Kleiva, ja – ikke luksuriøse Kleivstua! Der overnattet jeg forøvrig en natt i fjor på klassejubileum. En fantastisk fest i de beste omgivelser! Så fort sporet altså jeg av, ha ha!

Det å overnatte ute på Kleiva er, om ikke luksuriøst, så ihvertfall naturlig fint! Det er ingen sak, heller, med nøkkel til bommen, Da fikk vi kjørt sekkene inn så vi slapp å bære de annet enn meterne opp til gapahuken som står ved den gamle hoppbakken.

Hvilke vi, sier du? Det er vel ingen komplisert gåte. Kristin og Sindy stilte som vanlig opp!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Her er gjengen i den fine gapahuken! Sindy gjemmer seg på reinsdyrskinnet inne i hjørnet!

Jeg hadde gått tur med gutta på dagen. Det var såvidt jeg klarte å karre meg gjennom runden vår på 3 kilometer fordi jeg har så vondt i ryggen. Noen dager går det litt bedre, men i går var det helt ille. Jeg tør nå ikke å gå runden alene. Må ha med meg noen som kan hente bilen hvis jeg må gi opp. Heldigvis blir både Henning og Kristin med oss innimellom!

Det var faktisk godt å kunne henge litt over soveposen min på hardt underlad. Det er ikke noen dans på roser å sitte i sofaen heller. Jeg lever livet mitt i en recliner, både dag og natt. Vel. det får være nok syting! Men jeg vil påpeke hvor godt det er å komme seg ut på en tur som denne – få litt luft mellom øra og frisk luft i nesa!

Vel, frisk og frisk, fru Blom! Tror ikke jeg har vært borti maken til sur bålos vi klarte å produsere i går – i flere timer! Det ga seg jo ikke! Lukter så som så av klærne i dag, ha ha!

På menyen sto det samme som sist; pannekaker! De pakkene man får kjøpt med ferdige stekte inneholder jo en svær bunke, så de hadde vi rikelig igjen av fra forrige tur.

Det er virkelig godt med blåbærsyltetøy på, og smaker mye bedre ute enn inne!

Det viste seg at bikkjene også liker pannekaker, så nå er posen tom!

Stadig vekk kom det en bjeffbar skiløper forbi i lysløypa! Så ut til å være fine løyper! Nå så vi bare en flekk av traseen i lysløypa, men jeg vil tro den er representativ for større deler av løypenettet!

Det ble ikke mange bilder i går, den sure røyken satt en stopper for det!

Vi blåste opp liggeunderlagene da det begynte å mørkne! Siden dagene har blitt så mye lengre er vi oppe senere om kvelden!

Som nevnt lå vi rett ved lysløypa, og med den opplysningen følger også lys! Et lys jeg fikk mitt i trynet. Ja, det er ikke en klage på at det er lys der altså, ha ha! Det var bare sånn at jeg måtte bygge en vegg for belysningen!

Her har jeg kommet meg i dekning – og nei, jeg ville ikke gå i krigen med motlyset jeg hadde i panna, ha ha!

Jeg ligger jo aldri med denne ryggen, men fikk akt meg ned over puta, sekken og underlaget så jeg hang der, på et vis…. det gikk ganske bra – en stund. Men, det skal jeg ha – jeg sovnet faktisk i den posisjonen! Ikke lenge, for bikkjene måtte jo bjeffe på noen – eller bare noe; holder en knapp på at det var det siste!

Timene utover natten gikk, men klokken 0300 måtte jeg kaste inn håndkleet og vekke Kristin – da orket jeg ikke mer. Toppen på kransekaka ble denne gangen et ødelagt liggeunderlag, så jeg gikk rett hjem og bestilte meg et nytt et fra Hekta på tur! En vakker dag skal jeg kjøpe et dyrt og fint et – igjen så ble det et til overkommelig pris!

Gutta fikk løpe løse og kose seg ned til bilen! Kan ikke si jeg kan huske at de har fått lov til det der noen gang tidligere. Er jo som regel der oppe på høylys dag, og da er mildt sagt ikke det stedet å slippe noen hunder løse, spør du meg!

Til neste gang; hasta la vista!

Jeg har så infernalsk vondt i ryggen for tiden, og det begrenser ikke bare turer, men alt annet også. Kanskje greit å endelig ha en unnskyldning for å gjøre lite husarbeid,  ha ha!

Vel, i går ville jeg prøve en natt ute igjen, og valget falt på gapahuken i Gjesvoldåsen, så nært at jeg kan se hjem!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Og nei, jeg bor ikke i omsorgsboligene på Vikstunet enda, ha ha!

Med på laget var den faste kjernen!

Den fine gjengen her! Sindy er hos oss hele denne uka, og det koser vi oss med! Bortsett i fra kjeften jeg får hvis jeg setter henne i hundegården en halvtimes tid hvis jeg skal i butikken. Det skal hun ha seg frabedt, altså! Og ja, selvfølgelig er gutta der sammen med henne! Koselig å være savnet, da!

Vi kjørte helt opp til vanntårnet, og derfra til gapahuken er det ikke mange meterne å bære bagasjen. Jeg hadde ikke annet å ha med meg enn soveposer og liggeunderlag, så det var en smal sak å få med seg.

Jeg hadde ikke gått med bikkjene på dagen og håpet at de kunne løpe løse mellom oss oppe på åsen. Akkurat da vi var i ferd med å sette i gang med prosjektet kom det en løs hannhund. Da måtte vi gjøre en helomvending i planene og la dem løpe motsatt vei, det gikk fint det!

Etterpå var det på tide å fyre opp bål. Kristin hadde med seg ved i går. Det var hun som sto for maten i går også, og det ble…..

….pannekaker! Sånne ferdig stekte som vi bare kunne varme! Genialt! Det jeg lærte først var at de ble veldig varme, veldig fort! Det jeg også erfarte var hva jeg hadde brukt den steikepanna til sist… det ble nemlig en pannekake med grillpølsesmak, ha ha! Fikk tørket av panna før neste, og da smakte det bare pannekake! Ved neste korsvei smaker det kanskje blåbærsyltetøy av grillpølsa,  ha ha!

Det var bare tre kuldegrader i går, og det vil jeg si er akkurat passe! Det er allerede 12 dager siden jeg fant flått på den ene katten min. Jeg har ikke på noen måte hastverk med å hanskes med småkryp igjen! I tre kuldegrader er det ikke noe problem å holde varmen, og når det er barfrost i tillegg, da er jeg happy camper!

Linus krabbet ned i posen min og koste seg der lenge! Siden det ikke var kaldere gikk jeg for bare soveposer til bikkjene, uten dekken. De ville stadig legge seg på bakken, men det lot jeg dem ikke gjøre. Det må jo være en målestokk på at de ikke frøs, ihvertfall!

Sindy fikk okkupere reinsdyrskinnet til Kristin og trivdes godt med det, og lå der til vi gikk hjem!

Gutta trives godt i soveposene sine! Som vanlig var Sorry mer på allerten enn broderen..

Eldstemann tok seg en lur, han! Godeste Linus!

Det hadde ikke vært mørkt lenge da vi hørte kattugla! Etter natten på Tangen har jeg lært meg lyden av den. Det var en ivrig ugle vi hørte i går, den ga seg ikke! Fint å høre på!

Kristin hadde med en overraskelse!

Kakao! Det er alltid digg! Tusen takk!

Etter å ha sittet, stått, gått rundt og hengt inntil et tre var det på tide å legge seg med denne ryggen da klokken var rundt 20. Jeg kjente umiddelbart hvorfor jeg ikke pleier å ligge. Etter å ha rotet rundt med sekken under liggeunderlaget og soveposen som en kladd bak ryggen klarte jeg å slappe av nok til å sovne, faktisk! Jeg sov i halvannen time – da var ryggen et helvete igjen! Fra 2130 til 0230 satt og eller hang jeg over sekken, men da hadde vi fått nok begge to, faktisk. Kristin sin rygg er ikke god for tiden.

Så kommer spørsmålet…. skal jeg slutte med dette prosjektet? Det beste argumentet mot å slutte er at jeg ikke blir noe verre av det. Jeg har like vondt i ryggen hjemme, men da henger jeg over sofaen i stedet for inntil et tre. Er det noe annet som tilsier at jeg burde slutte? Nei, selv om jeg har store vanskeligheter med å gjennomføre en natt ute, så ER jeg faktisk ute, det som jeg er så innmari glad i! Jeg koser meg med å høre en overivrig kattugle, og kan gjøre det mens øynene hviler på bålet! Prosjektet mitt er så lavterskel som det kan få blitt! På de aller aller fleste turene mine har jeg kunnet se bilen min! Selv med to overnattinger på Hardangervidda var jeg ikke lenger avgårde enn at jeg kunne se bilen min, og ja – uten kikkert, ha ha! Poenget er at jeg VAR på Hardangervidda med min råtne kropp! Jeg var jo på Gaustatoppen også.. en helt fantastisk opplevelse – men jeg tok heisen både opp og ned!

Så – inntil videre er svaret ja – jeg fortsetter! Det kan hende jeg må gjennom en ryggoperasjon, det får jeg ta når den tid kommer!

Kristin! Tusen takk for nok en tur ut! Uten deg er det mye større sjanse for at jeg klapper sammen dette prosjektet, skal du vite! Takkskarruha!

Hvor jeg valgte å dra når kuldegradene kom? Der det er kaldest, må vite! Det er ikke så mange ukene siden jeg hadde tenkte meg til samme sted, da snudde jeg på Sokna fordi det var 16 kuldegrader. I går ettermiddag var det jo så mildt og fint at jeg ikke snudde, ha ha!

Etter å ha gått tur i sola i går fant jeg ut at jeg måtte hjem og hente sekken og komme meg ut! Sekken er så ofte ute at jeg ikke tømmer den fra gang til gang – grunnutstyret er på plass, som i liggeunderlag, pute, votter, fyrstikker, kniv, lader, hundekjeks…. ullsokker…. som regel! Derfor er det en smal sak å forsere dørstokkmila! Soveposen og utstyret til hundene ligger i bilen hele tiden!

I går kom jeg meg ut av huset før klokken var 15! Det første jeg kom på at jeg hadde glemt var drikke. Det andre jeg hadde glemt kom jeg ikke på før jeg gikk ut av bilen for å kjøpe drikke… da hadde jeg fremdeles småsko på beina! Jeg var så stolt over å ha tatt på meg et ekstra sett med ull at jeg helt glemte å ta på meg Polecatstøvlene ute i gangen! Jeg gadd jo ikke å snu, så da ble det Iave Icebugsko, da!

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg parkerte klokken 1530 i går, og vi måtte forte oss ut og ned til de siste solstrålene!

I går var dette vi! Kristin jobber, og jeg kjenner visst ingen andre som vil være med oss ut i februar! Det forundrer meg stadig, ha ha!

Det var spor etter folk som har vært ute på isen før oss, så da dristet jeg meg utpå så bikkjene fikk løpt og koset seg en stund!

Her er nattens hule! I fare for å gjenta meg selv kan jeg nevnte at den er satt opp av Sokna jeger og fiskeforening. Det er en populær plass som er mye i bruk, også på vinterstid, ser det ut til.

Etter at bikkjene hadde rast fra seg måtte vi komme oss “innendørs” å få fart på bålet! Etter å ha vasset i snø ute på isen var jeg selvfølgelig kald på beina! Ved nærmere ettersyn var jeg ikke bare kald, men våt også! Da var det om å gjøre å finne tørre sokker blant dette oppskrytte grunnutstyret i sekken! Og joda..

…. bortsett i fra at denne tugga ikke var sokker, men votter…. !!

Mitt eneste alternativ ble da….

Det der er vel ikke en anbefalt måte å gjøre ting på i februar, ha ha! Men – føttene ble varme, og sokkene litt tørrere! Hadde heldigvis vett til å ikke plassere skoa så nærme bålet!

Han her har så rett, så rett….. livet er bedre med en aussie, eller to!

Ihvertfall når de har roet seg – og stilnet!

Han her, som ser ut som den roligste skjære på tunet, han er det mye lyd i, altså! Vet ikke om det er tilfeldig, men han har jo blitt ti reiser verre etter han ble kastrert…. kan være vi jinxet det, ha ha! I går kveld var han så trøtt at det ikke var noe bråk i det hele tatt, faktisk!

Ser det ikke litt koselig ut, da? Synes det er helt suverent, jeg!

Når klokken bikket 17 var det bare å krabbe ned i bosoa!

Sindy foretrakk soveposen min istedet for sin egen! Har jo ikke hjerte til å flytte på henne, heller!

Jeg kjente jo at det ble kaldere utover kvelden…. Klokken 21 ringte mutteren for å fortelle meg at det var 10 kuldegrader hjemme. Som om det rikket på meg, ha ha! Neida, jeg forble på min post! Jeg hadde dunposen oppe på overkroppen, til en forandring. Det var digg å ha den under hodet også – for nei, jeg hadde selvfølgelig ikke lue, ha ha! Har ikke hatt på meg en hittil i år…. og ja, jeg vet det er barnslig! Jeg mistenker at folk ikke kategoriserer meg som den mest forfengelige, ha ha! Men – sveisen – DEN vil jeg gjerne ha i behold, for tenk!

Klokken tikket utover kvelden som gikk over til å bli natt uten at jeg hadde sovet. Jeg har så vondt i ryggen at jeg var oppe og satt hver halvtime, omtrent. Det ødelegger selvfølgelig muligheten til en dyp, vedvarende søvn. Jeg må ha duppet av rundt klokken 01, men da jeg våknet igjen ved halv to tiden sa ryggen stopp. Da var det bare å komme seg opp og hjem. Jeg hadde jo tross alt vært der i 10 timer, så da er det en godkjent natt!

Det var litt uggent utenfor soveposen, ha ha! Liggeunderlaget kjentes ut som et isflak da jeg rullet det sammen! Blei “litt” kald på henda! Jeg rasket sammen alt jeg hadde med og tok det faren min kalte ei “latmannsbør” opp til bilen! Det betyr at jeg ideelt sett burde gått flere turer med bagasjen, men fikk på mesterlig vis med alt på en gang, ha ha!

Fjorårets kulderekord var 18 kuldegrader og ble satt på Veme av Kristin og meg! Den er herved slått….

… ikke med mye, men når man snakker rekorder gjelder vel desimalene? Har ikke noe umiddelbart ønske om å slå denne rekorden med det første! Ihvertfall ikke uten sokker i sekken – og lue på hodet,  ha ha!

Over og ut – jeg må krabbe under et teppe, ha ha!

I går var vi fulltallige på tur igjen! Det innebærer at både Kristin og Sindy er  med! Planen vi annonserte for denne turen var gapahuken ved Tverrsjøen; der har vi jo vært mange ganger. De siste par gangene har veien opp dit vært selve skrekken, og da får jo jeg piggene ut – og joda, jeg har pigger i dekkene mine også, ha ha!

Da vi passerte Borger ville Kristin se på YR, og da hun begynte å snakke om regn fra 00 til 06 på Jevnaker vrengte jeg inn og opp mot Ringkollen! Der står det nemlig også en fin gapahuk! Vi har vært der før, men ikke så ofte som andre steder. Det er ofte mye folk rundt der, og som kjent er jo vi litt folkesky, ha ha! Poenget med denne endringen i planen er at jeg mye heller vil slippe meg ned Ringkollveien enn veien ned fra Tverrsjøen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Allerede på vei opp var det spektakulær utsikt – mot Hole, selvfølgelig, ha ha!

Da vi kom opp til parkeringen nedenfor Ringkollstua var vi spente på om gapahuken var ledig. Det sto en del biler der, og det var noen unger som drev å akte utenfor. Jeg sendte ut min spion, Kristin! Hun vinket og ga klarsignal, så da var det bare å begynne å bære bagasje! Det blir noen kolli, altså! Jeg skal ha med meg sekken min, en pose med ved, reinsdyrskinnet, vintersoveposen, soveposer til bikkjene og posen med mat og drikke. Det er vel en god forklaring på hvorfor vi synes det er kjekt med bilvei til døra, ha ha!

Her er den fine gjengen! Kristin var litt stiv i blikket etter nattevakt, ha ha! Hun er en raser på å sove lite, men i går var det visst minimalt med søvn, og da ser til og med hun litt trøtt ut, hun som alltid ser plettfri og fresh ut!

Vi måtte gå opp til toppen av slalombakken for å se om solnedgangen hadde tenkt å gjøre noe ut av seg.

Det var et veldig spesielt lys! Det blåste stikker og strå så skuet forandret seg kontinuerlig. Dette har jeg ikke gjort noenting med, hva heter det? #nofilterneeded? Et fånyttes forsøk på å være moderne, det der, ha ha! Vi ble stående å se…

Det var en iskald vind oppe på toppen der, så vi var ikke seine med å ta beina fatt da lysshowet var over!

Både på tur opp og ned snakket vi med naboene våre…..

…. her er de! Det hørtes ut som de ropte på oss, faktisk! Mulig de ombestemte seg litt da horden med bikkjene kom, men de var nå imøtekommende og pratsomme allikevel. Koselig!

Nede ved gapahuken var det på tide med bål, og mat! Det blåste fremdeles bra, men….

disse store fyrstikkene fra Nittedals er gull verdt! Spør du meg danker de ut enhver opptenningsbrikett! De koster dessverre ikke 10 øre lenger, men jeg mener å huske at du får en eske for en 20 kroning!

Bål ble det, og i går hadde vi med oss grillpølser! Det er lenge siden vi har hatt. Vi har jo drevet med avanserte ting som toast, vafler og pinnebrød! Bikkjene satt pris på pølsevarianten, det skal sies!

Det var skikkelig vinter og bra utsikt fra gapahuken. Det var en minusgrad, men med den vinden kjentes det mye kaldere ut. Hvor mange effektive kuldegrader det var, det vites ikke – men det var nok langt fra Ousdalnivå,  ha ha!

Da det blei mørkt kunne vi se Sydkorset som er et lite stjernebilde i det tetteste partiet av Melkeveien på den sørlig himmel.  Navnet har det fått av de fire klareste stjernene som danner en firkant. Av diagonalene i denne fremkommer et kors.

Da vi begynte å blåse opp liggeundelagene våre og rigge sengen våre var det ingen som tenkte på hvor mye klokka var! Jeg sjekket allikevel…. og den hadde akkurat passet 1830,  ha ha!

Hun her fikk den ene soveposen. Den hun pleier å ha, Bergans lady, den har en av kattene okkupert! Nei, jeg er ingen Crazy catlady som har huset fult, ha ha! Jeg har to katter som begge er i sitt 12. år! Faren min hadde nok et poeng da jeg fikk katt nummer to… han mente jeg kom til å bli en samler som havnet på tv, og ikke av positive grunner, ha ha! Men, hunnkatten er selvfølgelig sterilisert, og hannkatten er kastrert!

Disse to med vinterdekken på delte en sovepose. Senere delte de litt reinsdyrskinn, liggeunderlag og pute med meg også, ha ha! Koselig det, da!

Jeg hadde en dårlig natt i bagasjen, så det var jo bare å prøve å sove. Det er ikke lett når klokken er 19, if I may say so, ha ha! Nattevakten i den andre enden av gapahuken sovnet nesten med en gang. Jeg er avhengig av at noen kjemikalier skal ta tak først.

Det er veldig godt å få varmen! Det er derimot ikke noe godt å legge seg med min rygg. Jeg hadde bygd opp som best jeg kunne med liggeunderlaget oppå sekken, men det var nå allikevel ikke digg, på noen måte. Jeg hadde ikke ligget der mer enn en halvtime før jeg måtte opp å late vannet, og det er jo bra irriterende selv om det er godt å få reist seg opp. I går hadde jeg den tynne dunposen innerst, og å komme seg nedi den for så å treffe den andre posen med tre bikkjer forankret til skroget med bånd i forskjellige retninger – det er et C-moment, altså, ha ha!

Bikkjene bråket litt først på kvelden, men det kom jo skiløpere forbi så sent som 22, så det var jo ikke så rart. Det ble stille i campen etterhvert, og jeg holdt ut helt til 0300! Det er sesongrekord, ha ha! Jeg hadde ikke klart å ligge et minutt til, så da var det bare å pakke og dra hjem! Gutta fikk endelig løpt litt løse mens vi pakket, det satte de STOR pris på!

Vi tok innersvingen på hanen denne gangen! Det bor en hane på Ringkollstua, eller ved, kanskje, ha ha! Den drar i gang 0330 – det visste vi jo! Denne gangen håper jeg vi vekket den, ha ha!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Jeg gleder meg allerede til den neste vi har planlagt!

Det er stadig greier som holder meg borte fra å sove ute. Om det så måtte være Didrik, eller min egen helse! Samme det, i går var jeg i farta igjen! På vinterstid har jeg pleid å ty til gapahukene rundt om i distriktet, men nå er det jo bart her nede i lavlandet! Og DA var ikke valget vanskelig – vi havnet på Tangen – samme plass som jeg begynte dette prosjektet med å sove ute, 10 april 2018. Nå, etter 130 netter ute, er jeg fast bestemt på å fortsette! Og nei, jeg kan ikke kommaregelen, ha ha! Ikke lett å avdekke huller man ikke engang ser – så dere får putte inn eller trekke fra kommaer der de skulle og eller burde ha vært!

Vel, i går var det bare meg og hundene som dro ut på tur!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Vi kom ned på Tangen rett før klokken var 15. Rett etter oss kom det en dame med sekk. Hun hadde med seg liggeunderlag, men om hun skulle sove der vet jeg ikke. Hun gikk ned på vestsiden på et platå jeg ikke kunne se.

Min medmusikant og medturgåer Henning var så snill at han bar ned ved til oss på dagen i går! Tusen takk for det! Alltid stas med et bål som varmer!

Nei, jeg brukte ikke tennstålet i går! Jeg ville ha fyr på bålet med en gang, og da kan man ikke tulle rundt med sånne greier!

Gutta hadde på seg sine nye dekken fra Nonstop dogwear i går. Fikk testet at selene passer fint under også. De var i bånd på hele turen. Jeg forventer alltid at det kan komme turgåere der. Det er et yndet turmål. Det kom ingen andre enn damen med sekken før det plutselig åpenbarte seg et par orienteringsdamer som kom ned fra jordet. Jeg har lest om de postene på hjemmesiden til Hole kommune. Det er tydeligvis noe flere har tatt i bruk, for det kom en senere på kvelden med hodelykt.

Det er ingen tvil om at dagene allerede har blitt lenger! Dagene før så jeg utallige bilde i alle medier av fantastiske solnedganger! Jeg håpet lenge på en reprise, men uten ei sky på himmelen var jeg sjanseløs. Men, ingen skal kunne si at det ikke var vakkert allikevel!

Jeg har ikke gjort noe som helst med disse bildene! Fargene taler for seg selv…

Det skiller omtrent en liten halvtime mellom disse bildene. Jeg satt og glodde og nøt fargespillet – vakkert var det! Det er jo ikke et fnugg av is på vannet heller, så opplevelsen av fargene ble akkompagnert av krusningene på vannet. Godt for sjela!

Klokken var 17…og i mangel av andre ting å gjøre rigget jeg senga!

Linus var helt enig i at det var godt å legge seg! Det er ikke dermed sagt at det blei ro leiren! Det var MYE å bjeffe på utover kvelden, altså! Denne gangen var det Sindy som var verst! Hun ga seg jo bare ikke! Ei heller etter en tom trussel om å få en kongle i hodet, ha ha! Det ville jeg selvfølgelig aldri gjort. Litt kjeft fikk hun, som om det hjalp,  ha ha! Jeg hadde henne i bånd denne gangen. Forrige gang vi lå der var hun løs. Da gikk hun avgårde og kom tilbake med en elg hun loset på lenge og vel. Jeg glemmer ikke lyden av de klovene på en stund!

Jeg lå å så på stjernene, men lyttet ikke til lyden fra ternene… men, noe annet eksotisk! Det må ha vært en ugle, nærmere bestemt en kattugle. Jeg kan jo ikke noe om ugler, men jeg kan Google! Nå har jeg hørt en mengde fuglelyder, men finner ingen andre som ligner. Jeg sjekket også hva Google sa om kattuglas habitat, og ble ikke umiddelbart overbevist om at jeg har rett, ha ha! Dere der ute som har peiling.,…. hva kan jeg ha hørt?

Linus og Sindy bråket med jevne mellomrom til klokken 22. Han her oppførte seg pent…

Ser ikke ut som om han skjønte spesielt mye om hva de andre bråket så mye for, ha ha!

Etter å ha fått en drøy flik av soveposen holdt han her kjeft også! Sindy la seg også for å sove – og da gjensto bare jeg! Sovehjertet mitt må jeg ta en alvorsprat med snart! I går hadde jeg med litt ekstra medisiner for i det hele tatt å kunne ligge ned…. men, det var ikke nok til å sovne! Klokka blei 23, og vi passerte midnatt og 0100…. Og så!! Jeg må  ha sovnet en gang rundt 0115, for da jeg våknet 0220 hadde det gått en time siden jeg så på klokken! Juhuuuu, liksom! Jeg hadde så vondt at det ikke var noe alternativ å prøve å sove mer, så jeg pakket sammen sakene mine og gikk! Jeg var hjemme omtrent klokken 03, og da hadde jeg vært ute på tur i mer enn 12 timer, selv om natten ble litt kort!

Til neste gang… hasta la vista!

I går hadde vi en fantastisk plan! Eller kanskje jeg heller skulle kalle den “fantastisk”, ha ha! Til tross for min vonde rygg bestemte jeg oss for – ja, for Kristin fikk bare beskjed om hvor hun skulle – jeg hadde fått en fiks ide om at det var fint å gå til Kongens utsikt og ligge der. Det har vi jo gjort to ganger tidligere, med hell! Jeg så for meg det ene fine bildet etter det andre!

Jeg hadde tatt ut alt overflødig i sekken for at den skulle veie så lite som mulig. Allikevel var den tung, spør du meg! Men, allikevel var jeg optimistisk og motivert for gåturen. Det er bare en og en halv kilometer å gå, men det aller meste er oppoverbakke! Det er heller ingen suksessfaktor med min rygg…..

Vi møttes i Sundvollen 1330, Kristin og jeg. Da vi passerte bunnen av Kleiva kommenterte vi at det var en såle av is så langt vi kunne se oppover, men – det måtte da være bedre oppe på toppen? Veeeel – det var det ikke! Jeg har vært MYE på Krokskogen, men jeg kan ikke huske å sett maken. Det var rein holke! Vi parkerte bilen og gikk ut for å ta på oss broddene…. og i den prosessen forsvant all motivasjonen! Det var SÅ lite lystbetont å legge avgårde på det føret! Jeg liker ikke at bikkjene skal gå på slikt underlag heller, det er fort gjort å dra på seg en strekk.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg hadde fått melding av Anne før på dagen om at det nå var kjørbart inn til gapahuken på Veme, og sendte melding og spurte om vi kunne reise dit. Jeg fikk umiddelbart såklart som svar! Ikke overraskende det; Anne og Lars er alltid rause – tusen takk skal dere ha!

Vi parkerte på Flismoen og slapp ut bikkjene! Kristin mente at vi burde ha på oss brodder det også, men DET var HELT unødvendig, sa jeg! Det var jo snø der! Jepp…. is kamuflert som snø, ha ha! Den som var nærmest å plante panna i isen – det var jo meg, selvfølgelig! Vel fortjent,  ha ha!

Vi kom oss helskinnet opp til gapahuken, og det første Kristin gjorde var å gå ned igjen til bilen og hente broddene. Det var det jeg som burde ha gjort!

Gutta blei sittende å se etter Kristin iført sine nye vinterjakker fra Nonstop Dogwear! Jeg har hatt lyst på sånne lenge, og nå som det er salg hos Lady og Landstrykeren slo jeg til! De har masse annet fint på salg også – løp og kjøp, sier nå jeg! Jeg kom, som alltid, ut derfra med mer enn jeg hadde tenkt, ha ha! Kattene fikk ei ny, god seng også!

Her er hele gjengen samlet! Fint å være fulltallig på tur igjen! Er så bortskjemt med Kristin så ofte med på tur – klart det blir kjedelig å reise ut alene da!

Jeg var på julemarked på Folkemuseet på Bygdøy før jul, og der kjøpte jeg meg tennstål!

Tenkte det er kjekt å ha som grunnutrustning i sekken hvis jeg skulle ha glemt fyrstikker eller lighter. Vel… vi holdt på lenge og vel, men fyr – det fikk vi ikke, ha ha! Gnister? Joda, det klarte vi – men det var det!

Vi fikk da mekket oss et godt bål allikevel! Det var tre varmegrader på Veme i går kveld, men det er nå allikevel godt med varmen fra bålet. Polecatstøvlene våre var hjemme fordi skulle ut å gå med brodder, og da blei vi kalde på beina, må vite!

Bikkjene holdt seg hos oss i gapahuken, selv om de var løse. Linus løp ut og bjeffet litt i ny og ne, så jeg valgte å sette han i bånd da vi skulle legge oss. Og det viste seg å være lurt. Et rådyr dukket frem over kanten, og angret nok umiddelbart på det, ha ha! Det tok avgårde i full fart!

Månen lyste så fint opp i går kveld. Jeg er ikke sikker på om den var full, men den var ihvertfall godt påseglet,  ha ha! Et annet flott fenomen lyste opp i går; perlemorskyer, eller polarstratosfæriske skyer, om du vil, ha ha! Det har jeg sett bare en gang tidligere, og det var i Femundsmarka. Det ble ikke noe bilde av det i går – jeg hadde for mye trær og kraftledninger foran skyene.

Frøken Rytterager koste seg på tur! Med den pelsen hun har droppet jeg å ta med sovepose til henne i går – det kommer jeg sterkere tilbake til ved neste korsvei i kuldegrader!

Tradisjonen tro hadde Kristin med seg gravlys, ha ha! Kan jo si hva man vil om det, men det lyser ihvertfalll opp litt!

Allerede klokken 19 krabbet vi ned i bosoa! Det var lidderlig godt å få ordentlig varmen, altså!

Jeg leser fremdeles i boken til Per Hohle om Vassfaret. Disse skrømtene var underholdende å lese om…. og det kan nok kanskje hende at jeg kommer på noen av de historien når jeg skal ferdes i Vassfaret til sommeren!

Klokken tikket sakte fremover, og jeg var stadig oppe i sittestilling for å endre posisjon for ryggen, Det fortsatte jeg med frem til 0230, da orket jeg ikke ligge der lenger! Da hadde vi jo strengt tatt vært der i 12 timer, så da kan man jo med god samvittighet gå hjem!

Turen ned igjen til bilen gikk fint uten skade på en eneste knokkel, ha ha! Det kan jeg takke Kristin for som hentet broddene – TAKK!

Nok en takk til Anne og Lars for lånet av denne fine gapahuken nok en gang!

I går var det bare bare gutta og jeg som dro ut på tur! Ja, de som kjenner meg vet at bikkjene er de som omtales som gutta. Sindy har vært hos oss på juleferie, hun dro hjem dagen før og vil garantert være litt hjemme også. Vår faste følgesvenn, Kristin, hun var på jobb. Jeg tenkte at en slik januarnatt allikevel må benyttes til å være ute!

Den siste uka har jeg gått tur i skogen med brodder. Naiv som jeg er tenkte jeg det var like forhold oppe i Brekkebygda. Derfor dro jeg hjemmefra i mine nye sko av typen Icebug. Og apropos naiv…. jeg trodde jeg kjøpte meg piggsko,  ha ha! Ikke en pigg under de skoa! De er derimot fine og feste broddene på! Jeg trodde det kanskje ville være nødvendig med brodder, og trodde vel i samme slengen at det ville være like forhold som her… stort sett bart, men med holke! Vet ikke hva slags andre slutninger jeg tok… men jeg dro nå hjemmefra uten stillongs, og uten jakke…. men med ullgenser og en vest. Hjernen min var i vårmodus, ha ha! Hadde Kristin vært med hadde jeg fått kjeft!

Samma det! Når jeg nærmet meg Sokna skjønte jeg jo at det fremdeles var vinter der oppe! Masse snø og greier! Det får’n si! Var veldig spent da jeg nærmet meg gapahuken….. jeg har ligget der flere ganger, men aldri på vinteren. Var det tråkket ned der, eller måtte jeg vasse i snø? Lettelsen var stor da jeg parkerte og så en sti! Det er ikke mange meterne ned til gapahuken, men allikevel avgjørende med sti når man kommer med småsko, ha ha!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Klokken hadde passert 1530 da vi kom frem så det begynte allerede å mørkne. Det var islagte vann der oppe også! Da jeg passerte Breidvatnet kom det gående en mann på isen. Det så ut som han hadde vært ute og pilket. Jeg holdt meg og bikkjene unna isen…. tenkte det var best med tanke på min tendens til å ha uflaks!

Jeg fikk med meg blåtimen! Vanskelig for meg å si om solnedgangen var like spektakulær som de to foregående. Jeg så snev av rosa sør for oss, og basert på antall rosa bilder på Instagram er det grunn til å tro at det var like fint i går!

Jeg fikk fort fart på bålet, og har lyst til å si dessverre, ha ha! Det var noe fundamentalt galt med vindretningen, vi fikk all røyken midt i fleisen! Jeg tror bålplassen er flyttet lenger inn i gapahuken siden jeg var der sist, eller kanskje jeg har bedre minner fra en annen vindretning?

Jeg er ganske sikker på at jeg fylte liggeunderlaget mitt med røyk, ha ha! Inhalerte ihvertfall mer enn nok røyk i prosessen med å blåse det opp!

Da jeg hadde installert oss gikk jeg løs på min nye bok…

Jeg ble oppmerksom på den sist gang jeg var på Skrukkefyllhaugen, og så fant jeg en til salgs på Finn! Kastet meg over den med en gang! Min gode venn, Ulf Haglund, husket den boken. Da han gikk på barneskolen her i Hole måtte de sykle til Vassfaret! Herfra! Helt utrolig! Læreren de hadde, Sigurd Berg, som nylig gikk bort, han hadde jeg også i gym – men så harde krav ble ikke stilt til oss, 20 år senere! Og jeg tror jeg velger å legge til : heldigvis! Ulf fortalte at de hadde syklet om Nes på tur opp, men at de på tur hjem hadde syklet Vidalen. Da kommer man over til Strømsoddbygda og ned til Sokna, en helt annen vei, altså! Han mente å huske at noen bekymrede foreldre hadde kjørt oppover mor Nes for å se etter dem – de visste ikke at de skulle sykle Vidalen hjem – de må nok ha vært veldig bekymret, veldig lenge, ha ha!

Vel, jeg leste om Elling Elsrud, født i 1891. Han ble vanfør av poliomyelitt. Han beskrives som en dyktig gards- og ættehistoriker i de gamle slektsbøkene. Det er mye å si om han, men det skal jeg komme tilbake til hvis jeg finner hans Ellingsbu ved Aurlandsfjorden til sommeren!

Linus, som pleier å varme opp Kristin sin seng, tok i går på seg oppgaven med å varme min – lenge og vel! Klart det er bedre å ligge på min madrass enn i sin egen sovepose! Jeg satt ikke lenge å leste før jeg ble kald, så da måtte Linusen vike!

Sorry, som alltid klare å bli så møkkete, var allerede på plass i posen sin!

Jeg ble liggende å lese en god stund før jeg sovnet. Sov ikke mange timene før jeg våknet igjen, og da med så vondt i ryggen at det bare var å komme seg opp! Nei – jeg ligger ikke og sover hjemme – jeg sitter i en stol hver natt. Ikke bra det der…

Satt der en stund i håp om at det skulle gå an å få lagt seg igjen, men det var bare å innse at jeg måtte pakke og kjøre hjem!

Så igjen ble det en tidlig exit – men det får bare være som det er inntil videre! Jeg nekter å gi opp uteprosjektet mitt av den grunn! (Tror jeg…)

Over og ut – til neste gang!

Så var det endelig duket for en natt ute igjen! Mulig jeg er litt pysete som lar meg stoppe av for mye regn, snø – for kaldt, eller for mye underkjølt regn, ha ha! Det er ikke noe stas hvis det skal være frykt med i bildet!

Det var det såvisst ikke i går! Med meg hadde jeg som vanlig…

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

….den fine gjengen her! Destinasjonen vår var den fine gapahuken ved Tverrsjøen i Jevnaker allmenning.

Det var så mye folk som sirkulerte rundt i området på ski at bikkjene måtte finne seg i å være i bånd en stund.

Vi reiste hjemmefra klokken 14 i går for å få med oss til dagslys til det nye prosjektet som inneholdt et flott vaffeljern jeg fikk til jul av min bror og hans kone. For mange år siden lånte jeg meg et slikt jern til å ha på bålet. Dengang prøvde jeg det på en svartovn, og det fikk jeg virkelig ikke til å funke. Nå sto altså bålet for tur!

Vi la over denne rista som står ved gapahuken og begynte så å varme jernet. Da jeg trodde det var varmt nok helte jeg i røra. Og, i løpet av kort tid var den vaffelen svidd, og satt som limt fast, ha ha!

Learning by doing, altså! Etter å endelig fått skrapt ut alle smulene og servert de til en kjøttmeis som var på besøk prøvde vi igjen! Denne gangen med Kristin ved jernet! Da visste vi jo allerede at vi måtte ha i mye smør, og ha lavere varme. Jeg hadde ikke hatt noe smør i røra heller, det kan jeg jo gjøre ved neste korsvei!

Her er neste vaffel! Litt sot igjen fra den forrige, ellers veldig bra! Smakte godt gjorde det også, med et hint av sot, ha ha!

Plate nummer tre blei jo fælt så fin! Og da var det slutt på røra! Dette må vi prøve igjen snart! Nå vet vi jo at det må være mye smør, ikke for varmt og ikke for kaldt, og jernet må få lik varme alle steder… ha ha! Ikke bare bare, altså!

Vi brukte tid og bevegelse på dette vaffelprosjektet – vi var ikke ferdige med det før klokken hadde bikket 17. Da virket det om alle skiløperne hadde reist hjem også! Da fikk bikkjene løpe løse og kose seg litt.

Jeg lurte på hvor haren hadde hoppet, og det gjorde visst Linus også! Masse dyrespor i skogen rundt gapahuken.

Vi mistenkte hun i midten for å ha stukket av … vi ropte og ropte, men ingen Sindy kom! Vi gikk litt i hver vår retning, og plutselig dukket hun opp mellom oss! Hun må ha vært i veikanten hele tiden! Ikke så lett å se denne svarte kroppen, og hører, det gjør hun jo sjelden, ha ha!

Tilbake i gapahuken la vi mere ved på bålet…

…og varmet vottene litt! Det var 8 kuldegrader der – vi er jo vant til kaldere vær, vi som pleier å overnatte på Veme, ha ha! Vi må snart spørre Anne og Lars om å få overnatte der igjen snart!

Klokken nærmte seg halv syv da vi var i ferd med å blåse opp liggeunderlagene våre. Plutselig rundet en mann hjørnet og spurte om vi kunne flytte bilen litt så de også fikk parkert – med to biler! Vi spurte hva de skulle…. og de skulle være der så ungene fikk aket og lekt, så skulle de grille pølser – og med seg hadde de en tispe med løpetid! Vi har på ingen måte enerett på gapahuken, og området er selvfølgelig for alle… men, vi ble veldig lettet da de bestemte seg for å dra et annet sted, altså! Phu!!

Etter dette rigget vi til soveplassene…

….det var på tide, for Sindy var trøtt, ha ha! Her er mitt hjørne avbildet! Jeg skjønner ikke de som ikke synes det der ser fristende ut! Å legge seg nedi dunposen, og kjenne varmen fra den andre oppå…. DET er digg det! En varmepakning i hver vott, så er lykken komplett!

Det ble tidlig stille i leiren! Bikkjene fant ingen grunn til å bjeffe på noe eller noen heller!

Klokken 02 våknet jeg og hadde så vondt i ryggen at det var HELT uaktuelt å bli liggende. Jeg prøvde å åle meg rundt, men fant ingen stilling som lettet på smertene. Så da måtte jeg vekke Kristin, og vi måtte pakke og reise hjem. Selvfølgelig kjipt å måtte brekke seg opp av den varme bosoa og avbryte natten, men jeg hadde ikke noe valg!

Før klokken 03 var vi altså i farta hjemover! Da hadde vi tross alt vært der i nesten 12 timer, og ligget til sengs i 8 av de! Da får natten telle som utenatt, altså!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Vet ikke om dette prosjektet hadde overlevd uten deg!

Etter å ha måttet avbryte en natt ute i forrige uke var jeg fast bestemt på at det ikke skulle skje denne gangen! Det var så surt å måtte ta en svær bit av det sure eplet og innse at jeg måtte avlyse natta ute sist – det ville jeg ikke ha noen reprise av!

Min gamle mor spurte meg før jeg dro om hvem som skulle være med meg på tur….

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

…og svaret var Kristin! Hvem ellers! Hvis jeg tar feil, at det virkelig er noen andre som har lyst til å bli med ut….? Jeg tviler mer enn litt på det, ha ha!

Vi reiste fra Vik 1430 i går, og destinasjonen var igjen Tverrsjøen i Jevnaker allmenning. Der er det bilvei helt frem til den fine gapahuken! Det nytter jo ikke å gå lange strekker og bære med oss ved og alt annet pikkpakk! Vi har med oss 6 soveposer! 5 av dem er i min beholdning! En til hver av bikkjene, og to til meg! I natt sesongdebuterte jeg med den tynne Hagløfs dunposen innerst – DET er digg det! Helt til man må opp en tur, ha ha!

Det første vi gjorde var å få fyr på bålet!

Allerede da var det et spesielt lys. Det utviklet seg fort til fra spesielt til spektakulært…

Jeg har ikke gjort noen verdens ting med det bildet! Himmelen kastet et rosaskjær jeg sjelden har sett maken til! Vakkert var det!

Slik så det ut da det rosa ble borte! Alt var over i løpet av en  halvtimes tid, og da var det bare å fyre opp hodelyktene! Ikke nok med det, Kristin hadde som vanlig med seg koselig belysning i form av gravlys, ha ha! Hun satt dem igjen da vi dro så flere kunne få gleden av dem – de brenner jo en liten evighet!

Da vi var ferdig med vår himmelbeskuende aktivitet var det tid for mat! Den var det jeg som hadde regien for i går! Menyen besto av pepperonipølse på en seng av gulost og kremet ketchup, ha ha! Dette skulle tilbredes i toastjernet jeg kjøpte i våres. Vi har bare brukt den en gang tidligere, og det var på Lemostangen.

Her er den rette måten å gjøre det på! Hold jernet over bålet! Det er suksessfaktoren!

Min måte, som er å legge fra seg hele greia oppe i bålet og vente…. det blir HELT feil, ha ha! Da brenner nemlig alt seg fast i det hersens jernet,  ha ha! Jeg fikk skrapet av en bit av skiva – resten måtte skrapes ut med kniv! Man lærer så lenge man har lever!

Til å være meg var jeg godt påkledd i går. Jeg hadde “selvfølgelig” stillongs…. for andre gang i år, ha ha! Jeg hadde min beste ullgenser fra Aclima, og enda en boblevest under boblejakka! Allikevel var det jeg som sutret først fordi jeg begynte å bli kald, så allerede klokken 18 ble liggeunderlaget blåst opp! Tanken var å bare rigge bosoa så den var klar!

Jeg gjorde klart for bikkjene også…

Så ikke ut som de hadde det så verst oppå reinsdyrskinn inne i soveposene sine! Sindy har arvet min gamle Bergans lady – og den trives hun godt i! Hun var den eneste som ikke rikket seg av flekken i løpet av natten!

Allerede klokken halv syv kapitulerte jeg og krabbet opp i bosoa! Den omtalte, deilige dunposen fra Hagløfs har ingen glidelås eller annen form for åpning i sidene. Man må tre seg nedi fra toppen! Det er et C-moment med tanke på at du skal treffe den andre posen etterpå, ha ha! Når jeg endelig hadde kommet meg godt nedi og hadde velsignet den deilige varmen hadde plutselig blæra noe den skulle ha sagt! Den sa selvfølgelig ingenting FØR jeg la meg, selv om den ble spurt, ha ha! Da var det bare å rive seg opp, da! Og nei, å komme seg nedi igjen er ikke noe enklere gang nummer to, ha ha!

Kristin la seg også! Hun begynte å lese desemberutgaven av “Det Beste”, men – det tok ikke så lang tid før lyset ble slukket i den enden av gapahuken også! Helt mørkt ble det jo ikke, gravlysene brant jo, ha ha!

Klokken 2130 tullet de hersens blæra igjen, og i følge vitneobervasjoner hadde jeg visst sovet litt, ha ha! Jeg var nødt til å brekke meg opp og ut av dette deilige oppsettet mitt enda en gang!

Etter denne manøveren registrerte jeg ingen ting igjen før 0510! Da satte bikkjene i gang et lurveleven! Jeg hadde så vondt i ryggen der jeg lå at det da ikke var noe offer å komme seg opp for å pakke og dra hjem! Kristin var helt enig i at det var god plan!

I følge bilen var det to og en halv kuldegrad – det er jo med å gjøre det hele til en perfekt natt ute! Ikke noe for varmt, og ikke for kaldt!

Vakre Sindy måtte ut av posen! Gutta var lettere å overtale enn henne til å stå opp i dag!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Du er uerstattelig!

Det var virkelig på tide med en ny natt ute! Det er flere årsaker til at det har tatt tid siden sist. De fleste årsakene har med helsa å gjøre. Men, jeg må innrømme at været vi har hatt de siste ukene har gjort dørstokkmila ganske lang!

Været i går var jo litt bedre enn det har vært de siste dagene, så da kastet vi oss avgårde på tur! Og nei, jeg kjenner ingen andre enn Kristin som ville blitt med ut under disse forholdene, ha ha! Eler jo, Sindy vil alltid være med oss! Så da ble det oss 5 da!

Vi hadde bestemt oss for å dra til den fine gapahuken ved Tverrsjøen!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det er en veldig fin gapahuk, og som nå på vinterstid ligger velsignet nære bilvei siden vi er inne i bålsesongen! Det blei noen netter der i fjor vinter, og det blir det nok i denne sesongen også!

Vi dro tidlig avgårde i går. Det blir jo mørkt så tidlig, og da må man være på plass for å få tatt noen bilder før vi går i svart, ha ha!

Jeg hadde med soveposene til bikkjene i går. Den første som fikk prøveligge en av de var Sindy – og som hun koste seg i den! Hun var nesten ikke til å rikke! Tenker hun skal få arve min gamle Bergans lady, jeg! Vi får prøve den på neste tur!

Bålplassen ved denne gapahuken er ikke akkurat plassert sånn at det blir en varmekilde, ha ha! Snøen var så hardpakket at det ikke nyttet å flytte på den uten utstyr til det, og nei – jeg hadde ikke med meg brøyteutstyr,  ha ha! Jeg må tenke litt annerledes jeg som har byttet til så liten bil, må vite! Ja, jeg savner Pajeroen min, selv om jeg ikke har noe å utsette på min nye, gamle Rexton!

Kristin hadde med deig til pinnebrød, og jeg hadde med rørt jordbærsyltetøy – det er en suksessoppskrift!

Noe svidd i toppen, ha ha! Men…

….de tre her lå og venta tålmodig på noen tabber fra vår side, ha ha!

Etter å ha latt bålet brenne ut for å få glør til å steike pinnebrødet i sleit vi litt med å få det i gang igjen. Hvem andre enn Kristin tok en for laget….

….hun kan brukes til alt, det visste jeg! Nå også som peispuster, faktisk! Jeg gadd ikke involvere lungene mine i det prosjektet der – da hadde jeg vel hostet og harket enda!

Jeg ble servert kakao også! Hva passer vel bedre i den settingen der!

Turen opp Svenåvegen i går gjorde meg veldig bekymret for hjemreisen. Det var veldig glatt, stort sett bare is. Hvorfor jeg kjørte opp? Ha ha! Jo, det er fordi jeg tenkte at selv om det begynte litt dårlig kunne det jo snart bli bedre…. og når jeg begynte å si nei, nei, nei….nei….. da var det for sent å angre! Det var ingen steder å snu, og HELT uaktuelt å begynne å slippe seg bakover på holka! Og det fantastiske med firehjulstrekkere er jo at man ALLTID kommer seg opp…. men det gjør det ikke noe lettere komme ned. Løsningen, tenkte jeg, måtte være å slippe seg utfor å bremse på girene, som jeg jo kan gjøre manuelt…men, jeg var allikevel bekymret.

Da det kom en bil forbi hos oss som kjørte innover kom jeg på at det er en alternativ vei ut derfra! Jeg har kjørt den en gang tidligere, men det er lenge siden. Jeg sendte melding til en på Jevnaker jeg visste ville gi meg svaret; og han bekreftet at den alternative veien alltid er bedre! Det var en STOR lettelse! Da gikk det jo an å legge seg med ro i kroppen!

Her har vi rigget oss til for natten! Mangler bare meg inni hjørnet der! Vi la oss tidlig, men det var godt å strekke ut skrotten! Kristin hadde, som vanlig, flest lag med ull på seg! Men, jeg frøs ikke før vi bestemte oss for å krabbe ned i køya – og det til tross for mangel av ull under på beina! Derimot hadde jeg to lag ull under jakka – det var jo ikke SÅ kaldt i går kveld!

Det ble tidlig ro i campen! Selv om jeg var roligere med tanke på alternativ vei ut  var jeg ikke helt kurert, ha ha! Jeg har blitt ei skikkelig pyse, altså! Tror det er en yrkesskade… jeg veit så altfor godt hvor fort gjort det er å kløne til ting,  ha ha! Og med fatterns ord i minnet : du kan ødelegge en slipestein, du!!!! Ha ha!

Det ble ingen lang natt ved Tverrsjøen, men lang nok til å telle! Det var godt å komme seg avgårde og trygt hjem! Og nå skal det ikke gå så lang tid til neste natt ute – den har vi allerede planlagt skal finne sted i neste uke!

Og, bare så det er sagt! Nå er sesongen i gang med gode, varme Polecatstøvler på beina!