Ja, jeg veit at vekta varierer fra dag til dag, og at alle mulige forhold spiller inn. Jeg vet også at det ikke lønner seg å gå fort ned i vekt, det er vel ikke så mye jeg ikke vet om slanking, tror jeg!
Jeg vet også at følelsen man får når man faktisk har gått opp igjen en kilo er demotiverende! Uansett hva man vet så er det vanskeligere å gå i gang med en ny uke når det er resultatet etter forrige uke. Skal jeg virkelig spise enda mindre? Eller skal jeg gjøre som andre mener, spise oftere?
Jeg ble tipset om denne fantastiske gapahuken på Veme av grunneier. Fikk en veiforklaring som var enkel å følge, og det var godt å gå rett på, til en forandring fra forrige tur! 🙂
Vi satt fra oss bagasjen og gikk en tur oppover i terrenget med hundene, som fikk være løse! Det er også bra deilig etter en laaaaaaang periode med båndtvang! Vi fikk låne med oss Sindy også, og de tre løp rundt og koste seg!
Vi måtte jo på en eller annen måte feire at det var natt nummer 60, og selv om det ikke er helt forenlig med slankekuren min falt valget på pinnebrød!
Jeg hadde fått vite at det var fint å brenne bål der,så vi hadde med oss ved. Vi hadde fyr på bålet helt til vi sovna, uten å være plaget av røyken takket være det som må være en avansert utgave av en ljore…
Det jeg snakker om er denne hetta over bålet.
På dette bildet, “Haugianerne”, malt av AdolphTidemand omkring 1850, er rommet uten vinduer, og lyset kommer fra en ljore i taket.
En ljore er altså en åpning i taket på en bygning for å slippe røyk ut fra ildstedet og lys inn. Bygninger med ljore ble også kalt årestuer eller røykstuer, fordi røyken fra ildstedet ble sluppet ut i rommet – pipe eller skorstein manglet. Røykstuer kunne ha åre eller røykovn som ildsted. Ljoren var en nødvendighet i husene helt fra de eldste former for boliger (telt, gamme ,stue) oppsto, og til ildsted med lukket røykløp ble innført på 1500 og 1600-tallet.
Det var forøvrig flere som synes det fristet med pinnebrød….
Og selvfølgelig fikk de smake 🙂
Da maten var fortært hadde det allerede begynt å mørkne, og det var bare å rigge sengeplassene. Undertegnede leser fremdeles Mikkjel Fønhus, og nå er det romanen “Underlig hare i Kinnerudskogen” – en roman alle harejegere ville kost seg med, tror jeg!
Han skriver : “Kviten (haren) ligger der og hører alt i ett det digre dyret, så et stykke unna, så nærmere; han hører småkvist som knekker, dempete duns i marka for labbene;to ganger ser han det fremmede dyret; det er ansless i hodet enn en rev, på reven står ørene rett opp, her henger de ned og er så lange at de slenger under spranget. Kviten ser et halvåpent gap, og en tunge som henger ut. Men dyret kommer ikke imot ham – så bare ligg still, ligg dørg still. Da er du vanskelig å få øye på! Men om en stund vet han ikke ordet av det før den andre kommer kloss innpå ham, bakfra, utryggheta slår brått over i skrekk, og Kviten jager ut unna den kvisttette tømmertoppen. Med det samme hører han et ildgaul bak seg. Kviten springer vilt, kroppen tøyer seg ut og krøker seg i hop igjen under hoppene, de kraftige bakbeina sender ham langt framover hver gang han bykser i….”
Jeg kan jo ikke ødelegge spenningen og røpe fortsettelsen! 🙂
Kristin leder Det Beste! Et magasin jeg husker vi fikk i posten da jeg var barn. Jeg trodde ærlig talt ikke det var i produksjon lenger, men der tok jeg skammelig feil!
Rundt 21 slukket vi lysene. Jeg lå godt, jeg hadde det varmt, alt var tørt… og vi hadde fremdeles fyr på bålet. Jeg lette etter ordet som beskriver situasjonen best, og jeg landet på tilfreds! Kan man ha det bedre da? Neppe! Alt sto i kontrast til den dårlige opplevelsen på forrige overnatting, som egentlig bare var fæl! 🙂
Dette skiltet hang i gapahuken, og med hjelp av tre gjeterhunder voktet vi skogen vel i natt! De bråket overraskende lite, faktisk!
0815 gikk vi hjem! Strålende fornøyde etter ei fin natt!
På veien hjem rangerte vi gapahuker vi har ligget i – og de to som konkurrerte om førsteplassen var denne, og den på Kleiva! Denne på Veme vant! Det avgjørende var at bikkjene kunne være løse, og at vi hadde bål langt utover kvelden!
Vi sender en STOR takk til grunneierne, Anne og Lars! TUSEN takk for at vi ble tipset om og fikk låne denne flotte gapahuken!!
Vi får se da, om antallet stopper på 60, eller om det blir flere ute?
Det er ubeskrivelig deilig å gjøre et hopp nedover på vekta, altså!! Etter to tre uker der det har stått stille og minsket lite har jeg den siste uka gått ned 3.5 kilo! Det er selvfølgelig morsomt, og motiverende!
Jeg kjøpte meg faktisk en ny vekt etter forrige ukes frustrerende vektkontroll! Ha ha! I dag gikk jeg først på den nye, og så på den gamle, og det skilte bare 200 gram, og det er vel om ikke annet et bevis på at jeg kunne latt være å kjøpe en ny!
Totalt har jeg nå gått ned 14 kilo – og da er det vel snart så det syns! Ha ha! Jeg får bare fortsette med mitt så når jeg vel målet, en vakker dag!
Folk tipser meg fremdeles om steder å ligge, og nå er jeg primært ute etter gapahuker. Jeg fikk et godt tips om en gapahuk ved Holmenvannet på Sollihøgda, også kalt Niskinnvann, Dette navnet kommer fra Nis-kin, som er lokal dialekt for nes-tjern. I eldre tider var vannstanden lavere enn den er i dag, og holmene i vannet var da (for inntil ca 500 år siden) landfaste. Det var derfor ingen holmer, men et langt nes som stakk ut i vannet. Akkurat det med å være landfast kommer jeg tilbake til!
På tirsdag i denne uken ble jeg med tipseren, Elizabeth, ut på tur for å kartlegge denne gapahuken. Vi parkerte på Høymyr og gikk retning Mustadkroken.
Det regnet, men hva gjør vel det! Bikkjene fikk være litt løse, og koste seg som altid på tur. Da vi kom til sørenden av dette vannet fortsatte vi østover på blåmerket sti. Vi tok av nordover litt for tidlig, og kom ned rett nedenfor gården. Vi fortsatte nordover på vestsiden av vannet, og så jo denne fine gapahuken som lå ved noen svaberg på andre siden av vannet. Det virket som en smal sak og gå tilbake og finne veien dit!
Så kom fredagen, og vår venn Kristin var klar for en natt ute sammen med oss. Vi langet avgårde, fulle av forventninger. Vi passerte stedet vi hadde gått nordover tidligere i uken, og fortsatte til vi hadde krysset rødmerket sti, nede i et juv. Ikke lenge etter gikk det en sti nordover, og jeg synes den virket fornuftig å prøve. Vel… vi havnet på et sted det sikkert hadde vært fint å campe om sommeren…. men kunne ikke se noen gapahuk, trodde vi. Etter et par telefoner til kjentfolk åpenbarte dumheten seg…. gapahuken ligger ute på ei lita øy!!!! Da så vi jo taket fra der vi sto…..! Til mitt forsvar så det virkelig ikke slik ut fra vestsiden av vannet! Et kjapt googlesøk nå når jeg kom hjem kunne forhindret dumskapen…
Det kommer tydlelig frem av kartet at den ikke er landfast….. Ha ha!
Vi lot oss ikke knekke av det vi, så vi bestemte oss for å bli der vi var over natten! Kristin hadde sett en værmelding som sa et eller annet om 11 grader…. Den værmeldingen jeg hadde sett var langt fra så optimistisk! 🙂
Vi bestemte oss for å gå bort til Mustadkroken en tur. Det er en av DNT Oslo og omegn sine ubetjente hytter som er registrert i DNT’s Sjekkut-app! Så vi gikk bort og sjekket inn!
Det var ingen i nærheten, så bikkjene fikk rast fra seg ordentlig! Fremdeles bjeller å høre på skauen, så alle dyra er ikke trygt i hjemme i egen havn enda. Men, så lenge det ikke er kuer er det det samme for oss, altså! 🙂
De tre her er alltid i godt humør på tur!
Vi var ute og gikk til solen gikk ned, så da vi kom tilbake til campen var det bare å etablere sengen for natten! Jeg hadde endelig fornuft nok til å ha på meg ull under, men bare over, ikke under, ha ha! I tillegg hadde denne idioten på seg en boblejakke med hette, så jeg vil påstå at jeg var ekstremt godt forberedt! 🙂
Vel nede på bakken og i gang med en ny bok av Mikkjel Fønhus skjønte jeg fort at det systemet mitt med å ha soveposen som dyne kom til å bli problematisk! Liggeunderlaget isolerte ikke godt nok fra bakken, så jeg ble kald. Reinsdyrskinnet mitt, sier du?? Nei, det lå igjen i bilen fordi jeg skulle ligge inne i en gapahuk….. ! Før jeg rakk å gjøre noe med det gikk lykten min tom for batteri…. klokka 1920, liksom! Nye batterier? Nope! Da hadde jeg all tid i verden til å gjøre noe med soveposen. Kom meg omsider nedi, med bikkjene på både riktig og samme side! Med beltet helt oppe under armene fikk jeg lukket igjen posen… og det så vel omtrent slik ut :
Et syn for veldig spesielt interesserte! Ha ha ha!
Jeg må ha sovnet ganske tidlig, men våknet 0130. Da hadde jeg det varmt og komfortabelt, faktisk! Men, så satte blæren i gang en diskusjon med hjernen. De kranglet helt til 0315, da vant blæren. Og komme seg ut av det sammensuriumet av bikkjebånd, sovepose og sko uten lys var ikke enkelt når det er bekmørkt, men jeg lyktes!
Vel tilbake nede i posen fikk jeg ikke varmen igjen, og ikke lå jeg godt heller. Ormet rundt lenge og vel, og på et tidspunkt så jeg antagelig ut som en tube med majones som det er tatt en tredjedel av – jeg var sammentullet i den ene enden, med en meter ledig sovepose i den andre enden. Jeg utviklet stor sympati med larver i timene frem til det ble lyst.
De 11 omtalte varmegradene hadde forøvrig ingen rot i virkeligheten, det ble frostnatt på oss! Liggeunderlag og soveposer var det isbelegg på….! Det var ikke mye dagslys enda da vi begynte å pakke sammen, altså! Denne gangen ble det å pakke ned, for så å pakke opp igjen før man kan pakke det ned! 🙂
Vel hjemme klokken 0815 fikk jeg fart på varmepumpa!
Dette var altså årets 59. natt ute! Nummer 60 blir nok i traktene rundt Veme, tror jeg! 🙂 Forhåpentligvis uten flere hjernedøde manøvre fra undertegnede kronidiot!
Sorry fikk oppfylt alle hunders drøm i dag, som ekspeditør hos sponsoren vår, Lady & Landstrykern i Hønefoss! Det kan nevnes at karrieren ble midlertidig og kort, til tross for hans spesialkompetanse på så mange aktuelle felter! Ha ha!
Jeg er alltid spent på mandager. Jeg vil jo selvfølgelig se resultater av det jeg driver med! Jeg synes selv jeg er veldig flink. Skeier konsekvent aldri ut annet enn på lørdager, og da spiser jeg Taco. Jeg velger Taco fordi det i all hovedsak bare er sunne ingredienser. Salat, mais, tomat, løk og tortillachips… ikke noe annet. Jeg bruker ikke rømme eller noen form for andre sauser. Ja, jeg vet at det er kalorier i lefsene, men jeg velger allikevrel å spise to. Jeg vet selvfølgelig også at jeg ikke burde spise chipsene… men de er en del av pakka jeg unner meg.
Vel, sannhetens øyeblikk! Jeg har gått ned to kilo siden forrige mandag, da jeg hadde gått opp litt. Jeg synes det var litt lite, så jeg gikk på vekta igjen, og da hadde jeg gått OPP over en kilo. Ved tredje måling hadde jeg gått NED over tre kilo… Så spørsmålet er om jeg skal investere i en ny badevekt, rett og slett….
Sannelig om jeg vet hva jeg skal gjøre. Mange tipset meg om målebånd etter innlegget forrige mandag, og jeg har bare funnet en tommestokk! Ha ha!
Nei, i mangel av andre ideer får jeg vurdere å kjøpe med en ny vekt, og helst en som bare gir meg positiv boost! 🙂
I går hadde vi planer om å reise til Sauvallnatten på Norefjell, men det blåste jo så fælt at vi faktisk innså at det ikke var så lurt. Vi bestemte oss for å ligge i gapahuken på Utsikten ovenfor Sundvollen oppvekstsenter. Men, først ville jeg opp på Kronprinsens utsikt for å få tatt noen bilder jeg skal bruke på Instagram. Og, med Kristin som fotograf pleier jeg å bli fornøyd!
Det blåste stikker og strå der oppe, så det var ikke lett…
Og neida, jeg blei ikke fornøyd med noen av dem! Må prøve igjen en annen dag! Det er ikke fotografens skyld, altså! 🙂
Vi kjørte ned igjen til Sundvollen og gikk til gapahuken. Der var det jammen folk! Så da måtte vi endre planer igjen! Vi bestemte oss for å teste det nærmeste alternativet, gapahuken på Kleiva! Så da kjørte vi opp, igjen!
Vi beveger oss i vakkert terreng, så det er ikke noe problem å farte litt frem og tilbake!
Det var spennende å runde svingen oppe på Kleiva, og vi ble lettet da det ikke var folk der denne gangen!
Vi kom akkurat tidsnok til å få med oss litt kveldssol!
Det er en veldig fin gapahuk som idrettslaget Holeværingen og Skiforeningen har bygget.
Linus poserer gladelig, som vanlig! 🙂
Selv om det var varmt på dagen i går hadde jeg heldigvis vett til å ta med den nye soveposen. Ull hadde jeg ikke, det er jo fremdeles september, og varmt! Da solen gikk ned var det bare å gå i dekning under posen, SÅ varmt var det da plutselig ikke! Ha ha!
Slik så det ut hos meg etter at jeg hadde gått i dvale med boka til Mikkjel Fønhus! Takk til Kristin for å ha dokumentert det, liksom! Ha ha!
Apropos Fønhus, i disse jakttider; jeg må dele et avsnitt fra romanen “Snøskria i Tredalsfjellet” som kan glede mine jegervenner :
“Elling gjorde seg i stand til å dra. La litt niste i rypesekken, og øks. Tok Krag-Jørgensenrifla ned av veggen. Et fint våpen, innført i hæren for få år sia; ved å stå som medlem av skytterlaget, og kjøpe en slik rifle gjennom dette, fikk en den for tredve kroner. I denne slags børsa var det magasin for fem patroner, og når en da også hadde en patron i løpet, kunne en skyte seks skott tett etter hinannen om det trengtes. Dette var andre greier enn den gamle remingtonrifla han hadde før; i den kunne han legge bare en patron om gangen. Derfor kjente han seg nå bra sjøltrygg når det gjaldt å få over ende en bamse som kom ut av et steingruvvel her oppe under Tredalsfjellet… “
Om han klarte å skyte bamsen kommer jeg tilbake til!
Først må jeg fortelle mer om denne fantastiske natten i gapahuken!
Vi hadde jo gått litt hit og dit, uten å gå langt, Men, bikkjene roet seg og inntok rollen som vaktmestre langs den Gamle kongeveien mot Lommedalen! Og de fikk, eller tok på seg, flere oppdrag – også midt på natten, etter at alle som går tur til ganske normale tider av døgnet hadde gått hjem. Klokken 0218 våknet vi faktisk av at det gikk folk nede på veien! Da må det ha vært noen som har trengt å lufte seg etter en fest på Kleivstua, tenker jeg 🙂 De ble omhyggelig passet på, både på veien frem, og tilbake! Flinke hunder, det tenker jeg! 🙂
Jeg tror ikke det var noe særlig mindre enn 8 grader i løpet av natten…
Men bikkjene krøllet seg godt sammen inntil, og eller oppå liggeunderlaget, sekken,soveposen eller meg! Til og med Sindy ville ha ekstra varme i natt – det har jeg aldri opplevd før! Hun lå oppe ved puta mi hele natten, faktisk!
I mangel av noe annet å binde dem i har jeg fremdeles bikkjene forankret i belte rundt livet, og jeg kjenner nå at jeg blir mindre og mindre mottagelig for gløpper der det kommer inn kald luft! Men, så lenge jeg gjør det på den måten må jeg bare innfinne meg med at det er sånn!
Men nå, tilbake til denne bjønnen han Elling skulle skyte med rifla si. Det står følgende om det :
” Det snodde etter isen; men han fraus ikke, gode kledd som han var, i vadmål. Bare for knærne tok det til å bli kaldt; de gnudde stadig i snøen. Og han kjente de snart kom til å bli såre av gnuinga som den faste rensla.
Men en bestemt tanke hadde bitt ham, og inni ham liksom trutnet det mer og mer opp omkring den : var det helt tilfeldig. dette som hadde hendt ham, at han braut av leggen sin? Var det ikke påfallende at han skulle bli ute for dette nettopp snart etter han hadde tatt livet av denne bjørnen han hadde ligget der innestengt sammen med i steingruvvelet oppe under fjellet? Han sjøl var blitt reddet fra en sikker daue, da snøskria kom, nettopp ved å krype inn til bjønnen – på et vis kunne en si at bjønnen hadde berget livet hans.
Men etterpå hadde Elling tatt livet av bjønnen, Det skulle vel ikke være en straff dette at han hadde brukket leggen, mens han holdt på å dra bjønneliket over ura… “
Sånn gikk altså det! 🙂 Vadmål er forøvrig ikke en skrivefeil. Vadmel har norrønt oppkomme, og het tidligere “et visst mål tøy”. De norrøne bokstavene vil ikke tastaturet mitt vise dere, men vadmel har forskjellige dialektale navn, som vadmål, veinmøl og vømmøl!
Her er sjølveste Fønhusen avbildet i vadmelsdress, bærende på gullgraverutstyr! Han kompanjongen til høyre på bildet har kanskje vokst litt i fra vesten sin…. Ha ha! (Bildet er lånt fra digitalt museum)
Med unntak av varslingen fra vaktmestrene våre var vi enige om at natten hadde vært perfekt! Fint vær, god temperatur, og sist, men ikke minst, alt vi hadde med oss var tørt! Det er deilig å slippe å dra alt ut igjen, for så å stappe det ned IGJEN etter at det har tørket! Har gjort det noen ganger det siste halvåret!
I dag var jeg ute med bikkjene rundt 0430. Tenkte jeg skulle gått på vekta da, fordi jeg som tidligere nevnt har hørt at jo tidligere på dagen man veier seg, desto mindre veier man… Våknet igjen 0830, og var SÅ skuffet fordi jeg bare hadde gått ned en kilo. Lå litt og tenkte på det, og fant ut at jeg måtte ha drømt at jeg faktisk gikk på vekta!
Jeg sto opp, full av optimisme og håp om å ikke bli så skuffet! Vel… jeg ble kjempeskuffa! Jeg har gått opp igjen 400 gram! Det er jo SÅ urettferdig!! Ja, jeg vet at det som virkelig er urettferdig er at det finnes sultne barn i verden, og folk som lever i fattigdom. Akkurat det får jeg dessverre ikke gjort noe med! Det eneste jeg har makt over er mine egne navlebeskuende problemer! Eller; jeg har faktisk ikke makt over alle problemene mine heller, da hadde det nemlig ikke vært så mange av dem!
Jeg har nå tre tanker i hodet!
1. Jeg gidder ikke slanke meg mer, det hjelper jo ikke uansett hva jeg gjør!
2. Jeg må være ENDA strengere med meg selv og dietten min, selv om det betyr at det da bikker over grensa til det uforsvarlige…
3. Jeg veit at det i alle slankekurer kommer til et punkt der vekta i beste fall står stille, eller som i mitt tilfelle, går marginalt opp. Har ikke tenkt å gjøre drastiske endringer, men fortsette i samme spor.
Vel vitende om at tanke nummer 3 er den eneste fornuftige må jeg allikevel bruke energi på å slå de andre tankene ihjel! Akkurat nå er det vanskelig å ta seg sammen, men jeg kommer nok på bedre tanker etterhvert!
Denne uka startet med å få levert bilen på verksted. Jeg nevnte problemer med bremsene i forbindelse med turen til Valdres forrige helg. Fikk levert bilen hos Mekonomen på Helgelandsmoen på mandag, og gikk hjem.
Tirsdag formiddag ringte de og sa at det var rustet hull i et bremserør bak, og at det også var nedslitte bremseklosser. Ikke nok med det, baktstillingen må justeres. Den er så skeiv at sommerdekkene mine er slitt i filler på innsiden, så det må jeg gjøre noe med før vinterdekkene skal på. Det var visst ikke spesielt billig heller, skjønte jeg! Ja ja – får tømme sparegrisen! Jeg gikk tilbake til Helgelandsmoen og hentet bilen igjen, bra trim om ikke annet! 🙂
På onsdag sto klipping på programmet! Jeg har overtalt Jane til å ta med saksene sine og gyve løs på overflødig ragg!
Linus har god trening i å stå stille og stelles siden han var så mye på utstilling i sine yngre dager.
Sorry er flink han også, men litt mer kålorm gjennom klippeprosessen! TUSEN takk for at du tok sjansen på å klippe, Jane! Jeg uttaler meg på guttas vegne også – vi er superfornøyde alle tre!!
Torsdag var det uteligging på gang! Den grusomme opplevelsen har jeg beskrevet tidligere!
Her har vi akkurat kommet frem og har fremdeles motet i behold! 🙂 Vi fikk låne med oss Sindy, det er alltid stas!
Helgen har vært ganske sløv! Vi har gått en times tid på Prestmoen både lørdag og søndag!
Lørdag er dagen jeg skeier ut, og jeg koste meg veeeeeeldig med Taco! Fantastisk deilig å kjenne så mye, og så god smak! Angret allikevel etterpå! Det er jo bare tull, selvfølgelig – men sånn er det nå! Kyllingkjøttdeig og grønnsaker er jo helt innafor. Det jeg angrer på er at jeg spiser tortillalefser og tortillachips…. mye jeg burde angret på mye før! Da hadde ikke problemet vært så stort! 🙂
I morgen venter vekta igjen….. det blir spennende!
