I går reiste jeg til SPAR i Sundvollen for å handle annonserte tilbudsvarer. Det var veldig fint, for der traff jeg på Helge Ivar. Han fortalte meg om en gapahuk jeg aldri har hørt om i Sundvollen, bak oppvekstsenteret. Blir det da at jeg aldri har hørt om den gapahuken når jeg har vært i Sundvollen, eller aldri, uansett hvor jeg har vært? Ha ha! Der har den stått rett under nesa på meg hele sommeren! 🙂 Jeg måtte jo selvfølgelig dure avgårde og finne den i går kveld! 

Med veiforklaringen vi hadde fått var den lett å finne. Jeg tror den står på et sted som kalles Utsikten. For å komme meg dit valgte jeg det jeg trodde var minste motstands vei…. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

…..jeg unngikk bakken jeg så for meg, men måtte selvfølgelig opp de samme høydemeterne allikevel,  

Mikkjel Fønhus skriver som følger i romanen om Trollelgen :

Så reiser han seg og kreker videre. En tørrkvist spretter opp fra et vindfall, hogger tak i buksebeinet hans som en klo og river en stor flenge i det. Han hører at bekkene er så døve i målet, har fått en låt som ikke er ekte; om de er nære ved, så høres det likevel ut som de skulle være langt borte. Og i ørene har han fått en sang, et slags myggekvin… 

Så dramatisk var heldigvis ikke mitt lille risp, og lappesaker har jeg jo med meg! 

Apropos denne Trollelgen, alle dere jegere der ute må lese denne boken!

Dere kommer til å sluke den! Nå har jeg lest den ut, og har begynt på denne… 

Bare tittelen på denne boka kan vel også tirre jegere… men, her skal ikke jeg dra igang ulvedebatten! Jeg reklamerer bare for mannen, ikke meningene! 🙂

Jeg satt i sola og leste, og sverger fremdeles til shorts og t-skjorte….men har vett til å ta meg en ullgenser, om ikke annet! Denne blir en fast følgesvenn fremover nå!

Det blei kaldt før sola gikk ned, faktisk! Og nei, jeg begynner ikke å få grått hår, og ja – jeg skal klippe meg på mandag! 🙂

Utsikten over Steinsfjorden var det ikke noe å utsette på… 

Noen spektakulær solnedgang fikk vi ikke i går kveld! Men, vi fikk nok en fantastisk natt utendørs! Nummer 51 i rekka! Jeg kjente det var godt å ha tak over hodet og slippe å bekymre seg for om det skulle komme ei skur. Er det flere gapahuker jeg bør vite om så fortell meg GJERNE om de! 

Bikkjene var som vanlig våkne kl 0500. Jeg var lite motivert til å kle av meg soveposen, og strakk tiden en halvtime. Da var det bare å ta turen hjem i kald nordavind! Nå håper jeg på et noen kommer med et godt forslag til hvilken gapahuk vi kan tilbringe kommende natt i! 

Reklame | https://www.facebook.com/landstrykern

Nå har jeg sovet 50 netter ute siden 10 april. Jeg har aldri hatt noe spesifikt mål om hvilket antall jeg skulle oppnå, og hadde ikke sommeren vært som den var hadde neppe antallet netter ute vært så høyt. At jeg i det hele tatt fortsatte etter de første nettene jeg led meg gjennom med dårlig utstyr i minusgrader…. det er faktisk helt utrolig. Jeg startet med et forhistorisk liggeunderlag og en sovepose i en litt bedre kategori, men ikke bra! Det er vel bare fordi jeg er så inni hampen sta at jeg fortsatte! 😉 Av de 50 nettene har jeg sovet et sted rundt 35 av dem helt alene med hundene. Jeg må sette meg ned en dag og se på statistikken! 

Det var ekstra stas at Ann-Chatrin,(AC, heretter) som representant fra sponsoren min; https://www.facebook.com/landstrykern, inviterte meg med til et helt nytt sted natt nummer 50! Vi satte kursen mot Søre Buvatn- nok et sted jeg ikke har hørt om! Det er jo såpass perifert at det ikke er så rart at det er ukjent for meg. Det ligger i Bengnadalen,og er per definisjon i Valdres, sier Wikipedia. Området som heter Buvassfaret er, som Vassfaret, vernet mot kraftutbygging.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Plan A var at vi skulle ligge på svalgangen, eller ihverfall under tak på ei hytte tilhørende ei venninne av AC. Hytta skulle ettersigende OG i følge kartet ligge på en idyllisk holme, odde eller nes – et tilbakevennende problem for meg disse substantivene…ei hyttte på en odde ved et vann…. bare oddene, nesene og holmene som vanskelig! Haha!

Nå sporet jeg visst av! Vi fant, jeg må tillate meg å si omsider, veien ned til hytta. Veien var ikke så bra som krøtterstier pleier å være! Jeg måtte også krysse ei bro som var ca 10 millimeter bredere enn min Pajero! Rekkverk? Nei, nei! Sikt, og gi gass! Med min livlige og på mange måter negative fantasi så jeg det der gå galt, og jeg har selvsagt forskuttert konsekvensene. Men, ingen skal komme å si at det ikke er vakkert der nede!

Det viste seg at området som var tilgjengelig til oss under tak over natten var altfor lite for vår smak. SÅ gode venner er vi absolutt ikke! Haha! Vi bestemte oss for å kjøre bort i enden av vannet på østsiden og se på en hytte AC har tidligere har leid på åremål Det kunne jo hende at det var plass nok under tak der. 

Men så, etter å ha tatt av feil og kjørt på en “vei” innover i skogen et stykke, fant vi riktig vei. Det som da kom overraskende på oss var kubæsj i veien… og litt lenger ned spor som røpet at det var en stor flokk Vi kunne ikke høre bjeller, så det var ikke så lett å finne ut av akkurat hvor de var. Vi fant ikke ut akkurat hvor før vi kom til den siste veibiten ned til Fiskehytta…..

Veien synes vel bak der et sted…. og når det var sånn det skulle være ville vi ikke være der heller! Vi hadde igjen et alternativ i det området, og det var Perskula! Det er et vakkert sted som leies ut som kurs, konferanse og selskapslokale.

Heldigvis var det ingen aktivitet der i går. så vi fikk hele området for oss selv! Vi hadde jo kjørt en stund så bikkjene var glade for å kunne vasse og løpe litt.

YR hadde lurt meg til å tro, eller var det omvendt – hadde jeg lurt meg selv til å tro…. samma det! Jeg trodde været som skal komme i dag skulle ha kommet i går. Og det gjorde det jo ikke! Derfra og ut fra klokken 19 var mottoet vårt : øl, ull og potetgull! Ha ha! Vi ble sittende ved bålpanna uten bål hele kvelden, og Linus delte som vanlig raust ut sine susser!

Ikke så veldig rart at jeg kaller han Nussenuss…. burde hatt snorkel når han er på sitt mest amorøse! Haha!

Kl 23 ble det kvelden og mørkt for hele følget! Vi lå i en svær fin gapahuk nede ved vannet…. 

Kveldshimmelen så slik ut… 

…. og dette er et glimt fra turen hjem langs vannet. Jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av dagens beste! Det var da dachsen kom gående ut fra bunnen i soveposen! 

Det morsomste jeg har hørt i dag er at jeg ikke snorker… jeg uler! DET må være en god, gammel yrkesskade vel!! Ha ha! 

Tusen takk for turen, Ann-Cathrin! Vi gleder oss til neste gang sponsoren vår blir med! Wenche? Din tur nå, eller? 

I går fikk jeg sporty besøk helt fra Hamar for å være med meg ut over natten. Jeg valgte å satse på Øvre Vælsvann fordi jeg ikke har vært der før, dessuten hadde jeg da Nedre Vælsvann som reserve hvis ikke Øvre skulle innfri. Da vi endelig kom frem til Øvre ble vi møtt av denne dama her… 

Hun virket ikke nevneverdig gjestfri, og fordi vi hadde sett et rikt utvalg av hennes artsfrender litt lenger opp i veien var ikke dette stedet lenger noe alternativ for oss og bikkjene. Vi satt dermed kursen mot søndre… 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg var litt forvirret fordi vi hadde passert noen bomveier, så jeg tenkte at det var lurt å rykke tilbake til start der betalings”bommen” er. Jeg ble ganske lang i maska da vi fikk se at bommen var nede… det gikk altså ikke ann å komme seg ut derfra! Heldigvis var den bare lukket, ikke låst! 

Vi startet på nytt med veiforklaringen jeg hadde kjørt etter sist jeg var ved det nedre Vælsvannet. Da vi igjen møtte på en bom gikk jeg lei og satte kursen mot Søndre Vælsvann…. Ok, jeg var litt irritert da! 🙂 

Det var en fornøyd gjeng som endelig landet et sted vi skulle være! 🙂 

Vi gikk tur oppover mot Gørrtjern før vi landet på stranda! 

Klokka dro seg allerede mot kveld og mørke. Vi invaderte denne verandaen på kommunens hytte, som sist. Nei, jeg har ikke utviklet et eierforhold til den, haha! Men vi tar ingens plass og rydder ordentlig opp etter oss, så det kan vel ikke gjøre noe, tenker jeg. 

Jeg ble den lykkelige eier av en ny kikkert og en tarp i går. Tusen takk, Hilde!

Det var usedvanlige vakre skyer i går kveld! Vanskelig å gjengi med mobilkamera…. men det så ut som penselstrøk med fløyel, på en måte. Kjente nå at jeg ikke klarte å gi en malerisk beskrivelse! Ha ha! 

Undertegnede hadde sovet veldig lite kvelden før, og var nok dårlig selskap. Og ihvertfall ikke ikke seiglivet! Klokka var vel knapt 21 da jeg inntok horisontalen med hodelykt for å få en liten dose Fønhus! Tror jeg leste 8 sider før det ble kvelden og mørkt for meg!

Jeg sovnet som en stein! Hilde hadde også lagt seg tidlig og sovet, så da kan vi vel konkludere med at vi hadde hatt et fin natt til Linus og Sorry så dagens lys litt over 0500….da var det bare å innse at natta var over for denne gang!

Takk for turen, Hilde og Kaisa! 

Neste natt byr på nytt følge til nytt sted, og jeg gleder meg, og avslutter med nok et bilde fra det vakre Vælsvannet!

Jeg skal innrømme at nattens følgesvenn ikke sto på listen min over eventuelle kandidater til å bli med ut på tur! Men, jeg tok veldig feil! Kult at du ble med,Lene!

Stedet vi var på hadde jeg aldri hørt om før i går! Det heter Sognmoen, og vannet er en del av Sognavatnet. Det var virkelig en perle! Tusen takk for tipset, Lillian! http://www.sognafaret.no/  Det er ikke det eneste turipset jeg kommer til å ta i mot fra deg! Forvent mer mas! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det første gutta gjorde da vi kom frem var å ta seg et bad! Hørt det før?? 🙂 Det var så fint der at det nesten fristet å hoppe uti selv. Merk; nesten! Det sto en fin gapahuk der som jeg aldri fikk rotet meg til å ta bilde av! Tro det, eller ei! Vi lånte et par stoler og slo oss ned med medbrakt kald øl! 

Flere som kunne blitt med og campet her, kanskje? Vi hadde det veldig fint der helt til sola gikk ned. Da ble det merkbart kaldere med en gang! Vi ble enige om å krabbe ned i soveposene! 

Lene og jeg gikk i samme trinn fra ungdomsskolen, men det var først på videregående vi fant tonen. Vi har et unikt vennskap som er så godt fundamentert at det fint overlever å ikke se hverandre så ofte som vi egentlig har ambisjoner om. Etter at vi hadde gjennomført videregående var vi begge rådville og usikre på hvilken vei vi skulle velge i livet. Lene og jeg tok oss derfor et år på Otto Treiders Handelsskole i Oslo. Det er på høy tid å erkjenne at det året ikke var til nytte på noen som helt slags måte! Vi burde fått klippekort på Saga kino og Lucky Lips! 🙂 Ja ja, vi hadde det mye moro – da også! Kan le av hele opplegget nå som studielånet er betalt! 

Kvelden ble til natt, og mørket kom. Vi lå rett under Karlsvogna og så på utallige stjerneskudd. Jeg har aldri sett så mange! Klokka dro seg mot midnatt, og da slokna jeg. Våknet av at bikkjene fyra seg opp 0030. Det gjorde de mange flere ganger enn normalen, så det er nok rikelig med vilt på Sognmoen! Vi hørte bjeller også, men de var så langt unna at det ikke var noe å bjeffe på.

Jeg sovna igjen, og våknet av at Lene måtte opp og hoppe litt for å få varmen! Det var hysterisk morsomt å se på! Dessverre hjalp ikke denne fysiske utskeielsen noe, så Lene var fortsatt kald! Jeg kan ikke være videre empatisk, for jeg sovnet igjen! Mellom midnatt og 0350 sov jeg tre ganger, mens Lene ikke sov et eneste sekund! Da bestemte vi oss for å pakke og reise hjem! 

Dette bildet tok jeg da vi kom dit, men jeg må jo dele gleden ved å se litt vann i et elveløp gjen! Og dette må vel være Sogna, tror jeg!

På tur hjem fikk vi nyte en fantastisk fin soloppgang! Sett bakover i tid er hele denne turen en god opplevelse! Tusen takk for turen, Lene! 

PS! 4 grader var det da vi startet på turen hjem. Ikke lenge før vi  ryker på ei frostnatt.,,!!

Reklame |

Store muligheter til nye ingredienser i hundematen! Høyst frivillig og veldig forbigående tilbud fra den morsomme kattepusen vår! 🙂

Vi holder oss til den gode maten vi får servert fra Lady og Landstrykeren i Industrigatai i Hønefoss!

#hundemat #hundefor #ladyoglandstrykeren #vomoghundemat #hund #hunder #katt #katter 

Av disse fire Vælsvannene i vårt distrikt vil jeg nok kåre dette til vinneren av de tre jeg hittil har sett. Det nordre vannet er såvidt jeg kunne skjønne ikke så tilgjengelig. Av de øvre og nedre har jeg ligget ved det nedre, tror jeg… trenger en ekspertuttalelse her! Jeg mangler altså det øvre, og det må jeg gå inn for å finne! Dette søndre slår det nedre fordi det er fint å gå rundt! 

På denne turen fikk jeg brukt for førstehjelpspakka jeg fikk av Sander!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når jeg er så til de grader klønete at jeg klarer å pådra meg denne skaden ved å måke fingeren oppi biltaket da jeg skulle løfte ut sekken min….

Det er så lite at det knapt nok kvalifiserer til å bli kalt en skade! Ha ha! Men, vondt gjorde det der og da, og det er håpløst med denne neglfliken som henger seg borti alt som er!

Da er det kjekt å ha med seg en sykepleier! 🙂

Denne sykepleieren er veldig glad i å bade, og ville selvfølgelig gjøre et forsøk på å komme seg ut i dette vannet også!

Det var så mye mudder hun måtte tråkke gjennom at hun ga opp! Men, forsøket blei et fint bilde, om ikke annet!

Ingen av gutta ville bade heller, så når de hadde fått løpt fra seg litt reide vi opp senga! Jeg er nødt til å skryte av dette nye liggeunderlaget. Jeg lå SÅ godt! Det jeg gjorde annerledes fra forrige natt var å ha litt mindre luft i. At jeg hadde en vegg i hodeenden var også en bedre løsning, for da forsvant ikke puta! Som uteligger er jo tilgangen til en vegg for luksus å regne! 

Vi valgte å snike til oss en plass under tak på denne hytta… 

Er det noen som vet i hvem sitt eie den er? Jeg mener å ha hørt at den tilhører en allmenning, eller tilsvarende, og at det går an å leie den? Jeg har aldri sett folk der…. 

Nå er vel ikke jeg kjent for å være utpreget optimistisk, men å tro at det ikke skulle begynne å regne når himmelen ser silk ut… 

Som vanlig ble det tidlig kvelden på oss! Kristin hadde tre nattevakter bak seg, og sovnet etter ca 25 sekunder! 🙂 Jeg koste meg med denne Trollelgen Mikkjel Fønhus skrev om. Jeg har i et tidligere innlegg beskrevet denne jegeren i boken, Gaupa, og hunden hans, Bjønn. Det er jo ikke så rart at fantasien min løper løpsk i mørket når Fønhus skirver : 

Om en stund legger Bjønn seg borte ved døra. Det igjen ikke en lyd der inne, men Gaupa har en kjensle  av at han og Bjønn ikke er alene i bua. E vindgufs puster ned gjennom peispipa, og han synes det er som noen drar etter været. I stillheten etterpå kan han merke dette underlige småpratet, som bare hører den ubrutte stilla til, Det kommer allsteds og ingensteds fra. Er det dødens stemmer som går igjen? Som kvisk fornemmer han det, alltid i samme tonehøyde og alltid like, Kviskret blir til ord : djur, djur,,,,, 

Jeg blir liggende og høre på stillheten! Det er både flott, og litt skummelt i mørket! Ikke lenge etter bryter regn som trommer på taket stillheten. Det er nesten en befrielse å få det å høre på! 🙂

Når det lysner av dag mener gutta at dagen skal begynne! Ikke hjemme, der ha vi gardiner, blendingsgardiner og markiser for å holde lyse ute! Det er en yrkesskade etter så mange år med skiftarbeid! Men, ute på tur kommer vi ikke unna lyset, så kl 0500 var det visst på tide å stå opp! Det regnet, og bilen mente det var 9 grader ute! Skikkelig høstvær! Undertegnede lo litt av boblevesten Kristin hadde på seg i går…. jeg lo ikke i dag! Innså at jeg må revurdere standardantrekket som har bestått av shorts og t-skjorte veldig lenge nå! 

Det var natt nummer 47 det, gitt! 

Unni Granberg Selte og jeg har hengt sammen siden ungdomstiden. I skoletiden vanket vi i forskjellige kretset, men vi møttes senere på en felles plattform i ungdomskorpset. Der hadde vi mange morsomme år med en fantastisk gjeng rundt oss! 

De senere årene er det hunder og turer som har holdt oss sammen, Vi trente i samme hundeklubb i flere år, og fikk opprykk til elite lydighet på samme stevnet en tidlig morgen i styrtregn i Fredrikstad. Stemningen var bedre på tur hjem, enn den var til! 🙂 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Av forskjellige årsaker har vil begge sluttet å trene lydighet. Eller, Unni er mye flinkere til å bruke trening som aktivisering for Vilje, enn det jeg er med gutta! Bildet er tatt på en tur til Sørsetra i vinter. 

Unni og jeg har mange gode turminner. Fra vi var på Vikerfjell med to kamphaner som røyk i tottene på hverandre, en papillon og en leonberger…..! Vi gikk gjennom hele Rondemassivet, og for Unni ble det litt ubehagelig da jeg fikk blodpropp i lunga i en bakke som heter Rondehalsen! Men, vi kom oss velberget frem til Mysuseter uten bistand!

De siste par årene har vi etablert noe jeg håper kan bli  en langvarig tradisjon, tur til Femundsmarka! Vi har vært der tre ganger sammen. De aller fleste turene der er ikke annet enn vellykket. Vi hadde et lite uhell i fjor da vi skulle ta en “snarvei”! Det må vi bare slutte med 🙂 Vi gikk på fersk bjørnebæsj inne i buskaset, og det inspirerte til å finne igjen stien der det pleier å ferdes folk! 🙂 

Her er gjengen tatt bilde av på brygga på Elgå i det Fæmund II skal legge til nå i juni, For et par år siden ble vi med båten en holdeplass opp, og gikk tilbake. 

Vi ser frem til flere turer og opplevelser sammen med dere! 

I går kjøpte jeg meg nytt liggeunderlag. Det eneste motivet for å velge akkurat dette, er prisen. 

Hos Sport Outlet i Hønefoss kostet det kun 600 kroner. Måtte selvfølgelig ut for å prøve det med en eneste gang! Det var spådd rikelig med regn fra midnatt, så jeg måtte velge meg et sted å ligge med tak over hodet. Ville også ha bilen i umiddelbar nærhet for å slippe unna at alt skulle bli klissvått. 

Valget falt igjen på denne røde hytta i vika ved Samsjøen! Var jo litt spent på om jeg var hallusinert sist gang, eller om jeg virkelig evner å ha kontakt med underverdenen, eller – oververdenen? 🙂 

På vei til Vika stoppet jeg ved den fine Finneplassen, Så ikke ut til å være folk der så jeg dristet meg ned for å ta noen fine bilder av gutta.

Det stedet er virkelig en perle. Jeg kunne fint ha bodd der! Hvis jeg hadde en svær. selvgående gressklipper, for plen var det mye av! Den var til og med grønn, i motsetning til min gule! 

Dette stedet ble ryddet av rugfinner en gang på 1600-tallet. Det er ikke mye å se etter hustufter og åkrer fra den tid. Det er kjent at Lars Finnplassen (1829-1888) bodde der i sin tid. Han ble regnet for en av Ådals beste jegere gjennom tidene. Seinere bodde Karen og Olaves Finnplassen og Martinius Johansen der, på hver sin Finneplass.

Martinius fortalte på sine eldre dager et og annet fra sitt strev i Finneplassen som han uten noen slags bitterhet så tilbake på :

Men de tre gode råd har jeg fulgt: Jeg skulle holde meg borte fra sterke drikker og engang så jeg aldri annen sterk drikk enn vann, jeg, så vannet har jeg holdt meg unna så sant jeg har kunnet få øl og brennevin og akevitt som i dag!

Så skulde jeg holde meg unna folk og sky sammenstimlinger. Og det har jeg gjort, og de fleste folk har jeg sett ved kirkene, så i dem har jeg aldri vært!

Og så skulde jeg dele med dem som var like fattige og mer trengende enn jeg selv. Og største fattigdommen og trangen har jeg funnet hos kvinnfolkene, så dem har jeg gitt alt det jeg orket?. Og den gamle klukkler ved erindringen om den delen av tilværelsen. Men, slutter han snart med stillferdig å si:

Og nå venter jeg bare på utslettelsen av det alt sammen!

Martinius døde den 8. juli 1947 på Gran pleiehjem og ble begravet fra Hval kirke i Ådal den 15. juli. 

Tekst er hentet fra www.historieboka.no

Vi kom oss bort i Vika og gjorde oss klare for natten Dette liggeunderlaget måtte jeg ta et bilde av, for det kommer nok aldri inn i futteralet sitt på den samme fine måten…

Og fasiten i dag sier at det nok stemmer! Mesteparten av underlaget er forsåvidt inne i trekket, men ikke absolutt alt! 🙂 

Siden jeg ved forrige besøk akkurat her opplevde den trolske Ådalen på sitt beste skal jeg innrømme at jeg var spent på om jeg ville høre noe udefinerbart igjen. For å komme i rett modus begynte jeg å lese denne boken : 

Allerde på side 7 beskriver Mikkjel Fønhus den gamle gjengangeren jeg har sett for meg i hytta : 

Der går de, mannen og hunden, over myrene langsmed Redøla, der tuver av døende kjerringris blør rødt bortetter, som åpne sår. Mannen og hunden går en time. De går en time til. Mannen er liten og rundvoksen, og folk kaller ham aldri annet enn Gaupa! Han har langt skjegg, mørkt og stridt som lav. Øynene har mest samme letten som skjegget; de er så kasse og kalde at de nesten svir, og så små at det ser ut som de holder på å gro inn. Ved venstre munnvika har  han noen stadige rykninger; disse rykningene fikk han da han var unggutt, og nå legger ikke engang merke til dem; men de er der støtt, enten han sover eller er våken, Gaupa bærer grå vadmålsklær, med sølvknapper i vesten, Disse sølvknappene lyner i sola, de er selv små skinnende soler. Over aksla henger en rifle han kaller Uværet, og hunden han leier i band, er stor, ragget og mørk, og han heter Bjønn!

Med denne livlige beskrivelsen i minnet var det bare å legge seg til å sove! Ha ha! 

Jeg sovnet rundt 23 faktisk! Våknet av at gutta satte i gang en salutt rundt midnatt. Hva de enn hadde hørt gikk meg hus forbi. Jeg kan altså konkludere med at jeg ikke har noen evner – ha ha! Ihvertfall ikke under og eller overjordiske! 

På tur hjem satt jeg klar med mobiltelefonen for å dokumentere dyr jeg ser, for at folk skal kunne tro meg! Ha ha! Vel. jeg så to harer, med en kilometers mellomrom, og ingen av dem var interessert i å tilbringe tid i rampelyset, så de snudde på hæla og stakk til skogs igjen! Så ikke flere dyr før jeg kom hjem! Hadde en katt inne, og en viss annen rømling ute. Han kom da jeg ropte på han og ble høyst frivillig med inn! Nå er alle samlet, og vi forblir nok her det kommende døgnet!

Og det var punktum for natt nummer 46 ute! 

<a href=”https://www.bloglovin.com/blog/19562827/?claim=e4b3k3p496n”>Follow my blog with Bloglovin</a>

Jeg er veldig glad i å ta bilder. Som om noen som kjenner meg skulle være i tvil om det! Haha! Jeg pøser ut bilder på Facebook og Instagram, og jeg tenker som så at det er helt frivillig å følge med på det! Jeg får mange hyggelige tilbakemeldinger, det setter jeg alltid stor pris på! Nå skal jeg presentere fire bilder jeg liker litt ekstra fra forskjellige steder. 

Dette bildet åpenabarte seg for meg på en kjøretur på Stangelandet i Hedmark. Veien snodde seg så fint der bak, og sant å si følte jeg meg litt kreativ da jeg så resultatet! Dette bildet er tatt med mobiltelefon. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette bildet tok jeg på Holleia. Det står en gammel brakke der Lise og jeg går tur innimellom. Dette hullet ved siden av inngangsdøren kunne jo brukes til noe! På Instagram ble bildet delt på en side med 1.4 millioner følgere og fikk mer enn 81 000 likes. Det ble jeg litt revet med av! 🙂 Dette bildet er også tatt med mobilen.

Dette bildet er tatt da Linus hopper ut i Storflåtan inne ved demningen. Jeg hadde veldig flaks med timingen, og refleksjonen ble også bra! Vanskelig å time et slikt bilde med mobilkamera, men i dette tilfellet klaffa det 

Dette bildet av Paco tok jeg på Dovrefjell, og jeg er veldig glad i det. Jeg synes jo at Paco var perfekt, på alle mulige måter. Og her poserer han helt uten påvirkning fra meg. Han været en hund lenger oppe på fjellet. For meg er dette den perfekte hunden, i perfekt positur! Og jada, jeg vet at smaken er som baken og at alle ikke nødvendigvis er enig i det! 🙂 Dette bildet tok jeg med mitt Nikon kamera!