www.facebook.com/landstrykern/

Jeg hadde ikke tenkt å reise på trening i går, jeg var jo tross alt der forrige mandag 🙂 Siden jeg bare er med fordi jeg synes det er gøy og hyggelig å være sammen med folkene, og ikke minst fordi gutta synes det er så gøy, vil jeg ikke ta opp tid for de som tross alt har, eller kommer til å få en redningshund en dag! Jeg hadde sjekket at det ikke var så mange som hadde sagt de kom på trening i går, og da Halldis sendte med en melding og spurte om jeg kom var jeg rask på avtrekkeren og ute i bilen på et blunk! 🙂

Linus var førstemann ut i går! Han er fast inventar når terrenget skal tråkkes før trening! 

Han synes det er stas å være med og fikk kos av alle sammen 🙂

Her planlegges treninga av de aller beste damene, fru Olsen og fru Gruer! De har lang fartstid, og har hver sin godkjente redningshund, frøken Fryd og vakre Ice! Jeg legger ved et bilde av Ice fra forrige trening. Han er den vakreste bordercollien jeg noen sinne har sett!

Han er ikke bare pen, han er utrolig dyktig også! 

I går var Sorry førstemann ut i løypa! På forrige trening tok vi noen lange skritt tilbake siden det var nesten et halvt år siden han runderte sist. Da kjørte vi en liten påvirkning på figurantene, og kun funn. I går startet vi uten påvirkning, og det gikk over all forventning. Vi ble enige om å kjøre funn, tom, funn… det vil si at han skulle finne figurant på det første og det tredje slaget, som det kalles. Han tok et fantastisk tomslag (sett med subjektive øyne) før han passerte rett ut på andre siden og fant figurant. Jeg var så stolt og fornøyd!! Vi skulle avslutte med et funn på motsatt side, og da blei det litt kål på slutten med tjuvstart på påvisningen, men det gir jeg blaffen i! Han gikk som ei kule! 🙂 Påvisning betyr forøvrig at han skal vise meg hvor han fant figuranten! 

Flinkeste gutten! 🙂

Da Sorry var ferdig var det min tur til å være figurant!

For uinnvidde kan jeg opplyse om at vi melder på radio når hunden har vært hos oss og hentet bittet så fører ikke skal være i tvil ved innkomst. 

Det er dessverre tiden for å finne hjortelusfluer igjen. Etter at Wenche fant en i går kamuflerte Halldis seg 🙂

Tviler på at hun hadde meg seg noen fluer hjem! 🙂

Idun og Alawa var neste ekvipasje!

Og Tilla var figurant! 

Jeg har dessverre ikke bilder av alle sammen! Det kan jo hende noen er glade for det, forsåvidt 🙂 

Takk for nok en hyggelig kveld i skogen på trening med dere! 

 

 

 

10.09.2018

Jeg har aldri likt å gå på vekta, jeg! Men, nå som jeg virkelig går inn for å gå ned er det jo ekstra spennende om det jeg gjør – eller kanskje, ikke gjør gir resultater! 

Dette er ikke en trylleformel….

Ha ha! Nei, men altså vi skulle vel tilbake til den derre vekta da! Jeg var våken rundt 07 og holdt på å stå opp for å veie meg da. Det er fordi jeg har hørt jo tidligere man veier seg, jo mindre veier man…. om det har rot i virkeligheten vet jeg ikke!

Jeg gikk på vekta nå, og jeg har gått ned akkurat 3 kilo siden forrige mandag! Og, det er jeg selvfølgelig fornøyd med. Det betyr at jeg totalt allerede har gått ned 6.8 kilo! Kan vel ikke annet enn si meg fornøyd med det etter to uker! 🙂

 

09.09.2018

Jeg kan av flere grunner ikke kalle mitt pelsstell for grooming! For det første, da jeg googlet det fant jeg ut at det også er kallenavnet på en seksuell forbrytelse. Jeg har bare hørt ordet omtalt i forbindelse med pelsstell av hund Og, la oss holde oss til det siste; jeg er på så veldig mange måter ikke flink nok til det! Det var enklere med leonbergere, de klarte jeg å klippe å stelle selv fordi det handlet om å ha pene poter og generelt fin pels før utstilling – og i hverdagen, selvfølgelig! Det er noe helt annet med disse aussiene altså! Det vokser ragg både her og der! I og med at vi har sluttet å gå på utstilling kan jeg selvfølgelig klippe selv, men jeg vil jo at de skal være fine…. og det blir de virkelig ikke hvis jeg setter i gang! Men, jeg veit hvem jeg skal overtale til å ta med saksen sin en dag!! 🙂 

I dag var det Linus sin tur først… 

Ha ha! Bildet sier vel mer enn tusen ord!! Det er han som har mest ragg, så det er han som tar lengst tid å børste gjennom! Han er lydig og blir stående, men han liker det ikke spesielt godt! 

Neste frøken ut var Sindy… 

Hun liker det enda dårligere, og ser nok etter utveier hele tiden! Hun hadde flaks, og ble hentet hjem 🙂

Og så var det Sorry da! Den eneste som tar rennafart og hopper opp selv! Nå er jo han ivirigere i alt, uansett hva det er snakk om! Men, han liker å bli børstet, men begynner jeg å pirke med kloklipp, da tar tålmodigheten slutt! 🙂

Mye ragg som skulle være klippet …. ser du det, Jane? 🙂

Nå lukter det ren hund her i huset, takket være tørrshampoen jeg skrøt av her om dagen! 

#hund #hunder #pelsstell #børste #kloklipp 

08.09.2018

Jeg har ikke ligget ute siden helgen på Hardangervidda for to uker siden. En av grunnene til det er at jeg var så heldig å få bli med til Hafjell forrige helg. En annen grunn er at jeg på en måte har mistet roen jeg hadde i prosjektet. Kanskje det er høstmørket som gjør det, eller kanskje jeg bare nådde et metningspunkt? Tja, jeg er ikke sikker!

Men, i går ville Kristin og Sindy være med, og da fant jeg gleden i å dra ut på tur igjen!

Vi hadde fått med oss den dystre værmeldingen som sa at det skulle bøtte ned i dag, så vi valgte den nærmeste løsningen; gapahuken i Gjesvoldåsen! Det var ikke et alternativ å legge seg ute uten tak over  hodet i natt! 

Vi gikk en tur bortover på åsen, og der, som så mange andre steder, blomstrer det som om det skulle vært tidlig på sommeren… 

Vi gikk tilbake til gapahuken for å rigge oss til for natten!

Det blir jo naturlig nok tidligere mørkt, så allerede rundt 20 befant vi oss i horisontalen med hver vår bok. Og da fant jeg igjen litt av denne omtalte roen! Det er fantastisk å ligge varm og god under soveposen mens høstvinden rufser til trærne rundt deg!

Den boka jeg helst ville lest har jeg akkurat fått i gave. 

Den boka er alt for fin til å ta med seg ut på tur! Den skal jeg kose meg med og lese utover høsten her hjemme! I stedet leste jeg som vanlig Mikkjel Fønhus. Jeg leste ut “Mannslagerhola”, og begynte på “Fra skogsdjup til isbre”. Der skriver han : 

Gyri Seltten slo av seg skinnfellen, la beina over kanten av brisken, fikk fatt i stakken, dro den fort på seg; det kjentes grøssent å stå opp; det lidde nå også ut i de første dagene av september, så nettene var kalde her oppe i de høgtliggende skogåsene. Og gjennom den vide ljoren i taken kom nattelufta fritt ned i bua. Det fantes ingen vinduer, bare en glugg i veggen mot vest, en glugg med en grov tretapp i. Nå tok hun tappen ut. Og gjennom den firkantede åpningen så hun skogåsene vestom setra, men over åsen lenger inne, langt borte, kuvet det seg ut snaufjell, rundaktig over toppen; der var morgensola alt kommet, og toppen lyste så ilende kvit, for det var fakt nysnø der i går natt….

Kristin leser fremdeles Jojo Moyes, og jeg gleder meg til å låne den boka og lese den etterpå!

Vi hadde det veldig fint med hver vår bok. Men, som nevnt blåste det friskt, og når man legger seg ute i en furuskog faller det ned en kongle i ny og ne. Noen av dem traff taket på gapahuken, og jeg kan si med hånden på hva som helst at det er litt teit med to voktende aussier i campen! Det hjalp ikke nevneverdig at det på et tidspunkt faktisk var en mann som rundet hjørnet… jeg så bare et bein, og det bekrefter jo bare at det ikke var Even Beinlaus som kom! Han ble borte på et blunk! Linus tok på seg ansvaret for å varsle på alt, og ikke minst ikkeno etter det. Sorry stemte i, mens en viss lapphund var helt uskyldig!

Gemyttene roet seg helt etterhvert, så da ble det mulig å sove! Jeg hadde tatt med meg den gamle soveposen min fordi det ikke var meldt mindre enn 13 varmegrader i løpet av natten, og jeg gikk igjen for shorts og t-skjorte! Det var mer enn varmt nok for meg! Men, Kristin lå med ull over, under, foran og bak i den nye soveposen som holder ned til 18 minus….og begge hadde det fint! 

Jeg må berømme YR for å være punktlige i dag. Det skulle begynne å regne kl 0600….. det begynte 0558! Det var koselig å ligge å høre på regnet et liten stund …. helt til vi innså at tjærepappen i taket på den gapahuken på ingen måte er tett. Og nei, vi rakk ikke å pakke sammen før alt var vått! Samma det! Vi er trygt i hus og har hengt utstyret til tørk!

Takk for nok en fin tur, og takk for at du blir med, Kristin!

06.09.2018

Det er for meg en smal sak å ta bilder av dem, faktisk! Men, jeg har jo lagt ned litt arbeid i å få det så enkelt! Alle som kjenner meg vet at jeg er i overkant glad i å ta bilder, men hvis kameraet snus, da stikker jeg! 🙂 Tenkte dette innlegget skal vise dere hva jeg mener med at det er enkelt! 

I dag fikk jeg en fiks ide… 

Dette skal jeg få til mye bedre i en annen setting, men det viser hva jeg prøvde på! Og det kostet meg bare en halv kyllingpølse! 🙂 

Det er faktisk slik at når hundene mine løper løse så hopper de opp på steiner og poserer helt frivillig, uten kommando. De var mye på tilbudssiden i Femundsmarka for å si det sånn! 🙂 For de som ikke vet det er det MYE stein i det landskapet! Her er et eksempel… 

Det blåste bra den dagen! Det hender også at jeg arrangerer bildet, som dette jeg tok på Norefjell; 

Leonbergerne mine var også dyktige posører. Dette er et av favorittbildene mine; 

Det tok jeg på Retthellseter en fin vinterdag! 

Det er morsomt å ta bilder i forskjellige miljøer også, med flere elementer innblandet, som dette… 

Det bildet tok jeg på Sørsetra for et par år siden. Det er morsomt å ta bilder med flere hunder også, som for eksempel dette..

Her er det avbildet sammen med Thelma på Holleia i fjor!

Vi er nødt til å ha med et bilde til sammen med Sindy som har blitt veldig flink til å posere sammen med gutta!

Her er de i Vassfaret i sommer! 

De posere gjerne alene også… 

Her med kløv på Norefjell i sommer! 

De har ikke noe imot å ha noe på hodet heller… 

Eller å holde noe, det er jo ikke vanskelig siden de er gode apportører… 

Som her på Gyrihaugen 17 mai i år! 

Jeg avslutter dette innlegget med sommerens mest bedagelige positur! Bilde av Kristin og Sorry i hengekøya ved Øvre Kollsjø i sommer! Der måtte jeg til med en kommando! 🙂 

#hund #hunder #foto #fotografering #kamera #bilder #bilde #hobby 

 

www.facebook.com/landstrykern/

Reklame |

Som tidligere nevnt får vi sponset hundemat fra Lady & Landstryker’n i Industrigata i Hønefoss. I dag var Linus med inn, og da ble det shoppet mer han synes vi trengte! 

 

 

Slike kjeks får hundene mine hver kveld. De er harde og tygge, og jeg er overbevist om at det er bra for tennene. Ga de til leonbergerne mine også, og de hadde aldri problemer med tennene. Derfor sverger vi til de!

Linus ville ha en pose med grisehaler også! 🙂 Det er bare lørdagskos her i huset! 

Linus var ikke SÅ ivrig da det ble snakk om shampo! Ha ha! Denne har jeg også benyttet i mange år, og jeg er helt avhengig av den! Den er spesielt fin å ha i vinterhalvåret da hundene ikke bader ute og holder seg rene. Denne sprayer jeg på, børster inn og så lukter de godt og er mye renere! Den kan ikke erstatte et ordentlig bad, men til hverdagsbruk er den super! 

Linus var raus nok til å ta med litt ny og spennende mat til kattene våre også! Den er allerede prøvesmakt og mer enn godkjent! 

Forøvrig var damene i butikken veldig opptatte med å pakke ut masse nye varer i dag! Det var vanskelig å løsrive seg uten å gå berserk og handle en hel masse nytt og fancy! Bra jeg hadde med Linus som bare var opptatt av godsaker han kunne spise! 

Takk for maten, https://www.facebook.com/landstrykern/

https://www.facebook.com/landstrykern/

For et år siden ble jeg invitert til å trene med Norske Redningshunder, Ringerike og Modum lag. Jeg møtte en herlig, imøtekommende og inkluderende gjeng, og ble med og trente et par ganger i uka! 

Denne treningsformen heter rundering, og klippet fra Wikipedia beskrives det som følger : 

Rundering er en søksøvelse som går ut på at hunden skal finne mennesker som ligger skjult i terrenget. Rundering er en selvstendig gren, men kan også inngå som ett av flere elementer i andre grener, f.eks i brukshundsport. Rundering inngår dessuten som et viktig element for en militær patruljehund, patrulsjehund hos politiet og redningshunder. Denne formen for hundesport er dessuten gjerne svært populær for hundene selv.

I rundering må hunden bruke luktesansen både på spor og overvær for å finne eventuelle mennesker (figuranter). Når hunden finner et menneske (figurant) skal den halse eller via bringkobbel fortelle sin hundefører at den har funnet en person. Eventuelle gjenstander eller effekter skal varsles på samme måte, og eventuelt apporteres om hundefører ber om det

Sorry hadde aldri rundert tidligere, men som vanlig tok han nye ting på strak arm! Hvor mye han liker det synes vel strengt tatt på bildet! Jeg velger å tro at han kunne blitt en veldig god redningshund! Men, igjen var det mine fysiske utfordringer som satt en stopper for noe jeg har lyst til å gjøre. Jeg er rett og slett ikke frisk nok til å utdanne en redningshund, det er et krevende løp. Det innså jeg tidlig, men allikevel er vi velkomne til å trene sammen med denne fine gjengen! Takk skal dere ha!!  

I går møtte vi opp for første gang siden tidlig i mai. Vi har hatt sommerferie i varmen, vi! Her planlegges gårsdagens trening!

Idun og Alawa fikk gave av Tilla og Kristian fordi de i helgen ble godkjent ekvipasje i NRH! Gratulerer igjen, Idun!! Dere er kjempeflinke! Gleder meg til å høre om aksjonene deres! 

Pepsi (fantastisk navn!!) måtte også være med å planlegge litt!

Sorry var førstemann ut i går, og han synes ikke det var noe mindre moro enn forrige gang! Han har blitt litt rampete etter at vi sluttet å trene lydighet, så kjekkasen fikk litt kjeft 🙂 Men han koste seg og hadde det moro ute hos figurantene som gir så mye av seg selv at det er en fryd å høre fra midtlinja! 

Wenche er akkurat like glad i å bli tatt bilder av som meg! Ha ha! 

Det dukket jammen opp fristelser ute i skogen også! Hardt å motstå den der, altså! Håper ingen så at jeg sikla! Ha ha!

Idun og Alawa er klare… 

.. og det var jeg også, som figurant! 

Tusen takk for en fin treningskveld, og at vi får lov til å være med! Kanskje vi stikker innom dere en gang igjen snart!  

 

03.09.2018

Det er kanskje spesielt, og helt sikkert uaktuelt for andre, men jeg har altså valgt å dele at jeg slanker meg. For omverdenen kan det ikke komme som et stort sjokk, med tanke på hvor mye jeg veier – det er jo innlysende at det er et behov! 

Når man er overvektig føler man det ofte på kroppen, som det ironisk nok heter. Jeg sikter til folks nedlatende holdninger. Jeg har ofte følt meg mindre verdt, fordi jeg er overvektig. Hva er det for noe sprøyt? Skal jeg tenke det om folk som er i overkant magre? Nei, det er nok mer respektert, på en måte! 

Jeg er ikke spesielt smart, men jeg er ikke så lite intelligent at jeg ikke skjønner regnestykket. Man må forbrenne mer, eller like mye som inntaket tilsvarer for å holde vekta. Men, i en situasjon der sykdom drastisk forhindrer mengden du klarer å forbrenne, da er det ikke så lett lenger. Det er heller ikke så lett å bryte onde sirkler man befinner seg i av mange forskjellige årsaker. Årsaker jeg ikke har tenkt å skrive om. Det får holde at jeg blafrer med det som er opplagt for omverdenen! 

Jeg har bestemt meg for å veie meg hver mandag. Jeg har også tenkt å kunngjøre hvor mye jeg går ned fra uke til uke, og det er bare for at jeg føler at jeg forplikter meg, at jeg ikke er fullt så alene om prosjektet som jeg faktisk er! 

Dagens tall er minus 3.8 kilo fra oppstart forrige mandag, og det er jeg veldig fornøyd med! Det inspirerer også til videre satsing! 

02.09.2018

Reklame | https://www.facebook.com/landstrykern/

Jeg er utrolig privilegert! Bare noen dager etter at jeg kom hjem fra en fantastisk tur på Hardangervidda får jeg tilbud om å bli med Hedda til Hafjell! Det takket jeg selvfølgelig ja til! 

Vi reiste hjemmefra klokken 16 på fredag, og underveis planla vi menyen. Jeg er vanligvis veldig vanskelig i matveien, selv om det ikke ser slik ut. Nå, når jeg slanker meg, i offentlighetens lys, er jeg om mulig enda vanskeligere! Hedda er alltid forståelsesfull, så hun ble selvfølgelig med på å handle inn mat jeg kunne spise med relativ god samvittighet! Konklusjonen er at vi lyktes på matfronten! 

Etter at vi kom frem til den fantastisk fine, nye hytta – med utedassen inne… jeg lovet av en eller annen grunn Hedda å skrive det i bloggen, må vise dere et bilde før jeg går videre…

Jo, etter at vi kom frem laget vi mat og hadde noe godt i glasset! Etterpå satt vi ute, trollbundet av flammene i bordpanna. lenge og vel! 

Kvelden ble til natt, og vi var fremdeles våkne, på en måte! Her kan det se ut som jeg burde vært i seng, fått en anelse for mye, eller bare er fornøyd med å ha løst et eller annet verdensproblem….. 

Kom ikke å si at jeg ikke byr på meg selv! Ha ha!

Vel, natten ble til morgen, og etter frokost gikk vi ut på tur! Det er et veldig fint område, men mange fine stier. Det er bare litt vanskelig å finne rett vei til stien. Vi bomma! Det kommer ikke frem av bildet hvor våte skoene våre var!

Vi lot ikke det hindre oss… så vi gikk videre!

Hedda og Frida viste vei på det vakre Øyerfjellet!

Vi gikk på en sykkelsti som var merket som treningsløype for Birken. For landsens hunder som mine blei det reine ferdselsprøva! Og nei, de besto ikke alle prøvelsene med glans! 

Ved Nedre Moksjø tok vi en rast!

I sekken hadde vertinna intet mindre enn to øl! 

På disse flaskene som det som følger : “No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg”  Slik starter Aasmund Olavsson Vinsje sin hyllest til Rondane! Selv om vi befant oss lenger sør i landet kunne vi allikevel ta en skål og beundre de ordene! 

Vi gikk videre på vår vei, og som du ser har høstfargene begynt å bite seg fast i fjellet! 

Her har vi kommet til Hornsetervegen, og her snudde vi og gikk tilbake mot Mosetertoppen!

Blide var vi selvfølgelig også! 

Jeg må jo gjøre rede for det jeg i løpet av uka har sagt om at denne bloggen min forplikter i forhold til denne helgens #nattinaturen, Jeg fant ut at når alle andre sover ute, da kan jeg sove inne! Jeg er faktisk ikke sær nok til å legge meg utenfor hytta til Hedda. når denne sto inne og ventet på meg… 

Det var den beste puta, den beste dyne, og den aller beste senga jeg noensinne har ligget i! Så, nei – jeg angrer på INGEN måte på at jeg droppet #nattinaturen denne helgen! 

Hvordan skal vi oppsummere lørdag kveld da, Hedda? 

Sånn, omtrent? Ha ha!! Bildet lyver faktisk! Jeg nektet å drikke rødvin! Men, jeg drakk mye annet rart… og den med rareste navnet het Grågg…. jeg kan ikke forklare hva det var! Ha ha!

I dag våknet vi opp til nok en fantastisk dag på fjellet, og etter frokost gikk vi ut på tur. 

Vi gikk først til Utsikten, og FOR en utsikt, altså! Fantastisk vakkert!! Så sa Hedda at vi skulle gå et sted som hun uttalt Skavværn, der det gikk an å kjøpe seg en forfriskning. Jeg som til de grader er fra landet så for meg noe ala Sørsetra, eller noe i den dur…. 

HER er Skaveln! 

Jeg lot meg OVERHODE ikke friste av anretninger som disse! Ellers takk, altså! Ha ha!

Hverken bikkjene eller jeg gjorde oss så godt i den settingen. Vi vil heller gjøre ting vi tror vi kan… 

,,,, og som vanlig innebærer det å plante gutta på en eller annen slags høyde for å ta bilde av dem! 

Dette er resultatet av det lille prosjektet! 

En liten kuriositet fra Heddas hyttebok som hun mente passet meg…. 

 

En STOR og hjertelig takk til deg, Hedda! For å be oss med, for å la de hårete gutta komme inn i din nye, flotte hytte! (Det var så hårete at støvsugeren røyk, faktisk!) For å dele, og for å lytte! For å være så sporty! For å være i så godt humør! Du er en av de ALLER rauseste og flotte menneskene jeg kjenner! TUSEN TAKK!!!!! 

Jeg avslutter med en klem fra Linus til Frida, og sier takk for turen på deres vegne også! 

 

#hafjell #øyerfjellet #skaveln #fjell #oppland #hektapåtur #fjelltid #friluftsliv