal yte noe, så sånn sett var jeg forberedt! Det var helt grusomt, men jeg beit meg fast for å få dette til å telle som natt nummer 57! 🙂 

Klokken 0248 begynte det å regne, så da pakket vi sammen så fort vi kunne! Da hadde vi vært der i 8 timer, og da teller det i regnskapet! 

Det var helt fantastisk å komme hjem og inn i varmen 0330! 

Nå er målet å være ute 60 netter totalt…. det betyr tre til. Må innrømme at motivasjonen for å få til det er på et lavmål i dag, men det snur sikkert når været blir bedre!

Med denne fine gjengen her er det ikke vanskelig å finne motivasjon! 

18.09.2018

Reklame | www.landstrykern.no

Jeg har laget en oversikt over hva som er bakgrunnen for at jeg startet denne bloggen, fra oppstart i april til dags dato! 

Jeg har ligget tre netter i gapahuk, og to netter i lavo…

En av nettene i gapahuk var her på Røssholmstranda i april sammen med Kristin. Det sier seg vel selv hvor kaldt det var med tanke på at bildet er tatt ute på isen 🙂 

Jeg har ligget hele 38 netter under åpen himmel! Det kan jeg takke den varme, tørre sommeren for! 

En av nettene tilbragte vi her, ved Søndre Vælsvann. 

Jeg har tilbragt 13 netter i ferdig oppsatte gapahuker, eller hatt annet tak over hodet…. 

Som her, i Ringnesmarka! 

Jeg har badet i Søndre Vælsvann, i Øvre Kollsjø, i Damtjern, i Søndre Semmentjern og i Setertjern… 

Men den som badet mest er Kristin! 

Jeg har ligget ved tre av hyttene til turistforeningen; Hovinkoia, Fønhuskoia …. 

…og her ved Buvasskoia! Kristin har vært med oss hele 10 netter, og det setter vi umåtelig stor pris på! 

Jeg har hatt mange møter med skogens dyr, og dette er et av de eneste som er dokumentert… 

Ormefrøkna fra Vassfaret!

Vi har hatt selskap av flere på tur… 

Som for eksempel Jane, som vi har vært sammen med på Norefjell og Hardangervidda! 

Vi er så heldige at vi har fått en sponsor; Lady og Landstrykern i Hønefoss!

Alltid stas å stikke innom hos dem i butikken!

Jeg har fått så mange flotte turforslag fra engasjerte folk, og derfor har jeg kommet meg til steder jeg ikke engang har hørt om…

Som for eksempel Øvre Kollsjø, som har blitt en av mine absolutte favoritter! 

Vi har vært høyt og lavt… 

En av nettene i høyden var på Gyrihaugen, natt til 17 mai…. 

…eller her, på Sauvallnatten på Norefjell! 

Jeg har så mye å være glad for og å sette pris på! Opplevelser jeg aldri ville vært foruten, uansett hvor kaldt eller varmt det har vært, hvor mye det har blåst eller hvor mye det har regna!

Status er 56 netter ute! Og nei, jeg har ikke gitt opp prosjektet enda! Bare jeg får bilen tilbake fra verksted bærer det avgårde igjen! Det gleder vi oss til! 🙂

 

 

 

17.09.2018

Jeg var litt skeptisk til å gå på vekta i dag etter utskeielser på hytteturen i helgen. Men, det var ikke så mye å være redd for, jeg har gått ned nye 2.5 kilo! Det blir totalt 8.3 kilo hittil! Satser på å nå 10 om en uke da, kanskje…. 🙂 Det er selvfølgelig motiverende når det synes – på vekta, om ikke annet! Det er jo bare en av dråpene i havet som er borte, hittil! 🙂

Jeg har fått mange gode forslag om hva jeg skal og, eller ikke bør spise – takk for alle! Dette er metoden min : 

Haha!

Det er veldig frustrerende at jeg ikke er i form til å forbrenne så mye som jeg ønsker, det gjør det ikke akkurat lettere å gå ned…

Jeg får det ikke til, uansett hvor mye klokka er! 

Ny uke, nye muligheter! Ha en fin en, alle sammen! 🙂

 

16.09.2018

Igjen må jeg begynne med å si at jeg er utrolig privilegert! For 4 uker siden var jeg på Hardangervidda, for to uker siden var jeg på Hafjell, og denne helgen har jeg vært i Valdres! Alt dette fordi jeg har gode venner som er så rause! Det er jo helt fantastisk! 

Denne helgen var det Hilde som inviterte med seg meg og bikkjene på hyttetur til Tisleidalen i Valdres. Hilde og jeg har vært gode venner i mange år. og periodevis vært mye sammen. Spesielt da vi var en del av det fantastiske miljøet vi hadde vi som jobbet på ambulansen og i akuttmottaket. Det var tider det! Veldig mye moro med en haug med fine folk! Vi måtte selvfølgelig mimre tilbake til de gode tidene. 

På fjellet har høstfargene tatt ordentlig tak! Dette bildet er tatt på Tisleivegen. Jeg tror det er Skogshorn i Hemsedal som er lengst til venstre på bildet… er det noen som vet? 

Vi kom opp fredag kveld, og innlosjerte oss før vi laget middag. Jeg som er på slankeren gledet meg vilt og hemningsløst til Taco! Gledet meg ikke uten grunn, det var kjempegodt! Vi blei sittende og skravle ut i de små timer, og var ikke i seng før nærmere 0300! Innen den tid hadde ihvertfall jeg inntatt mer enn nok forfriskninger! 🙂 

VI kom litt seint i gang på lørdagen, det er jo ikke noe rart når man rangler om natten! Vi turte ikke kjøre avgårde i bilen min, den har problemer med bremsene. Eller, det er vel egentlig jeg som har de problemene! 🙂 Derfor ble gutta invitert med på tur i RAV! 

Første stopp var i nærheten av Hermanstølen… 

Der var det en kjempefin, innhegnet seter, så der koste gutta seg og fikk rast litt rundt i full fart! 

Langs veien lå det noen sauer ved en gammel seterbygning. Sauene matchet fargene på veggen så bra at jeg hadde lyst til å ta bilde av det. Men, da jeg kom ned til gjerdet kom sauene bort til meg med en eneste gang. De ville ha kos, de! 

Og kos fikk de, selvfølgelig! 🙂 De hadde en type pels jeg ikke kan si jeg har sett på sau før, så jeg måtte spørre en som visste, og jeg fikk da greie på at de var av rasen Pelssau. Nytt for meg! 

Vi kjørte videre, og kom til en fin gammel støl, og eller seter? Hva er forskjellen, egentlig? Wikipedia gir meg nok en gang svaret på det jeg lurer på. En seter er et sesongdrevet anlegg for husdyrbruk i fjellet, en type bebyggelse som oppsto for å utnytte beitet i områder som ikke egnet seg til helårsbosetning. Setra tilhører en gård som vanligvis ligger lavere i landskapet der driftssesongen er lengre. En støl er en melkeplass i utmarka som ligger nær nok til gården til at budeia kunne gå frem og tilbake. Det var derfor ingen bygninger for melkestell på en slik støl, men det var vanlig at kyrne ble satt inn i et sommerfjøs om natta. Ofte lå dette sommerfjøset i gjerdet rundt innmarka. 

Med litt fantasi kan vel dette ha vært et slikt sommerfjøs?

Vi kjørte videre ned, og bestemte oss for å parkere ved bommen og gå inn til Pardisfjorden, som forøvrig henger sammen med Ølsjøen. De har mange spenstige navn på ting disse valdresingene! Hytta ligger inn denne veien…. 

Ikke rart jeg våkna med litt trang hjelm på lørdag! 🙂 

Dette er den omtalte Pardisfjorden, og Ølsjøen kan sees i bakgrunen. Det sto en fin gapahuk nede ved vannet der, da rykket det litt i uteliggerfoten min 🙂 

Vi forsatte ferden opp Tisleivegen. 

Tisleidalen er ei bygd og et lite dalføre rundt elva Tisleia i Nord Aurdal kommune i Oppland fylke. Dalen har retning fra øst til vest, og var tidligere vært et viktig stølsområde, men i dag er turisme den viktigste væringsveien. 

Vi havnet plutselig midt i en svær bøling med kuer som ble flyttet til et annet beite.

Her hadde vi kuer foran, bak og ved siden av. Det var bare å vente til de hadde gått dit de skulle, ingen vits i å prøve å kjøre forbi dem 🙂

Vi kom oss omsider videre, og ifølge kartet skulle vi komme til en elv på venstre side av veien, og for et skue!

Der sto jeg og savnet kameraet mitt, altså! Greit med mobilkamera, men med et ordentlig kamera kunne dette sett enda bedre ut! Det er forøvrig elven Flya, Alle svar på Google om denne elva handler om flueiske og fiskekort, så det er nok en populær elv. Det kan jeg skjønne når den er SÅ flott! 

Jeg måtte løsrive meg fra den, og vi kjørte videre retning Tisleifjorden. 

Det lå faktisk snø på toppene der borte i det fjerne! Tatt i samme retning som det jeg trodde var Skogshorn, så da er kanskje dette Hemesdalsfjella…. jeg vet dessverre ikke. 

Det var på tide å snu, og vi valgte den samme veien tilbake. Jeg hadde nemlig sett meg ut et par steder jeg kunne ta bilder av gutta. Det ene stedet er denne fine melkerampa, eller mjløkerampa som det sikkert heter der!

En morsom kuriositet langs veien, selv om den ikke står igjen fra gammelt av! 

Etter å ha lest en del romaner av Mikkjel Fønhus er det lettere å se for seg hvordan disse seterområdene var i drift for ikke så veldig mange år siden. Det er veldig fint å se at mye gammelt blir passet på og holdt i orden, og de er det jo flest av. 

Denne setra vi stoppet ved her er et trist eksempel på at det ikke tas vare på. Det kan selvfølgelig være mange gode grunner til hvorfor ikke. 

Med masse nye bilder på plass var det på tide og sette kursen tilbake mot hytta. Unner meg et siste bilde av de vakre høstfargene… 

…og et bilde til av Flya! 🙂

Dagen hadde gått den, og det var godt å komme inn og fyre i ovnen. Indisk mat sto på menyen, og det var veldig godt. Det ble ikke på langt nær så mange forfriskninger lørdag kveld 🙂

Her fikk jeg lurt med vertinna på et bilde av den fine hytta, som ser slik ut på utsiden…. 

TUSEN hjertelig takk for gjestfriheten og invitasjonen, Hilde! Vi kosa oss masse, alle tre, og blir gjerne med en annen gang!

 

13.09.2018

I disse dager i 2015 dro Unni, Mona, Hege og jeg på tur! Vi leide oss en hytte på Rondetunet fra torsdag til søndag. 

Unni og jeg hadde lyst til å gå fra Dørålseter til Mysuseter, men for å klare det måtte vi ha skyss til og fra  Hege og Mona stilte opp, og kjørte oss til Dørålseter som ligger i Folldal… 

Vi var ikke bare heldig med reisefølget, vi var utrolig heldig med været også! Unni, Vilje, Linus, Sorry og jeg begynte på de 36 kilometerne turen er. Det er altså så vakkert… 

Kameraet ble brukt flittig! 

Jeg presterte å sette avgårde med nye Dogwalkerstøvler… det gikk fint en stund det, altså! Men, så kom gnagsårene! Det er innmari dumt når vi er halvveis, og har 18 km igjen å gå. Vi traff ikke mye folk den dagen, bare noen som sanket sau, og en gjeng med blide vandrere. De stoppet for å hilse, og en av dem donerte et par gnagsårplastre til meg. Han nektet å ta i mot betaling for de, så jeg takket og takket alt jeg kunne! 

Vi gikk, og gikk… 

Vi hadde strengt tatt ikke studert typografien i det hele tatt. Jeg synes det så ut som det gikk en sti langs Rondevannet ut til Rondvassbu…. det gjør ikke det. I sommersesongen frakter en båt turister over vannet, men på denne tiden av året kjører den bare i helgene, og vi gikk en fredag. Det betydde at vi måtte bestige noe som heter Rondehalsen. De folkene vi snakket med sa noe om at vi snart kom til å møte veggen….. og i bunnen av det fjellet skjønte vi hva de mente med det. 

Det gikk bra en stund… men, så blei jeg dårlig. Det var der og da jeg fikk den første blodproppen i lunga. Unni, stakkar, visste ikke hva godt hun skulle gjøre for meg…. men, jeg er ikke så lett å hjelpe! 🙂 Jeg foreslo at hun kunne gå opp på toppen og vente der, men hun ville ikke gå fra meg. Takk skal du ha! Om jeg ville ringe etter hjelp??

I og med jeg var så nære kunne jeg vel strengt tatt ringt i det tilfellet, men neida! 

Jeg kom til hektene, og da måtte jeg jo ta bilder på toppen!

Vi kreket oss ned til Rondvassbu, og der møtte Hege og Mona oss! Vi hadde enda 5 km og gå til bilen, og det rakk vi før det blei mørkt – men, ikke med god margin! 

Bortsett ifra denne blodproppen var det en fantastisk tur!! Det er vel en sånn tur man opplever en gang i livet, fordi så mye må klaffe. Jeg er fremdeles takknemlig for at Mona og Hege gadd å kjøre i timesvis for at vi skulle kunne gå den turen. Takk til Unni også, som er det beste turfølget du kan få! 

Lørdagen tilbragte vi på Venabygdsfjellet. 

Været var ikke helt på vår side den dagen, men det var desto bedre å komme tilbake til hytta! 

Året etter var vi på tur i Femund sammen, men i fjor og i år har vi ikke fått til noe felles. Jeg stemmer for ny tur neste år!! 

Hvordan det gikk med blodproppen? Jo takk! Jeg fikk mange flere før jeg havnet på sykehuset i februar påfølgende år. Om jeg er evneveik? JA! 🙂

 

 

12.09.2018

Det er ikke alltid så lett å være kreativ, ihvertfall uten noe spesielt på timeplanen! I dag gikk jeg på Prestmoen med gutta. Jeg valgte å gå der fordi jeg skal til legen etterpå og ikke har så god tid i dag. Da er det jo genialt å gå en liten time der, det er et mekka for snusende hannhunder! Der er det folk som går tur og trener med hund så og si hver skapte dag Vi møtte koselige hundefolk i begge kategorier på dagens tur! 

Men, tilbake til mangelen på kreative evner! Jeg gikk og tenkte på det i dag…. hva kan jeg få ut av denne lille opplevelsen? Dette er jo ikke noe å skrive hjem om! 🙂 Da får jeg ta bilder i bruk, men det er vanskelig å finne motiver inne i skogen på Prestmoen. Jeg fikk en fiks ide på turen hjem! Ringerikes museum! Der må det være mulig å ta noen fine bilder. vel? Det synes sikkert alle i den skoleklassen som var der også… så da ble det uaktuelt. Men, nedenfor kirken er det en liten voll, og der…. 

Og nedenfor vollen står det et tre…. 

Det siste her ga meg størst glede! 

Så, det var det. Jeg er dessverre ikke mer kreativ enn som så uten kjøtt på beinet! 

 

 

www.facebook.com/landstrykern/

Jeg hadde ikke tenkt å reise på trening i går, jeg var jo tross alt der forrige mandag 🙂 Siden jeg bare er med fordi jeg synes det er gøy og hyggelig å være sammen med folkene, og ikke minst fordi gutta synes det er så gøy, vil jeg ikke ta opp tid for de som tross alt har, eller kommer til å få en redningshund en dag! Jeg hadde sjekket at det ikke var så mange som hadde sagt de kom på trening i går, og da Halldis sendte med en melding og spurte om jeg kom var jeg rask på avtrekkeren og ute i bilen på et blunk! 🙂

Linus var førstemann ut i går! Han er fast inventar når terrenget skal tråkkes før trening! 

Han synes det er stas å være med og fikk kos av alle sammen 🙂

Her planlegges treninga av de aller beste damene, fru Olsen og fru Gruer! De har lang fartstid, og har hver sin godkjente redningshund, frøken Fryd og vakre Ice! Jeg legger ved et bilde av Ice fra forrige trening. Han er den vakreste bordercollien jeg noen sinne har sett!

Han er ikke bare pen, han er utrolig dyktig også! 

I går var Sorry førstemann ut i løypa! På forrige trening tok vi noen lange skritt tilbake siden det var nesten et halvt år siden han runderte sist. Da kjørte vi en liten påvirkning på figurantene, og kun funn. I går startet vi uten påvirkning, og det gikk over all forventning. Vi ble enige om å kjøre funn, tom, funn… det vil si at han skulle finne figurant på det første og det tredje slaget, som det kalles. Han tok et fantastisk tomslag (sett med subjektive øyne) før han passerte rett ut på andre siden og fant figurant. Jeg var så stolt og fornøyd!! Vi skulle avslutte med et funn på motsatt side, og da blei det litt kål på slutten med tjuvstart på påvisningen, men det gir jeg blaffen i! Han gikk som ei kule! 🙂 Påvisning betyr forøvrig at han skal vise meg hvor han fant figuranten! 

Flinkeste gutten! 🙂

Da Sorry var ferdig var det min tur til å være figurant!

For uinnvidde kan jeg opplyse om at vi melder på radio når hunden har vært hos oss og hentet bittet så fører ikke skal være i tvil ved innkomst. 

Det er dessverre tiden for å finne hjortelusfluer igjen. Etter at Wenche fant en i går kamuflerte Halldis seg 🙂

Tviler på at hun hadde meg seg noen fluer hjem! 🙂

Idun og Alawa var neste ekvipasje!

Og Tilla var figurant! 

Jeg har dessverre ikke bilder av alle sammen! Det kan jo hende noen er glade for det, forsåvidt 🙂 

Takk for nok en hyggelig kveld i skogen på trening med dere! 

 

 

 

10.09.2018

Jeg har aldri likt å gå på vekta, jeg! Men, nå som jeg virkelig går inn for å gå ned er det jo ekstra spennende om det jeg gjør – eller kanskje, ikke gjør gir resultater! 

Dette er ikke en trylleformel….

Ha ha! Nei, men altså vi skulle vel tilbake til den derre vekta da! Jeg var våken rundt 07 og holdt på å stå opp for å veie meg da. Det er fordi jeg har hørt jo tidligere man veier seg, jo mindre veier man…. om det har rot i virkeligheten vet jeg ikke!

Jeg gikk på vekta nå, og jeg har gått ned akkurat 3 kilo siden forrige mandag! Og, det er jeg selvfølgelig fornøyd med. Det betyr at jeg totalt allerede har gått ned 6.8 kilo! Kan vel ikke annet enn si meg fornøyd med det etter to uker! 🙂

 

09.09.2018

Jeg kan av flere grunner ikke kalle mitt pelsstell for grooming! For det første, da jeg googlet det fant jeg ut at det også er kallenavnet på en seksuell forbrytelse. Jeg har bare hørt ordet omtalt i forbindelse med pelsstell av hund Og, la oss holde oss til det siste; jeg er på så veldig mange måter ikke flink nok til det! Det var enklere med leonbergere, de klarte jeg å klippe å stelle selv fordi det handlet om å ha pene poter og generelt fin pels før utstilling – og i hverdagen, selvfølgelig! Det er noe helt annet med disse aussiene altså! Det vokser ragg både her og der! I og med at vi har sluttet å gå på utstilling kan jeg selvfølgelig klippe selv, men jeg vil jo at de skal være fine…. og det blir de virkelig ikke hvis jeg setter i gang! Men, jeg veit hvem jeg skal overtale til å ta med saksen sin en dag!! 🙂 

I dag var det Linus sin tur først… 

Ha ha! Bildet sier vel mer enn tusen ord!! Det er han som har mest ragg, så det er han som tar lengst tid å børste gjennom! Han er lydig og blir stående, men han liker det ikke spesielt godt! 

Neste frøken ut var Sindy… 

Hun liker det enda dårligere, og ser nok etter utveier hele tiden! Hun hadde flaks, og ble hentet hjem 🙂

Og så var det Sorry da! Den eneste som tar rennafart og hopper opp selv! Nå er jo han ivirigere i alt, uansett hva det er snakk om! Men, han liker å bli børstet, men begynner jeg å pirke med kloklipp, da tar tålmodigheten slutt! 🙂

Mye ragg som skulle være klippet …. ser du det, Jane? 🙂

Nå lukter det ren hund her i huset, takket være tørrshampoen jeg skrøt av her om dagen! 

#hund #hunder #pelsstell #børste #kloklipp