Igjen var vi på et helt nytt sted for oss! Kjørte opp til Nordre Vælsvannet fra vestsiden av Randsfjorden, opp i områdene til Gran allmenning. Med veiforklaring fra Evy klarte vi oss fint 🙂 Blei litt forvirret da jeg parkerte ved veis  ende, men jeg hadde til og med fått kart med tips om fine steder å tilbringe natten. 

Jeg valgte å gå over til …. jeg sliter med å huske navnet, men som løsningsord har jeg stuebord! Må bare snu litt på det så blir det Borstuvannet! Ha ha! 🙂 

Jeg gikk helt opp i nordenden av vannet, til Borstua! Håpet det skulle være en svalgang eller annen mulighet til å få tak over hodet, men det var det ikke. Det var bølgeblikkplater på taket, så vann vil jo bare få en rutsjebane! 

YR hadde lovet meg at det ikke skulle regne en dråpe før 0600 påfølgende dag. Så jeg rigget meg til med madrass og bok!  Det var da jeg oppdaget at det har gått hull i liggeunderlaget mitt. Jeg har vært veldig fornøyd med det, og tenkt at det må være vanvittig slitesterkt med tanke på alt jeg har utsatt det for. Det har måttet tåle alle typer underlag, og mange netter har det vært mer hundemadrass enn mitt underlag. Det holdt altså 45 netter, og det bør jeg vel være fornøyd med. Nå er det om å gjøre å finne igjen lappesakene som fulgte med, og eller prøve et annet stalltips jeg har fått!

Jeg tenkte at jeg fint skulle klare ei natt uten madrass, så jeg slo meg til ro med det, Leste, og tok noen bilder av gutta. 

Klokka gikk, og skylaget tetnet til….. jeg hadde lagt meg i soveposen, for varmt var det ikke heller. Tok ikke lang tid før det begynte å regne. Veldig lite til å begynne med, men jeg bråbestemte meg for å stikke av! Det var drøye 20 minutter å gå til bilen i relativt ulendt terreng. Så for meg en senere exit med hodelykt i styrtregn i mørket – sikkert forbanna også! 🙂 Jeg rakk ikke bort til bilen før det begynte å regne mye….! 

Det er ikke bare når man kjører tidlig på morgenen man får se dyr. Oppe ved Borstuvannet var det kanadagjess. De satt så fint på en stein ikke langt fra land. Et stykke borti veien, ved Piltrud, fikk jeg se en elg på tur over veien og inn på myrene. Et flott skue! Lenger ned i veien fikk jeg nok engang se ei røy som vagget foran meg på veien, Håpet jeg skulle klare å få tatt et bilde av henne, men akkurat da svingte hun ned i noe buskas. 

Vel nede på Vestsidevegen var det bare å nyte et fantastisk lys. Først denne renbuen, som nesten var dobbel… 

Borte ved Glassverket måtte jeg bare vrenge av vegen for å få tatt bilde utover vannet ved brygga! 

Lyset fra øst og vest var i så  kontrast at det ble helt spesielt. Karene som jeg hadde brøytet meg forbi så litt rart på meg, men det fikk så være. De kom ned til brygga og fikk badet da jeg var ferdig med mitt! 🙂

Vel hjemme var jo alt en fryd, med hjemvendt katt, plenty av tak over hodet, og en myk madrass. Natt nummer 46 får bare vente! 🙂

PS! At jeg løp hjem med halen mellom beina kan ha vært en sterk overdrivelse, men ingen kan ta fra meg at jeg gikk fort! Ha ha!

Endelig kom han hjem! 💙

Radmager og sulten, med mer enn nok flått, men ellers i fin form!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

For et døgn siden hadde jeg aldri hørt om dette Gørrtjernet jeg skulle ligge ved. Jeg har riktignok vært ved Gørrpytten i Oppenåsen sammen med Unni og Vilje, og mener at disse stedene med det noe negativet navnet fortjener bedre! Nå var jeg forsåvidt glad for at bikkjene ikke hoppet uti med hele seg – vannet var ikke så innbydende. Men stedet var jo flott! 

Det var ikke vanskelig å finne seg en fin leirplass. Det var flere kandidater til å bli min barnålseng, men vi landet her! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har mange ganger nevnt turforbildet mitt, Evy Houman.  Det var selvfølgelig hun som viste meg veien til Gørrtjern. Og i går kveld kom hun og Scott på besøk i leieren. 

Denne Scott er noe av det nydeligste jeg har sett! Jeg har alltid hatt lyst på en så fin malamute, men det skal vel godt gjøres å finne en like fin en! Dessuten skal jeg jo ikke ha polarhund heller, tror jeg! 🙂 Akkurat nå har jeg mer enn nok med mine varmblodige australske følgevenner, uansett!

Evy og jeg hadde avtalt å gå til Skrubbheim sammen. Skrubbheim var ei mostandscelle under 2.verdenskrig for Vågårdsgruppa som var en del av Osvald-organisasjonen. Jeg husker at jeg har blitt fortalt at min farfar, Håkon Hæhre, var delaktig i en motstandscelle, men jeg vet ikke hvor. Snakket med min mor, som forøvrig fyller 85 år i dag, om dette før jeg dro. Hun kunne huske at de hadde vært på en minnemarkering ved det stedet farfar var, og at det var et eller annet  sted i Ådalen, men ikke akkurat hvor. Da vi kom frem til Skrubbheim i går kveld fant vi ikke farfars navn blant de som hadde holdt til akkurat der. Farfar og jeg levde dessverre samtidig i bare 8-9 år, og i  de årene var jeg svært lite mottakelig for historier fra krigens dager. Nå skulle jeg derimot gjerne hørt historiene hans. 

Skrubbheim blel bygget i september 1944, og ble utvidet med et rom i oktober da det kom tre sovjetiske krigsfanger som hadde rømt fra fangeleiren på Vågård skytebane. Visste du forresten av flyplassen på Eggemoen er laget av sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger? Det visste ikke jeg heller, før Evy fortalte meg det i går. 

Alle som bodde i på Skrubbheim var ettersøkte og kunne bli dømt til døden hvis de ble tatt. 

Skrubbheim ble gjenreist på dugnad av Skrubbheims venner, og tatt i bruk i 2006. 

Vi ble sittende lenge å prate, men måtte bryte opp for å komme oss ned før det ble mørkt.

Tusen takk for en fin kveld, Evy og Scott! Håper vi får til en tur til sammen, snart!

Det ble fort mørkt da vi ble alene i leiren, og jeg måtte frem med hodelykta for å få lest om raset fra Haukefjell. Ja, selvfølgelig er boka skrevet av Mikkjel Fønhus 🙂 

Leselyset mitt tiltrakk seg mygg, så jeg pakket det bort og la meg til å sove. Jeg var ikke helt fornøyd med skylaget, så jeg gikk gjennom pakkplanen i hodet! Med en halvtime og gå til bilen hadde det vel ikke nyttet å pakke raskt uansett 🙂 Samma det, det kom ikke så mye som en regndråpe! Jeg sovnet rundt midnatt og ble liggende til klokka hadde passert 0500 – en bra natt! 

Det var natt nummer 45 ute, det! Hvor og når blir nummer 46, tro? 🙂

I løpet av disse 44 nettene jeg har ligget ute har jeg vært på veldig mange forskjellige steder. Mange av stedene er også nye for meg. Jeg har fått så mange og gode tips at jeg har kunnet velge og vrake! Mange har bidratt, men jeg må sende en ekstra takk til Evy Houman! Hun er mitt absolutte turforbilde. Skulle ønske jeg hadde hatt halvparten av lokalkunnskapen hennes! Takket være henne skal vi til et helt nytt sted i ettermiddag! 🙂

Men, tilbake til dette favorittstedet. Igjen har det sammenheng med min form og fysiske utfordringer. Jeg er nødt til å være selektiv, og velge turer jeg kan nyte med mine forutsetninger. Det er flere steder som er alternative kandidater, men favoritten på nåværende tidspunkt er Sauvallsnatten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For å komme dit må jeg bare gå et par kilomter fra bilen, og høydemeterne er overkommelige! Til tross for at denne natten ligger i umiddelbar nærhet til svære hyttefelt får jeg en ordentlig god fjellfølelse! Hyttene ser man ikke hvis man ikke går inn for det! 

Denne natten er for andre bare et springbrett på vei forbi til andre høyder, men de om det. Jeg nyter den! Har vært der tre ganger de siste par månedene, og jeg kommer til å reise dit snart igjen! 

Mennesket på bildet er Jane Nordhagen. Hun var med oss på forrige tur! Den ekstra hunden på bildet er vår gode venninde, Sindy Rytterager! 

Stedet byr på perfekte solnedganger… 

Dette er kattene vi deler hverdagen med! Begge er såkalte gatemikser, og begge er 10 år gamle. Nuffe, som er noen måneder eldre enn Nuppetutta (eller Mie, som hun heter på papiret), har vært med helt siden jeg hadde Paco, og han døde på julaften i 2008. Denne lille. Søte Nuppetutta kom inn i livet vårt like etter. 

Da de var unge hadde jeg dem med overalt. De har vært i Femundsmarka, de har vært på Norefjell og på hyttetur ved Skumsjøen. Da de ble ordentlig voksne og i bedre stand til å ta vare på seg selv lot jeg dem heller være hjemme, med tilsyn, selvfølgelig. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nuppetutta er ikke spesielt engstelig for hunder! 🙂

Dette er bilder tatt med ca 5 års mellomrom! Hun kunne ikke brydd seg mindre!

Jeg installerte katteluke med chipavleser så ikke alle kattene i nabolaget kunne komme og gå som de ville. Begge kattene mine er veldig gode jegere. Det var jo rett og slett grusomt! Hver gang det gikk i katteluka ble jeg redd!! 🙂 Og bikkjene skjønte at det skjedde noe morsomt hver gang det gikk i døra. Jeg holdt ut lenge, men kom til et metningspunkt når det gjaldt muselik, og det som verre var. Jeg endret så de bare kunne gå ut, ikke komme inn igjen! De lærte seg fort å skrape på vinduet for å få komme inn. 

Dette var en løsning som fungerte fint veldig lenge. Men høsten 2016 ble Nuffe syk. Han hadde en hevelse i ansiktet av ukjent grunn. For å gjøre historien kort endte han etter et par måneder på CT av hodet hos Oslo dyreklinikk. Hvis noen lurer på hvor mye det koster kan jeg godt røpe det; det koster 16000. CT bildene viste at det befant seg et fremmedlegeme bak ansiktsskjelettet, så han måtte opereres. Dette skulle også skje i Oslo, og hvis noen lurer på hva det kostet også, kan jeg avsløre at det kostet nøyaktig det samme, altså 16000 kroner. Tenk om han ikke hadde vært forsikret? Jeg slapp unna med 25% av de 32000. Veldig fornøyd med akkurat det! Det tok ikke så lang tid før han var tilbake i god gammel form, og rett før jul var han på frifot ute igjen. 

I forbindelse med dette kunne han selvfølgelig ikke gå ut når det passet han, så jeg måtte stenge katteluka helt. Den løsningen har jeg beholdt, for begge har vært flinke til å komme på innkalling om kvelden, faktisk! Jeg foretrekker at de er inne på natten. Men, så kom sommeren 2018, og det nyttet ikke å holde dem inne. De har, som de eneste to i familien, nytt varmen til det fulle! De har vært ute store deler av døgnet, men hver dag har de vært innom for å få kos og våtfor. 

Den siste uka, derimot har Nuffe vært borte. Først i tre dager, til onsdag. Da kom han hjem og var inne og kosa seg lenge. Men, siden har jeg ikke sett han. Jeg tror mange på Vik har hørt meg rope, mange ganger om dagen. Jeg er så desperat at jeg mjauer litt også… Han pleier å svare meg når han er i nærheten 

Hvis noen har sett denne kjekkasen i området rundt Vik blir jeg glad hvis noen sier ifra til meg! Han er selvfølgelig chippet og tatovert også!

#katt #katter #husdyr #whiskas #kattunge #somhundogkatt 

Da jeg kom hjem fra tur i går var jeg litt uggen. Frøys og hadde litt vondt i halsen. Tenkte derfor jeg skulle ta en natt hjemme i senga mi! Meeeeen, Ibux og Paracet gjorde jobben sin, og jeg begynte å lengte ut! Med unntak av en gang jeg måtte rømme derfra på grunn av uvær har Øvre Kollsjø alltid behandlet meg bra og gitt meg gode opplevelser. Har til og med sovet godt der oppe tidligere! 🙂 Når jeg i tillegg fikk selskap på turen var det ikke lenger noe å lure på! Bare å pakke snippesken! 

Kristin skulle ligge i hengekøye for første gang. Om den hengekøya ble hengt opp slik bruksanvisningen sa kan ingen av oss gå gode for, men det spiller da vel ingen rolle så lenge den hang! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sorry ville være med å prøvekjøre køya, og den fungerte etter alle kunstens regler! 

Jeg trodde gutta ville bade, og ihvertfall når Kristin la på svøm…. sånn gikk det : 

Ha ha! Vi var tre pysete landkrabber som bivånet den seansen! 

Vi ble sittende på svaberget. Plutselig kaster bikkjene seg rundt og bjeffet opp mot lufta! Nei, ikke flere uforklarlige hendelser 🙂 Det var to kanadagjess som kom flyvende lavt over oss! Var flott å se de ta en god sving over vannet før de forsvant bak trærne! Jeg hadde, basert på erfaring, lokket med fiskeørn og natteravn – og da ingen av de leverte var det bra at gjessene dukket opp! Gutta ble sittende å speide etter flere ting å bjeffe på!

Jeg hadde ikke sovet et sekund forrige natt, og bare duppet av en time hjemme på formiddagen. Jeg var, naturlig nok, trøtt som ei strømpe! Klokken var ikke mer enn 20 da vi ble enige om at vi skulle innta soveplassene for å lese. Jeg er ikke alltid beredt, men nå har jeg endelig flyttet hodelykta over i sekken! Og da kan Mikkjel Fønhus og jeg tilbringe flere mørke kvelder sammen! 

Sorry ville si ordentlig god natt, med hele seg!

Enda godt disse hengekøyene er solide greier!

Jeg husker at jeg lå og leste litt… og at jeg måtte lese sidene om igjen hele tiden før jeg ga opp og la fra meg boka, Husker ikke mer før jeg våknet av at det blåste noe alldeles inni granskauen 0340! Var sikker på at det skulle begynne å regne, men det gjorde det ikke! Klokka 06 var vi enige om at det var på tide og pakke og dra hjem! Ja visst er det tidlig, men kanskje ikke så rart når det var 10 timer siden vi la oss! 

Jeg takker Øvre Kollsjø for nok en fantastisk natt! Det er allerede en av mine favorittsteder! Og takk for turen, Kristin! Hyggelig, som alltid! 

Til natta skal jeg være hjemme….. tror jeg! 

#nattinaturen #netterinaturen #hengekøye #dnt #turistforeningen #liveterbestute #hektapåtur #helsport #mammut #hund #hunder #friluftsliv #marka #norge #norgefoto #fjelltid #påturmedhund 

Reklame | www.landstrykern.no

Jeg har ventet litt med å ta en overnatting ved Samsjøen fordi jeg vil tro det er et yndet sted å overnatte på sommerstid. I går tok jeg sjansen etter å ha forhørt meg med kjentfolk om fine plasser, eller – finneplasser, om du vil! Både hørte og leste at det skulle være en fin finneplass i nordenden av vannet. Jeg fikk øye på et sted, men der så det så striglet ut at jeg ikke turte å gå dit! Når det i tillegg er en bom som forhindrer adkomst til plassen skyr jeg unna! 🙂

Det regnet da vi kom opp dit, så alternativene var å sette opp gapahuk, eller finne et tak vi kunne ha over hodet! Jeg stoppet da jeg kom til dette stedet : 

For alt jeg visste kunne dette også være en finneplass. Plassen er ihvertfall gammel, og bærer ikke akkurat preg av hyppig bruk! Jeg tok sjansen, og installerte meg under svalgangen! Før vi kunne gå til ro måtte vi inspisere nabolaget. 

Sorry ville ha et kveldsbad, og det fikk han selvfølgelig! Vi måtte selvfølgelig ta noen bilder mens vi hadde lys til det, og gutta stilte velvillig opp, som alltid!

Tilbake på vår tjuvlånte svalgang roet gutta seg, og jeg leste ut “Kampen mot villmarka”! Jeg gikk rett i gang med denne :

Den er utgitt 20 år senere enn den forrige jeg leste. Blir spennende å se om språket har blitt mere finslepent eller om det  har forandret seg på andre måter. 

Vi fikk det jo fælt så koselig på denne svalgangen vår… 

Jeg har tilbragt netter på dummere steder enn dette! 🙂

Jeg tar medisiner til et fast klokkeslett hver kveld. Det var tanken å gjøre i går kveld også, men etter å ha tømt alt innholdet i sekken utover gulvet og lett febrilsk måtte jeg innse at de var igjen hjemme. Det er ensbetydende med at jeg garantert ikke får sove så mye som et sekund. Uten så mye som en halvspist Paracet er jeg sjanseløs. Det er jo selvfølgelig en nedtur, og jeg kunne valgt å gi opp og dra hjem igjen. Men, jeg er som noen kanskje har oppdaget littebittegranne sta… så jeg bestemte meg for å bli  til det gryr, grydde, har grodd……veit ikke jeg, til det lysnet er nok lurere å bruke! Ha ha! 🙂 En får sype den kålen en sjøl har kokt, sier Fønhus! 

Hodelykta jeg skulle putte i sekken lå i bilen, og jeg var ikke motivert til å gå ut i regnet for å hente den, så da var det bare å legge seg til rette og håpe på det beste! 🙂 Det var forsåvidt koselig å ligge der å høre på regnet og være sikker på at jeg kom til å forbli tørr! 

Klokka 22 var det vaktskifte. Da tok fluene fri, og myggen gikk på jobb! Det var ikke akkurat dullioner av spyfluer eller det som verre er, det var par fluer som irriterte meg! Det var ikke mange mygg heller, men de gasset jeg elegant vekk, eller ihjel, kanskje! 🙂

Rundt midnatt er jeg HELT sikker på at jeg hørte skritt inne i hytta. Bikkjene hørte også et eller annet og satte i gang å bjeffe. Det var tre tunge skritt med støvler, på en måte. Nå er ikke jeg nevneverdig overtroisk eller pysete, men jeg tror ikke jeg blunka igjen før nærmere 0300! Haha! Gud veit, som det heter, hva det var! 

Klokka gikk ikke spesielt fort i natt, og klokka 0430 bestemte jeg at det hadde blitt dagslys nok til å kunne kvalifisere til en natt i uteregnskapet!

Det var en fin og trolsk morgen! Nå trengte ikke jeg hverken tusser eller troll etter den opplevelsen på natta, forsåvidt 🙂 

Etter å ha kjørt et par kilometer fikk jeg se en storfugl i veien foran meg. Det var en orrhane! Og jeg som aldri ser noe annet enn røy! Det var moro! Jeg satt og tenkte på at jeg burde ha skaffet meg et dashbordkamera da jeg fikk seg ei elgræv stikke til skogs! Og like etter var det nok en orrhane i veien! Trodde ikke jeg skulle få oppleve enda mere, men så åpenbarte haren seg! Det fikk jeg filmet og postet som eget blogginlegg, stolt av å endelig finne ut av hvordan jeg kunne gjøre det! Ha ha! Neste skritt må være å få videoen inn i det aktuelle innlegget! 

Nå er det om å gjøre å sove minst mulig gjennom dagen for å ikke ødelegge neste natt! Det kan bli en utfordring!

Forresten……

Pepsi Max’en holder seg kald i kjølevæske fra Lady og Landstryker’n! 

#nattinaturen #netterinaturen #friluftsliv #hektapåtur #liveterbestute #natur #utinaturen #naturopplevelser #opplevringerike #helsport #mammut #sommernatt #australiansheperd #hund #hunder #påturmedhund 

I mange år nå har Kristin og jeg hatt et fantastisk sted helt for oss selv der vi bærer ut kilovis med kantareller! Mange har lurt på hvor dette stedet er, og nå skal jeg lette litt på sløret! 

Vi møtes alltid i Sundvollen, og nyter alltid utsikten når vi kjører opp til Kleiva! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når vi kommer til Kleiva kjører vi gjennom bommen, ikke veien inn til Retthella! Vi kommer til et veiskille etter bare noen hundre meter : 

Vi kjører noen kilometer før vi parkerer. Akkurat hvor kan jeg jo ikke avsløre, da blir det ALT for enkelt! Vi går to-tre kilometer for å komme dit. Her er en direkte ledetråd : 

Nå får det være bra! Jeg har røpet alt for mye! 🙂

Etterpå kjørte vi til Sørsetra som hadde åpent i dag! 

Der fikk vi servert rykende varme vafler i solveggen! 

Siden vi var så nære gikk vi opp til DNT’s hytte; Jørgenhytta for å sjekke inn med den tidligere omtalte appen DNT Sjekk-UT! 

Nok en fin turopplevelse på Krokskogen! 

PS! Glemte jeg å si at bildet med kantarellene er fra i fjor?? Ha ha! Det er ikke en eneste sopp i skogen! Ikke så mye som ei gammal, slimete riske! Hørte en biolog uttale på P4 at det var sånn det kom til å være denne sesongen, men måtte jo se det med egne øyne! 

#sopptur #kantareller #krokskogen #sørsetra #DNT #DNTsjekkut #hektapåtur #fjelltid #liveterbestute #hund “hunder “medhundpåtur #opplevringerike #nortrip #nordmarka #norge #friluftsliv #skog #marka 

Enda så lenge jeg har ambulert rundt i distriktet vårt har jeg aldri hørt om denne Tørrsjøen. Eller, jeg kan fint ha glemt det! Uansett satte vi kursen, Kristin  og jeg. Kart med veiforklaring hadde jeg fått av Torunn, så dette burde gå greit! Vel….. vi kom til et veiskille der Østsideveien gikk ned til venstre, og Tørrsjøveien gikk til høyre, Vi valgte selvfølgelig den siste!

Det var veldig feil, men vi fikk oss en fin sightseeing helt opp til Åmot. Vi hadde vett til å snu før vi kom til Dokka! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Utrolig nok traff vi på en hyggelig fyr inne i ødemarken, og han fortalte oss hvor vi skulle kjøre! Jeg påsto hardnakket underveis at det måtte være feil vei. Jeg kunne ikke skjønne at de krøtterstiene skulle føre oss til frem til riktig destinasjon. Jeg tapte veddemålet 🙂

Gutta var glade da vi endelig var fremme. Jeg slapp dem rett ned i denne Tørrsjøen. Det var så lav vannstand at alt de ble møkkete av å bade. Og nei. det kunne jeg ikke ta bilde av! Heldigvis var det rent vann på den andre siden av demningen, og tre av fire i følget benyttet seg av et bad i de rene, varme kulpene. 

Som den pysa jeg er holdt jeg meg trygt på land, utstyrt til å takle små katastrofer 🙂

Denne her lå på trappa da jeg kom hjem her en morgen. Et kort inni fortalte meg at den var fra en innmari kjekk gutt jeg er fadder til .Han mente jeg kunne trenge denne med meg på tur Og han har så rett, så rett. Men min mangel på flaks er det rart det har gått så bra som det har – hittil! 🙂 Kan muuuuuligens takke mammaen til dette fadderbanet mitt for denne overraskelsen. Hun hadde kanskje en bitteliten finger med i spillet… samma det! Det fine er at folk bryr seg om meg. Tusen takk! 

Vi satt ved denne vakre, men akk så vannfattige sjøen og så på utsikten utover kvelden. Det så slik ut : 

Flott, altså! Bare synd demningen ikke egnet som modell med så lav vannstand. 

Vi bestemte oss for å ligge oppe ved Tørrsjøhytta. Jeg klarte omsider å overtale meg selv til å tro at den tilhører et fellesskap. som for eksempel Deminglauget, Tømmerfløtekara… det hadde være verre hvis den var privateid, på en måte… og det kan det jo hende den er. Noen som vet?

Gutta og jeg lå på trappa…. 

….. Kristin lå i båten! Eller, den halve båten –  i hagen… enn så rart det høres ut! 🙂 

Vi la oss tidlig. Kristin leste Jojo Moyes, og jeg koser meg fremdeles med Mikkjel Fønhus. 

På tur hjem oppdaget jeg dette skiltet. Hadde ikke tapt veddemålet hvis jeg hadde fulgt med i timen i går 🙂

Jeg ble nysgjerrig på historien bak skiltet til Russerleieren, og fant følgende : 

Russerne bodde i enkle brakker der fangebrakkene sto på vestsiden av veien, og vokterbrakkene på østsiden, Brakkene ble tatt ned rett etter krigen, og flere på Nes bygde hus av elementene. I dag er det bare restene igjen etter leieren, noen piggtråbunter, noen blikkbokser og drikkekrus sammen med restene av en vedovn. 

Fangene ble brukt til tømmerhugst. De var dårlig utrustet med tynn bekledning, og ofte bare filler til sko på beina. De tyske vokterne hadde tydeligvis ikke stor greie på tømmerdrift, for hestene som ble brukt til å kjøre frem tømmeret var ikke utstyrt med vanlige sjeker som trakk bukken og geita som hang bak, men kun to tau. Det ga nok dårlig styring på tømmerlasten som hesten fikk i bakbeina i utforbakker. 

Noen fanger var dyktige håndverkere og laget små skrin av det de kom over av materialer i leieren. Disse ga de til lokalbefolkningen på Nes i bytte med mat som kunne gi dem en ekstra matrasjon for noen dager. Flere av disse skrinene finnes fortsatt bevart i bygda. 

#nattinaturen #hektapåtur #fjelltid #fjellforum #liveterbesture #ruffwear #hund #hunder #australiansheperd #aussie #natur #opplevringerike #turistforeningen #medhundpåtur #netterinaturen #berghaus #mammut #helsport #bergans #bade #kulp #demning 

I går ettermiddag reiste jeg med vilje ut nettopp fordi det var meldt regn, mye regn! Jeg så for meg at det ville være kjempekoselig å ligge tørr og varm i soveposen mens det hølja ned ute! Kommer tilbake til akkurat det! 

Aller først måtte jo gutta bade og rase fra seg litt på denne fine plassen Morten viste meg tidligere i sommer. Gapahuken der tilhører Sokna jeger og fiskeforening og kan benyttes av alle, det er først til mølla prinsippet som gjelder. Regnet ikke med at det var spesielt mange om beinet der i går etter ei så ufyselig værmelding! Og akkurat det hadde jeg rett i – det var ingen der da vi kom. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det begynte å regne før jeg var fremme, og vi fikk også servert lyn og torden i flere omganger. Prosjektet begynte akkurat som jeg hadde sett for meg! Jeg nøt den kaldere lufta og lyden av regnet, og koste med meg boka mi!

Mikjel Fønhus var med meg i tankene og i teksten, selv om vi var langt fra hans rike! Kampen mot villmarken fenger!

Klokka 2130 ble det for mørkt til å lese. Jeg har båret rundt på en hodelykt hele sommeren, men ikke hatt brukt for den. Det var forsåvidt bra, for den virket ikke. Jeg hadde selvfølgelig med meg ei billig lykt, fordi jeg har villet spare den eksklusive lykta jeg fikk av broren min til jul. Nå er det den som havnet i sekken. 

Jeg lå der og var fornøyd med meg selv! Det var jo akkurat sånn jeg ville at kvelden skulle være! Men….. da begynte det å regne MYE mer! Jeg var brått ikke så fornøyd allikevel. Taket var lekk som ei sil! Jeg blei våt fra issen til tærne – men bare på den ene siden! 

Her hadde jeg tenkte å sette inn en video som viser hvor vått alt ble. Snapchatvennene mine vet hvordan det var, og flere av de var fornuftige og sa at jeg skulle dra hjem! Men, jeg hadde allerede investert så mange timer i dette prosjektet at jeg ville holde ute noen timer til for å få natten tellende som et nummer i rekken! Ikke noe juksing her i gården! 

Jeg tenkte at hvis jeg holdt ut til 04 kunne jeg dra hjem. Lå våken helt til 0330 – DA ble jeg trøtt! Sov til 0530…. det var deilig! 🙂 Å få se solen blande seg i morgentåken over Langvatnet  var et vakkert skue!

Jeg har tatt opp fuglelyder i natt også! Det hadde jeg tenkt å dele med dere, men det lar seg ikke gjøre! Eller jo, det gjør det sikkert, men jeg vet ikke hvordan. Det var ved dette vannet jeg hørte Storlom for første gang, og i natt var den der igjen – ved flere anledninger. Flott å høre på! 

Alt i alt ble det jo en fin natt, hvis man ser bort i fra dette våte elementet.

Avslutningsvis vil jeg hilse til de, eller noen, som var der før meg og si at jeg er så priviligert at jeg har en søppelkasse hjemme, og i den kassa ligger søpla deres nå. Tullinger! 

#nattinaturen #fjelltid #fjellsport #hurttacollection #regn #vann #våt #liveterbestte #hektapåtur #australiansheperd #hund #hunder #tur #morgentåke #bok #mikkjelfønhus #gapahuk “soveute #netterinatren #natur