netterinaturen Hverdagen med hunder på tur!

I går hadde jeg egentlig en annen spennende plan for hvor vi skulle overnatte, men YR skremte meg fra det. Kommer snart tilbake til hvor det er, håper jeg! Siden spådommene sa at det skulle begynne å regne kl 0600 i dag valgte vi å overnatte et sted der bilen sto nærme; og da falt valget på Aklangen på Holleia!

Aklangen tilhører Skjærdalsvssdraget og ligger litt øst for Skjærsjøen og Engelen på 272 moh. Vannet har utløp til Aklangelva som senere renner sammen med Skjærsjøelva og Vælerelva og danner Skjærdalselva. Skjærdalsvassdraget drenerer til Tyrifjorden.

Jeg hadde sett for meg at vi skulle ligge på den andre siden av tjernet, men der var det så mye skygge og maur at vi ombestemte oss. Denne plassen vi fant på østsiden av vannet var derimot helt perfekt!

Etter at skylaget sprakk opp i går ettermiddag ble det til en fin sommerdag! Undertegnede skiftet til shorts og t-skjorte, mens turfølget fremdeles niholder på ull under langbuksa, og nettene i vinterposen! Godt vi er forskjellige!

Gutta var nok mest enige i at det var sommer, for den første som hoppet til vanns var Sorry…

Linus var litt mere betenkt, som vanlig – uansett hva det måtte gjelde! Sorry svømte rundt og kosa seg en stund, og etterpå var det om å gjøre å holde seg og bagasjen unna der han fløy rundt og ristet seg.

Jeg koset meg litt i hengekøya, og fikk besøk av Linus. Det ble det et morsomt bilde av…

Ha ha! Det ser mye verre ut enn det er, altså! For eventuelle så oppmerksomme lesere at de ser skadene på beinet mitt så skyldes de juvenil oppførsel natt til 18mai som resulterte i en ikke anbefalt etyloverdose Derav skrammer av ukjent opprinnelse,men med mye skam tilknyttet i ettertid. Det er såvisst ikke bare ungdommen som går på en smell i ny og ne. Hilsen Inger Marie, 48 år! Ha ha! (Og skadene på det andre beinet synes ikke på bildet, haha!)

Kristin hadde med seg deilige lapper! Det er noen huller i historien om oppskriften til røra, men det jeg husker er at den er fra 1971, og opprinnelig fra stedet der svelene serveres på ferger…. hjelp meg med resten da, Kristin!

Hun hadde stekt de hjemme, vi bare varmet de på primusen. Det var ikke akkurat overhengende stor skogbrannfare i går! Det var jo svære dammer over alt!

Svelene smakte aldeles fortreffelig med blåbærsyltetøy på!

Gutta fikk selvfølgelig også smake!

Det var nok å sitte rett opp og ned og nyte tilværelsen i går kveld…

Vi bestemte oss for å gå en liten tur. Siste jeg lå der oppe i fjor gikk jeg rundt vannet, men så vått som det var i skogen nå lot vi det være.

Det er vakkert der oppe, og jeg skulle gjerne hatt tilgang til denne båten og ei fiskestang. Det vaket rundt oss hele kvelden!

Det sto et par biler til der oppe, og jeg vil tro at eierne av de var på tur til Lerbergsetra.

Setra er etav målene i Ringerikes Tipåtopp-turer, så jeg må snart opp igjen og gå den turen. Har meldt meg på listen i år, men lar de ivrigste gå fra seg først, ha ha! Det gjorde jeg for et par år siden også, og møtte så og si ingen!

Tilbake i leiren bestemte Linus seg for å ta et bad…

Kanskje det er nok til å sette i gang røyteprosessen! Jeg håper det for hans skyld!

Sorry, som nesten er ferdig med å røyte, hadde allerede tørket så mye at han fikk audiens i hengekøya!

Det er ikke alltid jeg er forberedt på at han kommer oppi heller, og jeg foretrekker å være forberedt, ha ha! Han ble liggende lenge og vel, han! Jeg kjente jo når han gikk ned at han fremdeles var fuktig, og det er jo et godt utgangspunkt for natten, ha ha! Jeg gikk for yndlingsversjonen min… det er barfot i shorts! Da er det SÅ godt å ligge i posen – eller under, som jeg gjør. Får fnatt av å ikke kunne flytte beina rundt som jeg vil, så jeg bruke alltid posen som dyne og er fornøyd med det!

Vi la oss for å lese etter at klokka hadde passert 20… vi pleier det vi! Ikke noe natterangling, akkurat!

Jeg må nok lese litt når jeg ikke er på tur også, ellers blir jeg aldri ferdig med denne Jojo Moyes boka, ha ha! Synes jeg har lest samme boka i månedsvis jeg nå! Har lyst til å ta fatt på flere bøker av Mikkjel Fønhus utover sommeren!

Solen forsvant bak åsen klokken 21. Det ble ingen fin solnedgang denne gangen heller, men pent var det da allikevel!

Gauken gol så fint, og svalene fløy lavt rundt oss. Rett som det var kom det ei and svevende forbi, og jeg skulle ønske jeg kunne navngi alle de andre som underholdt oss med sang i går kveld! Jeg må virkelig bli flinkere til det! Det er sikkert bare å laste ned en app for det, som alt annet!

Det blei tidlig stille i leiren. Jeg sovnet før midnatt, men lå lenge våken mellom 03 og 04. Da var det trolsk og fint! Vanskelig å få gjengitt det ordentlig! Orrfuglene var veldig opptatt med sitt rituale – det er fint å ligge og høre på!

Klokken 06 var Kristin på beina og klar for å pakke! Da er det bare å følge opp og komme seg hjem!

Takk for nok en fin tur, min spreke, gode venn! Vi gleder oss til neste!

Godt å være hund med mat fra Lady & Landstryker’n!

#hektapåtur #primus #liveterbestute #friluftsmagasinet #friluftsliv #mittnorge #hengekøye #hundogfritd #utno

 

I går bestemte jeg meg for å dra til Skogstjern på Holleia! Jeg lå der en natt i fjor også, den gangen i gapahuk. Jeg passerte Tyristrand rundt halv fire, og gledet meg til å komme frem. Det lå en moped bak meg innover Ullernveien, og den passerte meg da jeg stoppet for å betale i bommen. Da vi kom frem til Skogstjern hadde han parkert der jeg ville tilbringe natten, så jeg gikk en tur med bikkjene i påvente av at han skulle fordufte, og det funket det! Da vi var tilbake hadde han reist!

Det var usedvanlig vakkert ved dette tjernet i går…

….det er virkelig en perle!

Stedet er så perfekt at det til og med er to trær der som passer eksakt til en hengekøye!

Linus har fått dreisen på å hoppe oppi, og han ser ut til å kose seg når det gynger litt, også!

Vi gikk tur til Tangen i Hole tidligere på dagen, og da badet Sorry. Det var jeg glad for fordi de fremdeles var litt møkkete etter turen til Gyrihaugen. Jeg tenkte at han ikke trengte å bade mer i går…

…sånn gikk det, ha ha!

Apropos tur til Tangen, i går fikk jeg tettet nok et kunnskapshull! Eller noen flere kanskje, jeg er litt usikker på hvor mye som festa seg,  ha ha! Uansett da….har du lagt merke til hvor vakkert et granskudd er?

Jeg lærte i går at skudd i denne fargen er hunnkjønn… men forklaringen på hvorfor glapp visst,  ha ha! Det var så mye annet jeg måtte huske, og kapasiteten virker å være ganske lav, altså!

Tilbake til Skogstjern! Da jeg passerte Tyristrand i går sendte jeg en melding til Malene om hvor jeg skulle, i håp om å få besøk av lille Theodor! Jeg er nemlig selvutnevnt leder i fanklubben hans! Etter å ha passert Grytingen er det dårlig med mobildekning, så jeg forventet ikke å få noe svar, men jommen kom det ikke gjennom ei melding! Da blei jeg glad, for der sto det at Adrian skulle ta med seg Theodor og komme på besøk til meg!

Jeg drøyde litt før jeg satte hundene i bilen. De tre kan sikkert bli litt mye for en liten tass på halvannet år, selv om han deler hus med to schæfere, ha ha! Det tok ikke lang tid før de var der…

… og det var skikkelig stas å se Theodor igjen! Jeg er generelt redd unger ikke skal like meg, men Theodor fjernet den frykten da han kom rett bort til meg og ga meg lekebilen sin! Tusen takk, Theodor!

Han satt en stund i den kule stolen sin, men som alle andre på hans alder ville han heller ut på oppdagelsesferd! Adrian testet såvidt fiskelykken, og da kjente jeg litt på hvordan det er å være gjeterhund, jeg ville nå helst ha flokken samlet, ha ha!

Små gutter må hjem og legge seg, så da måtte vi si hade! Jeg fikk en god klem og flere vink av godgutten! Takk for besøket, Adrian! Håpe vi får til en tur snart! Og, Malene – neste gang håper jeg det passer for deg også!

Disse tre kom ut av bilen igjen…

… og var fornøyde, som vanlig! Fint å ha med Sindy på tur igjen! Jeg valgte å ikke ta henne med meg på Gyrihaugen fordi hun ikke har røytet et hårstrå enda! Det må være varmt under all den ulla. Linus har heller ikke røytet så mye enda, men jeg har gått løs på ulla med kam… det kan vise seg å bli et evighetsprosjekt, ha ha! Han har jo, mildt sagt, alltid vært godt pelset, og det hjalp ikke nevneverdig på den fronten å bli kastrert. Både han og Sindy badet i går kveld så kanskje det løser seg nå!

Vi hadde mye kveld igjen og ta av, vi! Den ble tilbragt slik…

med boka til Jojo Moyes, som jeg må se å bli ferdig med!

Solen varmet så godt, og alle fire i følget lå rett ut og slappet av! Det virket ikke å være folk i mils omkrets! Allerede klokken 20 forsvant solen bak åskammen, og da var jeg ikke sein om å få soveposen ut av trekket sitt!

Jeg lå der og tenkte da jeg plutselig kastet meg rundt og sa hysj til meg selv! Hva jeg hørte? Ko ko! Ko ko! Der var den endelig, gjøken! Og jeg kjenner veldig mange som nå stusser og tenker hva så?! Tja, det er jo litt vanskelig å forklare hva som er så stas med det! Jeg løp jo ut i veien da jeg fikk øye på linerla oppe i Nydalen i april, også!

Ja ja, tilbake til denne gjøken! Den er faktisk rødlistet og definert som truet, og har et morsomt vitenskapelig navn; Cuculus canorus! Gjøken er en langdistansetrekkfugl som finnes i hele Europa, bortsett fra Island. Europeisk gjøk overvintrer i deler av av det tropiske Afrika, syd for Sahara!

Den ser forøvrig slik ut…

Bildet har jeg stjålet på internettet. Jeg har tatt bilde av gjøken selv, en gang på Storefjelltoppen, og det bildet ble ikke så bra. Jeg fant ingen å kreditere for dette bildet.

Gjøken ble tillagt flere egenskaper i gammel folketro.Blant annet ble det sagt at at den kunne spå om fremtiden. Den ble kalt en lykkebringer. Dersom en oppholder seg under et tre mens gjøken galer kan en få tre ønsker oppfylt. Dersom man hører gjøken 1.mai (gaukmesse på primstaven) vil utsiktene fremover bli bestemt av fra hvilken retning man hører den. Jeg skal bare gi et eksempel på det… hvis man hører gjøken fra nord vil sykdom eller død inntreffe, og derfor må man ikke plassere gjøkur på noen nordvegg i huset! Sør, øst og vest har egne, positive spådommer om kornhøsten og ekteskap!

Det var vel nok om gjøken, kanskje? Jeg har jo ikke vondt for å skjønne hvorfor ikke folk gidder å lese denne bloggen altså, ha ha!

Jeg valgte å bli liggende på bakken sammen med bikkjene i stedet for å hoppe opp i hengekøya. Klokken 2130 innså jeg at shorts og t-skjorte oppsettet mitt måtte ryke, ha ha! Frem med ullgenser, bukse og sokker! Kvelden var rett og slett perfekt! Deilig temperatur, blikkstille vann, hverken mygg eller knott og helt stille! Jeg lå våken til rundt midnatt. Bikkjene bjeffet bare en gang klokken 03, ellers var det stille til jeg våknet 0430. Da fikk jeg ikke sove igjen så vi pakket og reiste hjemover, og nøt soloppgangen og den vakre morgenen på Tyristrand!

Det var årets natt nummer 20 ute det, gitt!

#nattinaturen #hektapåtur #friluftsliv #liveterbestute #nordiclife #outnorth #mittnorge #hundogfritid

 

Ja, jeg synes faktisk det, at Gyrihaugen er spektakulær! Den rager ikke mer enn 682 meter over havet, men skuet er allikevel fantastisk. I går kunne vi se Gaustadtoppen i vest, Kolsåstoppen og Oslofjorden i øst, og Tryvannstårnet, selvfølgelig.

Jeg hadde snakket om å gå opp på Ringkolltoppen, men siden jeg var så heldig å få selskap av Kristin på turen valgte jeg heller Gyrihaugen. Det er tidvis såpass ulendt og bratt at det er best at jeg, med så mye uflaks, har en følgesvenn på slike turer!

I fjor tilbragte jeg natten der oppe fra 16. til 17. mai. Det var forresten grusomt! For de som husker tilbake glemmer vel ikke den forblåste natten med strømbrudd i store deler av bygda. Da lå altså jeg og skalv oppe på Gyrihaugen, ha ha! Tenkte det kunne være en fin tradisjon natt til 17.mai – men, da må man ikke være medlem av korpset! Siden jeg har gjort comeback i trompetrekka blir det alt annet enn overnatting ute på meg akkurat den datoen. Uten å gå nærmere inn på akkurat hvorfor har jeg skydd unna denne feiringen i mange år er det vel på tide å oppføre seg som andre folk, kanskje! Vi får nå se om det lar seg gjøre! 🙂

Vel, tilbake til gårsdagen! Jeg ville avgårde tidlig, som vanlig! Kristin droppet middagen hjemme, så jeg plukket henne opp kl 15! Da vi kom til Gaupeskarsveien var bommen åpen…. det er forferdelig fristende å kjøre opp, altså! Vi fikk en fiks ide! Bommen ville jo høyst sannsynlig ikke låses bak oss hvis ingen kom ned… altså var det fri bane opp. Vi tok rennafart å kjørte oppover! På det første platået satt vi fra oss sekkene, duret ned igjen, og klarte det uten å bli tatt på fersken. Vi følte oss litt rampete, men det var en befrielse å slippe unne sekken i de første motbakkene.

Ventolinen min og jeg gikk i rykk og napp, men vi kom oss da oppover! Vi gjorde oss ferdig med veien og gikk over på blåmerket sti. Gleden er stor når det første partiet er unnagjort…

Når man kommer hit er man ferdig med de glatte røttene! Bare de glatte steinene igjen, ha ha! Siste hvileskjær tok vi ved hytta som ligger nærmest toppen..

… vel vitende om at det bare er toppstøtet igjen, ha ha! Vi har vel alle vår eget Mount Everest!

Vi karret oss opp de siste bakkene, og da er det jo bare og sette i gang og ta bilder!

Modellene mine er i sitt ess på slike steder! Jeg har tatt mange bilder av hundene mine på akkurat denne steinen i mange år. Det blei en dum setning, men alle skjønner vel hva jeg mente, ha ha! Ser for meg bikkjene sitte der, år etter år, ha ha! Det er uansett alltid verdt strevet det er å komme seg opp dit!

Jeg foreviget gutta hver for seg…

…. de er jo bare SÅ lettvinne å ha med å gjøre!

Sånn! Det var nok skrytebilder!

Vi kom oss helt opp på toppen, og fant ut at det ikke var noen andre der! Gyrihaugen er turpost i DNT-sjekkut appen på lista som heter 7 topper i Nordmarka, så vi sjekket inn.

Jeg leser på Wikipedia at det fra 1998 til 2000 var kjentmannspost der. Kristin og jeg gikk til noen kjentmannsposter for et par år siden, men nå er det vel, i all hovedsak, appene som styrer det markedet, også!

På 1950-tallet opprettet Forsvaret en mikrobølgeradiosender på toppen som ledd i det å skape et militært radionett over hele landet. Etterhvert har det kommet til flere militære installasjoner, sier Wikipedia.

Jeg tror forøvrig de fleste som besøker Gyrihaugen kommer opp fra Steinsfjordens østside der det går blåmerket sti til toppen via Mørkgonga.

Vel, det var på tide med litt mat, og i går var det Kristin som spanderte!

Og jepp! Nok en gang denne Pastaen fra REAL turmat! For å unngå bruk av åpen ild i utmark hadde hun med varmt vann på termos. Etter alt det regnet som har kommet de siste dagene hadde det garantert ikke vært noe problem å fyre Primusen noen minutter, men nå holdt vi oss til de grader til reglementet.

Det var ikke bare vi tobente som satte pris på litt pasta, altså!

Jeg tror alle involverte parter skvatt litt da en mann plutselig bikket over kanten og opp på toppen! Skal hilse og si bikkjene sa klart i fra, ha ha! Han var en vennlig og snill fyr som gjerne klappet bikkjene litt!

Vi sto og blåste luft i liggeunderlagene da neste salutt gikk av! Da kom det et par opp, og Linus sjarmerte dem i senk! Vi rakk ikke stort mer enn å roe ned etter forrige salutt før det kom en til, og da kom det ei jente med to søte tisper.

Sorry falt pladask for den ene, hun hadde løpetid, så det var jo ikke så veldig rart!

Den andre het Fanta og er veldig glad i godbiter! Se så søt! Der fikk jeg meg en venn for livet!

Jenta gikk etterhvert avgårde igjen…

… og på toppen satt Sorry og skuet etter sitt hjertes utkårede,  ha ha! Snakk om å vente forgjeves!

Klokken tikket og gikk og nærmet seg 20! Det er jo omtrent da vi pleier og legge oss, ha ha! Og ja, vi gjorde det igjen! Jeg har faktisk lært av mine feil, noen av dem, ihvertfall! Uansett, saken er den at jeg faktisk hadde med tørt og varmt tøy! To lag med ull oventil, og ei god bukse fra Revolution Race som jeg gjerne skryter opp i skyene! Fantastisk god å ha på seg, selv om den kanskje kan forveksles med ei lang underbukse, ha ha ha!

Det så jo innbydende ut å strekke litt på skroget, og tulle seg godt inn i soveposen! Jeg har brukt sommerposen noen uker allerede, mens de mer frøsne….

… fremdeles tauer rundt på vinterposen sin! Og i natt skulle jeg ønske jeg hadde gjort det samme, altså!

Folk som er født etter 1980 har vel kanskje aldri hørt om Det Beste, men jeg kan huske vi hadde det hjemme. Jeg skal innrømme at jeg ble litt forbauset over at det fremdeles går i trykken!

Her har jeg og mine tatt telling! Begge gutta var nok glad jeg hadde med reinsdyrskinnet til dem! De lå ihvertfall på det begge to, store deler av natta, tett inntil meg!

Det er veldig sjelden jeg blir glad når jeg ser et bilde av meg selv, men i går skjedde altså det! Skulle selvfølgelig ønske jeg hadde grunner til å bli enda gladere, ha ha ha! Men, en får værra som en er nårn ikke vart som en sku!

Nope, jeg har ikke gluggene åpne, og nei, jeg ser ikke så blid ut heller, men samma det! Er vel som det pleier, da!

Den eneste ulempen ved å komme opp på Gyrihaugen på ettermiddagen eller kvelden er at alle bildene du har lyst til å ta med den flotte bakgrunnen havner i motlys, og det er ikke bra! Da må vi snu oss og krabbe ned mot avgrunnen for å få det som man vil…. eller, for å være helt ærlig, som JEG vil, ha ha! Stakkars Kristin får kommandoer slengt etter seg i hytt og gevær! Jeg blir litt engasjert, det vet vi jo nå, så det er hun godt vant til! Men, jeg sier alltid unnskyld etterpå, og nei – da mener jeg ikke de gangene jeg snakker til Sorry, ha ha!

Her er det jeg som har hæla nede i avgrunnen for å få et fint bilde av turfølget, og det vil jeg jo si jeg lyktes bra med!

Jeg hadde med litt stæsj for å ta 17.mai-bilder av gutta, men det kan jeg jo ikke vise frem før dagen er her! Det er kjekt å ha assistent til slike prosjekter, og hun ble så engasjert at hun poserte selv…

Dette ble plasteret på såret på solnedgangen vi gikk glipp av! Jeg så for meg en riktig fargerik en, men måtte skuffet konstatere at det ikke var noen grunn til å krabbe ut av soveposen for å gjøre noe med det!

Derfor ble vi bare liggende inn i natten! Jeg sovnet en gang mellom 22 og 23, og våknet da naboen måtte opp et ærende klokken 02. Problemet mitt var at jeg ikke sovnet igjen. Jeg var litt kald, og da er det ikke lett å sove. Klokken 0330 hørte jeg ,det jeg helt til googla det, trodde var røya som laget lyd på spillplassen. Jeg må nok lese meg opp på teorien rundt storfugl og lyder, og samtidig la mitt ordspill om hva røya og russen hadde til felles etter denne natten gå til spille, ha ha!

Klokka går jo ikke fort når man ligger søvnløs. Det har jeg kunnet dokumentere i flere år nå, faktisk! Men, jeg respekterer jo at andre folk sover, og jeg gjør ikke noe aktivt for å vekke Kristin, det skal jeg ha! Men, jeg klarer kanskje ikke skjule min glede over at hun våkner, helt av seg selv, klokken 0420, ha ha! Og når vi først ER våkne trenger man jo ikke å ligge der lenger heller, eller? Ha ha! Jeg stemte imot, og måtte allikevel opp for å unngå buskas på bilder av den lekre soloppgangen…

… helt uten filter klokken 0430! Et vannvittig vakkert skjær av lilla og rosa som ikke varte i mange minuttene! En flott opplevelse!

Da jeg kom tilbake til campen hadde Kristin kommet seg på beina og begynt å pakke sammen, og jeg var ikke sein om å følge opp det, ha ha!

Det ser mørkere ut enn det var på dette siste bildet av Migartjenn og bygda klokka halv fem i dag tidlig!

For oss gjensto noe av det verste på turen, å skli seg ned i rester av snø og glatte steiner og røtter! Ikke bare bare for knær og hofter med denne sekken på ryggen! Men, vi kom oss helskinnet ned!

Vel nede har man et alternativ…

et litt uklart et, ser jeg nå, ha ha! Budskapet er at det er en fin blåmerket trase tilbake til Damtjern som jeg har gått flere ganger på dagsturer. Da er det en fin variasjon. Med denne sekken på ryggen er det rett og slett uaktuelt! I dag var det strake vegen ned til bilen!

Vi brukte halvannen time ned… og en time og tre kvarter opp! For dere godt trente der ute hadde vel det vært et stort nederlag, kanskje! Ikke veit jeg, ha ha! For oss med Ventolinen i lomma er det ikke så verst, synes jeg!

Igjen da, Kristin – takk for at du blei med på nok et prosjekt! Ingen er så tøff som du! Vi gleder oss til å se hvor vi havner ved neste korsvei! Jeg finner nok på noe lurt, skal du se!

 

 

#mittfriluftsliv #friluftsliv #blåmerka #nattinaturen #netterinaturen #turistforeningen #nordiclife #realturmat #ajungilak #hundogfritid #hektapåtur #liveterbestute

 

 

I går konkluderte jeg med at jeg MÅTTE ut å sove! YR er ikke nådig i sine spådommer for resten av uken, og å dra ut når det er meldt SÅ dårlig vær er jo ikke noe koselig.

Jeg skulle kjøre min kjære nevø til Hønefoss 1630, så da var jeg ferdig pakket og klar for tur! Jeg stoppet hos sponsoren vår og plukket opp hundemat, kjeks og litt ekstra snadder til gutta! De har så mye å velge i hos Lady & Landstryker’n! Noe for enhver smak!

Vel, jeg hadde funnet ut at jeg skulle dra til Haugerstranda på Jevnaker! Jeg husket selvfølgelig ikke helt hvordan det ser ut der, men vet at det er trær der – som jeg håpet skulle passe til hengekøya! På tur oppover Eggemobakkene fikk jeg en fiks ide – jeg ville prøve å finne Buttentjern! Jeg fant ihvertfall riktig vei, tror jeg…. hvis det er den samme som går til skytebanen? Tja…. samma det, forsåvidt! Det var bomvei, så da turte jeg ikke å finne ut av det!

Da jeg kom til Haugerstranda så jeg fort at de trærne står med alt for lang avstand til å få opp hengekøye i, så, i mangel av liggeunderlag, da dro vi derifra. Det var ikke akkurat med tungt hjerte… det regnet og blåste. Jeg kjørte vekk fra det været, med kursen hjemover. Vurderte å stikke opp i Gjesvoldåsen for å gjøre det enkelt, men… da jeg passerte innkjøringa til Tandbergmoen fikk jeg NOK en fiks ide! Det står jo en bjørkelund på kanten der, og der måtte det da være store muligheter for å finne køyeplass med god utsikt! Jeg snudde og duret inn den veien. Det går en traktorvei inn mot skogholtet, så jeg rygget inn mellom jordene. Jeg rygget så langt at bilen min ble stående skjult inne i skogen!

Skiltet som møtte meg var dette…

Det jeg umiddelbart kobler til en Pilegrimsled er fred og harmoni! Det Wikipedia sier for eventuelle uvitende er at de i Norge også kalles St.Olavsvegene, og at det er turveger basert på tradisjonen for å dra på pilegrimsvandring, som oppsto etter Olav den helliges død i 1030 og videre utover middelalderen. Ledene bindes sammen av natur-og kulturminner med religiøs tilknytning til middelalderen, samt minner knyttet til Olavsarven. Det er pilegrimsleden mellom Krokskogen og Granavollen som passerer akkurat her.

I den informasjonen er det jo ikke noe som skremmer bort meg, så jeg tok med meg bagasjen og entret Stavhella. Jeg stusset vel litt over den haugen som var midt i skogholtet, og tenkte at det kanskje var en gravplass. Men, så ble det viktigere å finne en fin plass vi kunne ligge! Jeg ville selvfølgelig helst ligge i ytterkant så jeg kunne få fine bilder uten buskas. Jeg fant fort ut at gården, det må være Tandberg gård, lå nærmere enn jeg hadde sett for meg. Derfor måtte jeg velge en av sidene av skogholtet. Vi valgte denne siden…

Køya hang i nedoverbakke, men utsikten er upåklagelig! Etter turen til Tiurtoppen har jeg blitt kravstor, ha ha!

Gutta fikk hvert sitt okseøre…

De var så svære at jeg trodde de skulle ha noe å gjøre en stund, men det tok ikke mange minuttene før de var historie!

Vi koste oss og tok noen bilder, som seg hør og bør!

Ikke vanskelig å få denne gladgutten til å posere i hengekøya!

Jeg satt og tenkte, og lurte på hva jeg kunne finne ut om stedsnavnet, Stavhella. Igjen er det Wikipedia som fyller mine kunnskapshull… mine SVÆRE hull, i dette tilfellet, ha ha!

Og jeg siterer : Området er først og fremst kjent som gravplass fra tiden før vikingtiden, Det finnes et tjuetalls gravhauger der, samt en rekke flatmarksgraver – kanskje flere hundre – som daterer seg til jernalderen og eller bronsealderen.

Ja ja, tenkte jeg… og tok et bilde til, ha ha!

Jeg bestemte meg for å flytte køya litt inn fra kanten fordi det blåste så kaldt, og ja – jeg unngikk haugene, ha ha!

Jeg la meg i køya og funderte. Først måtte jeg finne ut hva reglene sier om camping på fredet grunn. Er det som å oppholde seg i Nasjonalparker? Et eventuelt skille mellom det fant jeg ikke noe svar på. Men, så kan man jo spørre seg…. hvilken idiot ville finne på å rigge seg til på et sted som dette?? Ha ha!

Jeg var litt bekymret for at det skulle komme folk, faktisk! Noen som ville skjelle meg ut og kalle meg en idiot! Så de gangene bikkjene bjeffa ble jeg oppriktig bekymret!

Det var en vakker kveld på Stavhella…

……og jeg bestemte meg for å bli noen timer til!

Linus var også oppom køya en tur!

Jeg lå og leste litt, men klarte ikke helt å konsentrere meg. For det første så var jeg kald på henda, for det andre så hadde jeg veldig rastløse bein – og kanskje det var et tegn? At jeg burde komme meg avgårde?

Jeg observerte gjennom trærne at det var en fin solnedgang, men orket ikke stå opp for å ta bilde av den. Jeg lå og funderte på om det å ligge der rett og slett var ufint? Smakløst? Respektløst? Hva mener dere?

Jeg sovnet faktisk etterhvert, men sov ikke i mange timer. Jeg hadde klart å lage meg en bekymring om bilen min også… at noen fant det suspekt at den sto inne i skogen der….

Til slutt orket jeg ikke flere bekymringer om alt som eventuelt kunne være galt med at jeg lå der, så jeg pakket sammen og dro hjem – med halen mellom beina!

Konklusjonen min i dag er at det nok ikke var så ille… jeg skjendet ikke området på noen måte. Det er ikke etterlatenskaper etter bikkjene der, heller ingen andre tegn på at vi har vært der. Det eneste som er forandret er at jeg har fått meg en SOLID lokalhistorisk lærdom, som jeg antagelig har fått på et tidligere tidspunkt på skolen… om det har gått meg hus forbi, eller om jeg bare har glemt det er vel det samme, ha ha!

Om jeg drar dit igjen for å campe en annen gang? Nope!

Takk for oss, Stavhella! Vi mente ikke å være ufine!

Igjen; takk for maten, Lady & Landstryker’n!

 

 

 

 

 

Igjen ble gutta og jeg invitert med på hyttetur av Hilde, og selvfølgelig sa vi ja! Jeg MÅ si det igjen, det er utrolig raust å ta imot mine lodne samboere midt i røyteperioden!  Jeg ba dem pent om å ikke riste seg, men vi kom dessverre ikke helt unna det. Jeg kan ikke si jeg har reagert på at de rister seg så mye  hjemme, men det gjør de nok helt sikkert!

Vi kom oss opp på hytta rundt 15, og pakket vekk bagasje og mat før vi satte oss i bilen og kjørte ut på oppdagelsesferd! Dette var vår tredje tur sammen på hytta, og jeg har fått med meg høst og vinter. Nå sto altså våren for tur. Og endringene de forskjellige årstidene medbringer gir jo nye fotomuligheter!

Det er utrolig mange fine, gamle setervoller i Tisleidalen. I en skala mellom har forfalt og blir tatt vare på er det store svingninger. Men, selv etter forfallet er det fremdeles igjen detaljer jeg finner sjarmerende…

Et gammelt vindu…

Eller to!

Etter å ha lest så mye av Mikkjel Fønhus evner jeg i større grad å kunne se for meg hvordan dette stølslivet så ut. Men, det er mye informasjon jeg ikke finner på det store internettet. Vi så med egne øyne eksempel på aktiv seterdrift med husdyr fritt på sommerbeite i fjor høst da vi havnet midt inne i en svær kuflokk på tur til nytt beite.

Vår første stopp på turen var ved Brattstølen.

Et flott gammelt bygg som helt opplagt taes vare på og brukes. Jeg fikk mange treff da jeg Googlet Brattstølen, men alt handlet som en skiheis i nærheten med samme navn, og DET interesserer jo ikke meg, ha ha!

Bikkjene raste rundt og, som alltid, stilte de velvillig opp for fotografen. Alle stølene er inngjerda, og det var ikke et menneske å se, så derfor fikk de løpe og kose seg inne i innhegningene. De ble jo kjempeglade hver eneste gang jeg stoppet bilen!

Vi hadde lyst til å gå til en fjelltopp ved navn Gribbe, men det var noe inni hampen surt og kaldt. Det vekslet mellom 1 og 3 varmegrader, og det i sammen med snø og sterk vind gjorde at det ikke var veldig fristende å finne seg et så lite lunt sted å være! Vi blei enige om å ha Gribbe til gode til neste tur!

Vi fortsatte vår ferd fra støl til støl, og ved veien fikk jeg øye på dette uthuset…

Hvis jeg skulle laget den grunnmuren hadde ikke det bygget vært i vater, for å si det mildt. Jeg ville garantert ikke gått inn heller, ha ha! Godt gjort å stable de steinene så riktig!

Vi måtte jo spare noen støler til lørdagen også, så vi dro tilbake til hytta og koste oss med Taco og noe godt i glasset. Eller, av boksen, for å være helt ærlig, ha ha! Vi holdt skravla i gang til klokken viste 0030, da må middelaldrene kvinne gå og legge seg!

Vi dro ut igjen på tur ved 11 tiden på lørdag. Vi ville til Hermanstølen, der visste vi det er deilig å være hund! Det var ikke tegn til annet liv der heller, så da fikk gutta løpe rundt og kose seg!

Sorry likte seg godt på den stølen!

Det var en søt liten utedo der! Jeg har ikke for vane å fotografere toaletter, men denne slapp ikke unna!

Været var stort sett overskyet, men solen slapp til innimellom, og jeg spratt ut og inn av bilen for å ta bilder ikke bare på stølene. Nei, det finnes jo fine elver også!

Vi måtte jo ta en stopp ved melkerampa i krysset ved Furuset langs Mjølkevegen. Mjølkevegen er en av Norges flotteste opplevelsesruter på sykkel som går i vakket fjell-og seterlandskap mellom Vinstra i Gudbrandsdalen, gjennom store deler av Valdres, til Gol i Hallingdal. Ruten inngår som en del av nasjonal sykkelrute nummer 5, hvis noen skjønte hva akkurat det betyr, ha ha!

Vi kjørte fra Furuset mot Osen for å se på demningen, men det blåste det til de grader at vi ikke ville være der. Vi er fremdeles ikke enige om hvor Ringerike sykehus hadde firmahytte på begynnelsen av 2000-tallet, men det trenger vi ikke være enige om heller,  ha ha! Vi snudde og kjørte tilbake til Tisleia, vi!

Her kommer noen eksempler på detaljer jeg fikk med meg…

Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt så fascinert av disse gamle bygningene og historien og menneskene som har vært der i fortiden. Det har kommet med alderen – og det er jo ikke det verste man kan pådra seg, ha ha!

Vi stoppet ved Tisleidalen kirke på tur tilbake…

For å gjøre historien kort ble initiativet til egen kirke i Tisleidalen tatt i 1929. I 1934 fikk den lokale kirkenemden kirketomten som gave, og gravplassen ble vigslet i 1949. Arbeidet med å reise kapellet startet i 1957.

Kapellet har en Valdresrose på veggen. Den kalles også låverose, og er et dekorativt element på mange låver i Valdres. I en rapport fra Norsk institutt for skog og landskap er valdresrosene også kalt slideroser, men dette navnet er ikke nevnt i andre dokumenter. Valdresrosene er skåret eller saget ut i tre og festet til gavlveggen. De første rosene, som ble satt opp fra 1900 og frem til rundt 1920, var laget som omramming og utsmykning av lufteluker i gavlfeltene. Flere av de senere rosene har kun en dekorativ funksjon.

Det er ingen tvil om at vi støtter opp om det gamle kulturlandskapet i Valdres, bokstavelig talt, ha ha!

Takk for nok ei flott helg på tur med deg, Hilde, og tusen takk for gjestfriheten og det gode selskapet! Vi gleder oss allerede til neste årstid og neste tur!

Takk for oss!

 

#valdres #visitoppland #hektapåtur #mittnorge #norgefoto #norge #seterliv #historie #gamledager #hyttetur

 

 

De som følger med på bloggen ¨min vet at vi gjorde et forsøk på å finne denne Tiurtoppen for tre uker siden, uten spesielt mye hell! Da vasset vi i snø og gjørme, og var ikke spesielt stolte av oss selv heller,  ha ha!

Det er en jente, vi følger hverandre på Instagram, som var der etter oss. Jeg spurte henne om hvor hun hadde gått, og hun kjente igjen dette skiltet vi hadde sett til Elgsgrav. Hun fortalte at ved det skiltet var vi 50-100 meter unna Tiurtoppen. Og da blei vi glade, og lagde en skuddsikker plan, ha ha!

Da vi kom ned til sivilisasjonen på forrige tur så vi nemlig et skilt til Elgsgrav, og da tenkte vi at vi skulle være skikkelig lure i går! Vi tok fart inn Østbyveien og stoppet ved den siste gården før bomveien starter. Kristin, som alltid er så blid og sjarmerende, i motsetning til meg, sa som sant var til bonden om hvor vi skulle, og han var blid og grei og lovet oss at bommen ikke kom til å bli stengt bak oss i løpet av natten. Tusen takk for det!

Vi kjørte til veis ende, og var mer enn klare for å gå de 100 meterne! Vi begynte å gå oppover….. og oppover…. og enda litt oppover, før jeg fant frem DNT-sjekkut appen for å se hvordan vi lå an. Vel vel… vi hadde igjen klart å bomme på den stien vi skulle ha gått. Litt demotiverende, men vi fant ut at vi måtte gå sørover for å komme inn på rett sti. Og – sørover innebar nedover… og nedover… og enda litt nedover før vi kom inn på den riktige blåmerka stien. Det var DA den virkelige stigningen begynte…

Det ser kanskje ikke så bratt ut her… men, det kan jeg skrive under på at det var! Ventolinen min og jeg måtte gå litt intervaller for å unngå et astmaanfall. Det var ikke spesielt langt unna, så jeg var nødt til å ta tiden til hjelp. Jeg sjekket stadig kartappen for å se om vi nærmet oss, og vi gjorde jo ikke spesielt store byks i den farta. Men, opp kom vi – og det var til de grader verdt slitet!

Fra Tiurtoppen er det en fantastisk utsikt over Steinsfjorden og Hole!

Jeg har sett mange fine bilder på Instagram derfra, men jeg visste ikke hvor hasardiøst det er å få tatt dem. Bikker man utenfor kanten der er det nok det siste man gjør. Og da får jo jeg fnatt,  ha ha! Jeg turte rett og slett ikke ha med Sorry i det oppsettet der.. han er jo litt mye, innimellom. Linus, derimot, han egnet seg godt på kanten, også!

For å unngå åpen ild i utmark hadde vi med pølser på termos! Kristin hadde stekt grillpølser i panna, og så lagt dem i termosen!

Det funket det! Jeg har aldri hatt så god utsikt som tilbehør til pølsa før, ha ha! Godt var det!

Bikkjene fikk selvfølgelig også pølse, og da blir de enda mere glad i tanten sin..

De to der, altså!

Vi nølte ikke lenge med å få opp hengekøyene. Vi snakket om det på tur opp… tenk om det allerede er folk der! DET hadde vært surt det! Nesten rart at det ikke kom andre opp dit i går kveld siden det er rød dag i dag, men det var jo bare bra!

Det var overraskende mye mygg der oppe! Svære mygg! Det synes vi var veldig rart siden det ikke var noen sump eller annet vann i nærheten. Vi hørte jo Valbekken, men det skulle da heller ikke være et myggklekkeri. Samma hvor de kom fra, de var mange, og de stakk!

Det fikk Kristin til å teste ut myggnettingen på køya si! Funka fint det, de gangene hun traff køya, ha ha! Jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av da hun bommet og havnet i nettet på den andre siden. Jeg måtte være snill og hjelpe henne opp før hun deiset i bakken. Moro var det lell!

Jeg var veldig pysete i forhold til den skumle kanten, så bildene ble så som så. Jeg har sett dem vel så bra derifra. Det kan hende bikkjene fikk noen unødvendige beskjeder om å trekke vekk fra kanten, de er jo ikke så dumme at de trår utenfor. Men, det er nå bare fordi jeg er redd for dem.

Jeg måtte også teste køya, og Linus ble med på det prosjektet…

Kristin har ved et par anledninger påpekt at jeg har begynt å få grått hår. Det er jo helt uhørt, ha ha! Jeg har ikke sett et eneste et, jeg! Men, måne ser det ut til at jeg styrer unna, ha ha! Påstanden må verifiseres av min frisør før jeg godtar de gråe fakta!

Jeg vet ikke hva jeg tenkte på når vi gikk fra bilen i går, men jeg vet ihvertfall hva jeg IKKE tenkte på! Det var reinsdyrskinn og eller liggeunderlag! Det er man jo faktisk nødt til å ha i hengekøya, ellers blir det kaldt. Jeg merket ikke at det manglet før Kristin sto på toppen og fortalte at hun hadde vært på Villmarksmessa og kjøpt seg reinsdyrskinn. Hun hadde lånt bort skinnet, men hadde med seg liggeunderlag, og i og med at hun fremdeles har med seg vinterposen blei vi enige om at jeg fikk ha liggeunderlaget, og takk for det. Natta hadde blitt grusom uten!

Jeg er privilegert som har en så snill og sprek turvenninde! Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; hun er helt rå! Hun er jaggu en god fotomodell også, og hun pleier å ta fine bilder for meg på og med kommando, ha ha! Men, i går ville det seg ikke, gitt! Men, hun skal ha for forsøket, og tålmodigheten! Jeg vet jo at jeg er meningsløst pirkete,  ha ha!

Etter å ha beskjært noe buskas er dette det fineste resultatet av meg på den siden av kameraet! Urettmessig klaging? Nei synes ikke det, ha ha!

Det kom noen svarte skyer bak oss som YR ikke hadde sagt noe om. Klokken 20 kom det noen få regndrypp som ikke var plagsomme i det hele tatt. Vi hadde snakket om å krype til køys da Kristin kom på at hun hadde med en overraskelse…

Hun hadde jo med seg en termos med kakao! Den måtte vi selvfølgelig nyte først! Bikkjene fikk kjeks i flere varianter etter pølsene, så de hadde det nok greit, selvom det ser ut som Sorry også ville ha en kopp!

Det har ikke fremkommet at Sindy var med oss, men det var hun jo!

Hun fikk sin debut i hengekøye i går! Hun havnet litt på skeiva, og slapp å ligge der lenge.

Klokka var ikke engang 21 da vi var i seng.

Snakk om å ha senga på rett sted! Spørs om jeg noensinne kommer til å klare å toppe det her, altså! Og nei, beina er ikke møkkete! Jeg har sittet i sola med sandaler på, ha ha!

Vi lå og slappet av da jeg tok en titt etter solen, som forøvrig gikk ned nord for oss. Da jeg fikk se den røde kula som åpenbarte seg måtte jeg, på mitt vis, sprette opp for å ta bilde!

Jeg turte ikke å gå lenger ut på kanten, så buskaset fikk værsågod å være med på bildet.

Linus klinket til med en salutt kl 0030, da var det jo bare å stå opp å tømme tanken med det samme. Da vi la oss igjen ville ikke Sindy roe seg. Jeg visste ikke hva godt jeg kunne gjøre for en hund som allerede er ute, og er bundet i så langt bånd at hun hadde god bevegelsesfrihet. Det endte med at jeg sto opp igjen og fulgte henne et stykke inn i skogen, og det var løsningen, for hun måtte på do. Etter dette var det putt stille i campen helt til 0640! Vi pleier jo å våkne tidligere når vi er ute, så det var jo nesten som om vi skulle ha forsovet oss!

Vi pakket sammen og forlot den flotte Tiurtoppen for denne gang! Vi valgte en annen trase ned for å komme ned der bilen sto. Det medførte at dagen startet med nok en stigning, men da den var unnagjort kom vi dit vi gikk feil forrige gang, og DA skjønte jeg hvorfor vi blei så forvirret av skiltingen.

Vel, vi kom oss trygt ned etterhvert, og var skjønt enige om at dette også var en finfin tur! 

Takk for oss, Tiurtoppen! Vi kommer garantert tilbake!

#hektapåtur #hengekøye #liveterbestute #mittfriluftsliv #friluftsliv #mittnorge #nordiclife #turistforeningen #utno #dnt

 

Etter å ha vært skoløs og værfast noen dager var det godt å komme seg ut på tur igjen! Eller, tur og tur, fru Blom! Bilen sto 30 meter unna hengekøya, ha ha! Men, vi hadde gått tur på dagen, så bikkjene var fornøyde! At jeg var skoløs handlet om den betente tåa som nå bare må gro. Snakk om å ha små problemer!

Vel, jeg valgte Brekkebygda i går! 

Ved Langvatnet står denne gapahuken som tilhører Sokna jeger og fiskeforening. Jeg har tilbragt natten i den ved flere anledninger. Men, denne gangen valgte jeg hengekøya i stedet. Det var digg etter fire netter på bakken! Jeg har enda ikke fått lappet noen liggeunderlag, og har ikke på noen måte råd til å kjøpe et nytt, så da blir det reinsdyrskinn og hengekøye! Det er jo ikke akkurat noe offer å velge den løsningen, da!

Allerede klokken 16 var vi på plass i går. Det var godt over 20 grader, og bikkjene var varme. Jeg sjekket YR, og fant ut at det ikke skulle bli lavere temperatur i løpet av natten enn at det var ok at bikkjene fikk seg et bad.

Sorry nølte, som vanlig, ikke et eneste sekund! Han er usedvanlig glad i å hoppe til vanns, altså!

Linus, derimot….

…han måtte tenke litt på det, men endte opp med sin første svømmetur i år! Kanskje det får i gang røyteprosessen hans. UIla sitter som limt til den kroppen, foreløpig. Jeg børstet dem masse i helgen, og har fått av det verste på Sorry.

Etter at gutta hadde badet var det middagstid for meg.

Og nå, nesten som vanlig, valgte jeg den aller enkleste versjonen…

Real turmat sin Pasta bolognese. Jeg har sluttet å la bikkjene slikke posen inni når jeg har spist ferdig… det tar jo flere dager å få bort tomatsausen fra nesene deres! Og DET tar seg dårlig ut på bilder altså, ha ha!

Jeg la meg i hengekøya for å lese. Prøvde først å ha hodet retning vannet, det er jo selvfølgelig finest å ligge å se ut på. Men, med sola til de grader midt i fleisen måtte jeg bite i det sure eplet og snu. Etter jeg hadde snudd hørte jeg rett som det var ender og gjess som tok av og eller landet på vannet bak meg. Hørte til og med vak, Da er det bortimot bittert å ikke kunne se det. Å kaste seg rundt og se bakover fra ei hengekøye er et C-moment, ha ha!

Jeg har gjort en investering igjen! Jeg med alle penga, ha ha! i fjor gikk jeg rundt og bar på en rosa og hvit-prikkete kjølebag som en av hundene har vunnet i en konkurranse en eller annen gang, Jeg blei ikke veldig lei meg da glidelåsen på den røyk, altså, ha ha!

Så, nå har jeg gått til innkjøp av en pen og nøytral kjølebag…

Jeg synes den var verdt alle de et hundre og ni og førti kronene!

Hva jeg hadde oppi, sier du….?

Ha ha ha! Ja, det var faktisk alt! Det ER viktig med kald Pepsi Max!!

Vel, Sorry og jeg byttet plass en stund…

Jeg nevnte sist at han har knekt hengekøyekoden! Han er nå den i familien som kommer seg både oppi og ut igjen mest grasiøst, ha ha! Selv kommer jeg på en god annenplass, faktisk! Linus kommer oppi med forbeina, men hopper over da bakbeina skal med! Vi ga opp i går etter å ha prøvd noen ganger.

Ingenting viser seg fra sin beste side i motlys, ei heller denne fine plassen! Jeg hadde mest lyst til å henge opp køya i de trærne nærmest vannet, men er redd det hadde medført årets første bad for meg også, ha ha! Det har seg sånn at med mine dårlige armer må jeg oppi køya fra høyre side, og ut igjen på venstre…. høres sikkert rart ut, men det er nå sånn det er, ha ha!

Jeg vet jeg har nevnt det tidligere, men denne Sjekk-UT appen fra turistforeningne er genial! Jeg bruker den mye når jeg er ute. Det er sikkert veldig mange andre apper som er bedre, men jeg har nå falt for denne.

Timene gikk, og klokken 20 var det på tide å få på seg ullgenseren.

Sorry jumpet oppi for å kose litt. Veldig koselig det, men jeg nevnte jo at de hadde badet…. han hadde jo ikke akkurat tørket helt!

Men, der sovna altså han! Betryggende at en hund som er trent i spesialsøk kan ligge med nesen i armhulen min å sove, ha ha ha!

Jeg vurderte å snu meg igjen så jeg hadde utsikt over vannet, men jeg droppet det. Jeg kikket stadig over kanten for å se om solnedgangen bød på noe spesielt, men det var ingen farger å se.

Natten før var ikke bra, så jeg hadde håp om å sovne tidlig, og det gikk ikke så verste det! Jeg så ikke på klokka mellom 23 og 0130 – da måtte jeg dessverre opp en tur. For en gangs skyld lå jeg faktisk bedre når jeg kom meg oppi igjen, til tross for Sorrys nattlige besøk gikk det bra. Jeg tittet stadig på klokka mellom 04 og 06, og 0615 spratt jeg opp, ha ha ha! Jeg skal gi deg sprette jeg, tenker jeg, ha ha!

Det var en særdeles vakker morgen i Brekkebygda!

Det er garantert ikke den siste natten vi tilbringer her denne sommeren!

Vel, vi var hjemme 0715, og kom hjem til to rådyr i hagen! De spratt ikke over hekken før jeg hadde parkert bilen, tatt ut sekken og bikkjene og rundet hjørnet på garasjen. De begynner å bli veldig trygge på oss.

I ettermiddag topper vi laget og drar ut på nye eventyr sammen med Kristin og Sindy! Vi gleder oss!

#primus #hengekøye #mittfrilutsliv #outnorth #nordiclife #turistforeningen #hektapåtur #liveterbestute #hundogfritid

 

 

 

Etter å ha tatt en titt på YR og sett spådommene om vært de neste dagene valgte jeg å ta ei natt til ute på rappen! Jeg sov jo null niks nada natt til i går, og sov ikke et sekund i løpet av en hektisk dag heller. Derfor tenkte jeg at det var garantert at jeg kom til å sove i natt. Vel, her sitter jeg hjemme klokken 0545…. ingen kan beskylde meg for å være en syvsover, ihvertfall, ha ha!

Jeg valgte meg Tangen i går. Det er en perle i Tyrifjorden, nær Rytterager og Lemostangen på den ene siden, og Sælabonn og Røyselandet på den andre siden. Mange frekventerer Tangen som er et yndet turmål for Holeværinger. Det er Sindy’s hjemmebane, så hun var selvfølgelig med oss! Klokka var vel rundt 1730 da vi kom ned dit. Først fikk bikkjene tilbud om et bad… Jeg gjorde ikke noe aktivt for å få dem uti. Mulig jeg er ei hønemor, men jeg synes fremdeles ikke det er kjempelurt å være gjennomvåt før en natt ute med så lave temperaturer. Sorry gikk ikke så mye lenger uti, og Linus nøyde seg med å vasse og drikke vann. Den tøffeste av dem var Sindy, hun la nesten på svøm. Som nevnt var det en hektisk dag i går, så jeg gledet meg til å spise middag på Tangen.

Den gassflaska jeg trodde jeg hadde i bilen i går er sporløst borte. Gikk derfor innom Sport 1 og kjøpte ny gass i dag. Novise som jeg er måtte jeg spørre om forskjellen på den brune gassflasken jeg hadde, og denne røde som nå sto i hyllene. Det er visst forskjell på vinter og sommergass! Da lærte jeg noe i går også! I går ble det Pasta Bolognese igjen! Jeg var så sulten at jeg rett og slett synes det var godt! Jeg rørte godt rundt oppe i posen før jeg stengte den i 8 minutter som oppskriften sier. Det er nok løsningen!

Jeg måtte jo ta noen bilder av mine kjære turvenner! Disse to stilte velvillig opp…

Men, Sindy hadde funnet seg et gammelt, ekkelt bein å tygge på, så hun var forhindret fra å være med på et gruppebilde, ha ha!

Det kom noen damer med hund nedom, og da blir det leven, må vite. Den lille, søte dvergpuddelfrøkna hadde ikke det minste lyst til å hilse på disse i overkant ivrige aussiene, og det skjønner jeg godt! Roen senket seg få fort de hadde gått, og da rigget jeg til en liten lesekrok i sola! Det var ikke noe problem å sitte der en stund! Klokka gikk fort mot 20, og da var det på tide å få på seg ullgenseren. Jeg måtte flytte meg og boka litt nærmere sola… Fremdeles er det Jojo Moyes som leses. Jeg gleder meg til å gå i gang med Viveca Steen sin siste etter denne!

Vakre Sindy stilte opp på et bilde da hun hadde gjort seg ferdig med det ekle beinet. Jeg er veldig usikker på om det finnes noen med et så pent ansikt som Sindy sitt!

Det ble så kjølig at jeg måtte finne ut hvor jeg skulle etablere sengen. Jeg valgte først et sted der jeg kunne observere solnedgangen, og eventuelle fargesprakende forandringer i etterkant. Der var det også noen busker bikkjene kunne bindes i. Der holdt jeg ut en snau halvtime på alt for ruglete underlag. Men, solnedgangen fikk jeg med meg! Sist jeg kan huske å ha sett en så gul kule gå ned var på Koukonaries Beach i Hellas i 2017. Lengtet tilbake dit et øyeblikk!

Jeg måtte flytte sengen min og komme i orden i en fei før det ble mørkt. Jeg var veldig fornøyd med det nye stedet, og tenkte at NÅ, nå skal det soves! Ha ha! Må ikke være så optimist. Det tok ikke lang tid før Sindy for avgårde langs stranda og bjeffet. Gutta var jo i bånd, så de måtte nøye seg med å være med på hylekoret. Når gutta slutta med sitt bråk fikk jeg høre noe jeg aldri har hørt før. Kommunikasjon mellom hund og rev! De hørtes ikke spesielt fiendtlige ut, men igjen da, så er ikke jeg dyretolk. De gikk hvert til sitt etter noen minutter, og roen senket seg i leiren igjen.

Jeg synes det var rart at liggeunderlaget mitt var såpass slapt etter å ha justert opp mengden luft to ganger. Jeg måtte jo innse at vi hadde punktert, og at natten kom til å bli hard og jævlig. Jeg hadde jo reinsdyrskinnet. Det er på ingen måte mykt og behagelig, men litt bedre enn ikkeno. Det første liggeunderlaget jeg kjøpte i fjor, fra Mammut, det holdt i 46 netter. Nå har jeg brukt opp to av den billigere utgaven, så da holder de altså halve tiden. Må prøve å få lappet det som ble ødelagt i går.

Vel… jeg må ha duppet av en halvtimes tid før det var full fyr i leiren igjen. Fyr i form av bjeffende hunder. Det var helt opplagt at Sindy forholdt seg til et eller annet, men hva er jo umulig å orientere seg om i det bråket. Dessuten var det jo kølmørkt! Sindy hadde en stillingskrig med det som viste seg å være en svær elg! Den kom plutselig gampende mot oss, men bråsnudde og løp opp mot skogen igjen. Den var ikke mange meterne unna, altså! Kjente jeg fikk puls av det der! Hadde det vært lyst så jeg hadde sett opptrinnet bedre hadde jeg vel gjort i buksa, ha ha! Det tok tid å roe ned bikkjene igjen etter det der.

Jeg var ikke sikker på hvor Sindy var, men det åpenbarte seg jo. Hun hadde fremdeles kontroll på denne elgen, faktisk. Man tar jo ikke feil når man hører klovene så nært. Elgen ble stående nært ganske lenge, før den kom seg oppover jordene alene. Jeg glemte visst hvor trøtt jeg var, og lå med øynene sperret opp lenge, ha ha! Jeg lå jo så til de grader vondt også.

Vel, vi karret oss gjennom flere timer, men da det begynte å lysne orket jeg ikke mer, da var det bare å få det slappe liggeunderlaget ned i futteralet og forbanne det en stund. Pakket resten av sakene mine og tuslet til bilen, like trøtt, og like blid – like jeg å tro, ihvertfall,  ha ha! Hvis YR spår rett blir det noen netter på Svanemadrassen nå…. og det kjennes ikke feil i skrivende stund.

Nå skal jeg til legen snart og få skjært opp neglen på den betente tåa! Det kan jo bli en interessant opplevelse som jeg gleder meg til å være ferdig med. Et særdeles lite problem som bare er vondt å trå på, ha ha! #hektapåtur #nattinaturen #netterinaturen #friluftsliv #liveterbestute #nordiclife #mittnorge #turistforeningen

Før jeg forteller om natten ute MÅ jeg fortelle om turen vi gikk på dagen i går. Vi fikk en invitasjon fra Elizabeth vi ikke kunne si nei til. Tilbudet var å gå en tur det er plett umulig å gå når det er normal vannstand i Tyrifjorden. Nå er det så lavt at det er mulig å manøvrere seg langs land!

I går formiddag kjørte vi opp i Lihøgdaveien og hentet Elizabeth før vi kjørte et lite stykke retning Sollihøgda og parkerte langs veien. Resten av stykket opp til Sønsterudtunellen gikk vi. Jeg vet hvor veien ned til den vakre Sønsterud gård ligger, men vi skulle ikke gå veien, må vite! Plutselig gikk guiden vår av veien og stupte nedover i skogen, ha ha! I beste fall kan vi si at det har vært en kjerrevei der en gang, og eller et dyretråkk!

Vi kom oss ikke akkurat dit vi skulle fordi en bekk vi skulle ha krysset hadde utviklet seg til en elv! Derfor gikk vi litt på kryss og tvers for i det hele tatt og komme ned en annen vei. Det ordnet seg til slutt, og vips, så var vi på stranda til nevnte Sønsterud gård. Der kunne jeg fint ha tilbragt mer enn ei natt, altså!

De bortskjemte bikkjene mine fikk servert egen matpakke av Elizabeth; kom ut av tellinga jeg, og er ikke sikker på om de fikk to eller fire skiver hver med leverpostei! Ikke rart de er så glad i den tanta!

Det var fint å sitte der en stund. Jeg synes det er veldig fint å bli tatt med ut på tur på helt nye steder. Ellers går man jo ofte de samme turene av gammel vane. Og det er nå klinkende klart at jeg aldri hadde vært akkurat her, og gått den traseen ned.

Vi gikk videre nordover, og det var mye stein å forsere i vannkanten. Ja, hundene gikk løse – det hadde vært bortimot umulig å forflytte seg bortover der med økt risiko. Det hadde ikke vært lettvint for noen med en brukket ankel akkurat der vi var, ha ha!

Modellene mine poserte villig vekk så fort de fikk sjansen, og sjanser var det mange av!

Det gikk ikke så fort med meg bortover i steinura. Jeg har ei betent tå. Den har verket en ukes tid nå, og det er ille nok å gå på flatmark. Jeg sendte en bilde av den til Elizabeth da jeg kom hjem i går, men det er så vemmelig at jeg ikke på noen måte kan publisere det her, ha ha! Når man har tilbragt sitt yrkesaktive liv i helsevesenet slutter man jo å grine på nesa av sånt!

Disse to koste seg og nøt været og omgivelsene!

Slenger med et bilde til fra turen…

Sånn! Nå kan det se ut som vi har besteget et lite fjell i påsken også!

Vi var ute i om lag tre timer. Det er jo klart, at når man har brukt rikelig med tid nedover, må man nødvendigvis forsere de samme høydemeterne opp igjen også! Jeg var utrustet med Ventoline, men var allikevel marginalt nære et nytt astmaanfall oppe i lia der. Det var godt å se igjen min gamle, gode Pajero på toppen av bakken!

Jeg var svett og varm, og da jeg nærmet meg Garntangen på tur hjem bestemte jeg meg for at det var innafor med årets første softis! Kjøpte med til mutter’n – hun blir så glad for noen små overraskelser i ny og ne!

Jeg gjorde ikke så mye annet enn å skifte og pakke sekken før jeg satte kursen mot Åsa, der jeg skulle tilbringe natten. Jeg fikk en snap her om dagen fra Gro, og det så så fint ut der de var at jeg måtte spørre hvor det var. De var da nede på disse svabergene som jeg aldri har tenkt på som tilgjengelige. Men, det var de jo! Gro og Jose hadde reist derfra da jeg svarte på Snappen, men de var så greit at de snudde og tok bilde av hvor de hadde parkert, og hvor stien gikk ned. Tusen takk skal dere ha!!

Der den blå flekken er var jeg. Helt nede i vannkanten! Det er forøvrig ikke langt fra der Kristin og jeg kløna rundt i forrige uke, ha ha!

Jeg var der før klokken var 16, så solen varmet godt. Det blåste så friskt at det var akkurat passe, spør du meg. Frisk luft, varm sol og ingen insekter… er ikke det optimalt da?

Jeg distribuerte en Snap av omtrent det samme bildet som det ovenfor, og det viste seg å gi resultater!

Åse Ragnhild tok sykkelen fatt og kom på besøk til oss! SÅ koselig!! Gutta var også begeistret for å få besøk og røytet henne ned på et blunk. Skal si den badingen i går satt fart på den prosessen….! Det var hyggelig å se deg, ÅR – håper vi sees igjen snart!

Jeg hadde gledet meg til en pose REAL turmat med pasta bolognese. Hadde pakket alt jeg trengte i en pose…. unntatt gassen. Jeg ga jo bort den ene jeg hadde til de gutta jeg traff forleden natt, og den nye sto i bilen – trodde jeg, den gjorde ikke det. Jeg har riktignok ryddet i det siste i håp om å være flinkere til pakke. Det har helt opplagt ikke hjulpet, enda!

Nå er jeg litt lei av å lese om maltrakterte lik, så i går holdt jeg meg til Jojo Moyes, og hennes bok “Fremdeles meg”. Det er jo ikke nevneverdig fengende lektyre, men det får da tiden til å gå, og i går hadde jeg jo rikelig av akkurat det! Innimellom lot jeg meg avlede av spretne linerler, hurtigflyvende svaler, sultne svaner og skravlete ender! Solen varmet til klokken 20, da kom ullgenseren på, og sengen ble rigget

Sengekameratene mine lurte nok på om jeg ikke skulle legge meg snart, ha ha!

Jeg leste til solen gikk ned før jeg pakket bort brillene. Jeg slapp å ha bikkjene bundet til meg…

Det var egen fortøyningsbøye til dem rett ved senga! Akkurat det burde det vært flere av – det er så deilig å ligge uten det beltet på seg.

Sorry sovnet tidlig til seg å være i går. Og tro det eller ei, men det kom ikke så mye som et eneste bjeff fra noen av dem etter klokka hadde passert 20! Det er en milepæl! Får håper det ikke var et engangstilfelle! Vi lå jo ikke tilknyttet noen livlig skog, alt liv vi hørte var fra dyrene på vannet!

Jeg var litt skuffet over solnedgangen i går, men fargene tok seg opp utover kvelden, og fargene la seg som et dekke over Steinsfjorden!

Jeg var optimist med tanke på søvn. Bikkjene sov, jeg var trøtt, det var deilig å ligge å høre på litt bølgeskvulp! Det var godt og varmt under soveposen, tross mitt antrekk som besto av t-skjorte, ullgenser, shorts… og ja, det var vel det, ha ha! Men, jeg sovnet ikke. Kjente ved midnatt at jeg burde vært oppe å tissa – ventet til klokka 02 med det!

0230 begynte noe å spille veldig høy musikk. I og med det vedvarte så lenge, og det faktum at lyden ikke flyttet på seg trodde jeg det kom fra et bolighus. Hvis så var kunne den beboeren ikke ha noen høy stjerne i nabolaget, tenkte jeg, ha ha! Men, så begynte lyden å rulle… som det nå heter at russen gjør, har jeg lært! Men de rullet dessverre ikke så langt, så lyden forble et irritasjonsmoment, og det var rett og slett umulig å sovne! Neida, jeg skal ikke være ei gammel hurpe som ikke unner ungdommen litt moro nå heller! Meeeeeeeeeeen, hva kan gleden være med alt det bråket? Skjønn det den som kan, og vil!

0430 gadd jeg ikke være ute lenger, så da pakket jeg sammen og dro hjem! Fremdeles i denne shortsen da, i 2 varmegrader,  ha ha!

Nå skal jeg lene meg tilbake å lukke øynene et par velfortjente timer!

#hektapåtur #turistforeningen #liveterbestute #nattinaturen #netterinaturen #nordiclife #friluftsliv #mittnorge

 

I mangel av bedre fantasi, og inspirert av forrige natt ute, valgte jeg nok en natt på akkurat samme sted, på Rytterager. Så tenker jeg; hva kan jeg tyne ut av forskjeller, med akkurat likt utgangspunkt? Mye, viste det seg!

Allerede før klokken 17 parkerte jeg hjemme hos Sindy, som ble med oss på tur igjen! Det setter vi alltid pris på! Vi hadde ikke mer enn landa reinsdyrskinnet nede ved Tyrifjorden før det kom et par …. tja; gutter er min første innskytelse å kalle de. Men, etter å ha snakket med den ene som i en bisetning nevnte at han hadde jobbet i forsvaret måtte jeg oppjustere og kalle dem menn, ha ha!

Vi ble ønsket velkommen av tusenvis av blåveis, og akkurat denne fanget min oppmerksomhet som ekstra vakker!

Dette bildet ser klart ut med det ene øyet, men ikke med det andre….pussig! Det er da vel ikke SÅ lenge siden siste synstest, ha ha!

På veien ned til plassen passerte vi disse hiene jeg nevnte i siste blogg.

Om det er grevling eller rev som holder til der vet jeg ikke. Det er 5-6 tilsvarende hull på samme sted. At det er liv nedi der er det nok ingen tvil om.

Gutta roet seg når de hadde innfunnet seg med at vi faktisk hadde naboer.

Her er jo Linus roligere enn skjæra på tunet! Akkurat det kommer til å forandre seg…!

Men først; et eksempel til på hvor forskjellig to turer til samme sted kan være!

Vi hadde skyfri himmel sist, og det er vel og bra – men, det er mange fine skyformasjoner også! Som denne, for eksempel!

Jeg drev å lurte på hva jeg skulle ta med meg av mat i går. Vurderte flere alternativer, og landet på den enkleste av dem alle…

Når det er så enkelt at man kan ha med seg utstyr til å koke en halvliter vann er det enkelt å velge! Jeg spurte han på Sport 1 om mitt gode forhold til TikkaMasala ville bli ødelagt hvis jeg valgte denne. Svaret var nei. Det kan kanskje ikke engang sammenliknes – men han kunne anbefale den allikevel! Og jeg skal ikke henge ham etter det svaret, ha ha!

Primusen plasserte jeg på en stein som faktisk står ute i vannet. Altså ingen fare for å starte noen branner denne gangen heller!

Primus plastbestikk – da er jeg vel i nærheten av å kunne kalles utstyrsfreak? Ha ha! Det har jeg ikke råd til å bli kalt, dessverre! Men, denne plast skjea, gaffelen og kniven veier jo ingenting, og det er vel lurere å ha med seg enn å kaste engangsversjonen av plastikk!

Når man har helt det kokende vannet ned i posen med Real turnat skal den stå og godgjøre seg i 8 minutter. Mens jeg ventet kom en av naboene bort. De hadde glemt gass, så de fikk resten av min. Jeg foreslo for han at de skulle hilse på bikkjene, at det nok var lurest for alle involverte parter med tanke på natteroen. Det var han enig i, og de skulle komme bort etter de hadde spist.

Fordi den tilårskomne bloggeren ble blyg når det kommer unge kjekke menn på besøk glemte hun å røre nedi posen, så det gikk bare an å spise det på toppen, viste det seg, ha ha!!

Etter å ha fortært toppen av det havarerte måltidet fikk jeg et innfall…

Jeg ville kjenne på vannet og lufte tærne! Jeg synes ærlig talt ikke vannet var så kaldt! Jeg hadde lett hoppa uti for en tusenlapp, altså! Siden jeg befinner meg i utbetalingssystemet til nav går jeg også med på å prute på prisen, ha ha! Det morsomme er jo at jeg har fått skille når jeg har sittet med boken min i solveggen med sandalene på! Det betyr antagelig at jeg har fått litt farge på leggene også…. opp til knærne, bare på fremsiden, ha ha ha! Sikkert vakkert!

Jeg hadde, i anledning påskeaften, med meg en ny bok!

Jeg har aldri lest noe av Arne Dahl tidligere. Jeg har ærlig talt aldri hørt om han heller. Wikipedia opplyser at mannen heter Jan Atnard. Arne Dahl er pseudonymet hans. Han er ikke bare forfatter, men kritiker og litteraturviter også. Jeg lot meg ikke imponere av de første kapitlene, men det kan jo hende boka går seg til etterhvert.

Av ting som forandrer seg…

Skyene presenterer jo maleri elter maleri i løpet av en kvelds forandringer. Bare det er grunn nok til å ligge ute under åpen himmel!

Etter å ha hilst på naboene, og røytet litt på dem, gikk vi en liten kveldstur. Sorry ville bade, men jeg synes ikke det var en god ide når han skulle ligge ute hele natten. Hadde han ikke vært i bånd kunne jeg nok ment akkurat hva jeg ville om den saken, altså!

Klokken 1930 måtte ullgenseren på! Jeg hadde ikke shorts, men en sånn bukse som rekker akkurat nedenfor knærne. Det, i kombinasjon med tynne sommerstrømper OG sommersoveposen…. Hvis du da legger til akkurat passe nattetemperatur er jo alt som det skal. Jeg hadde min første natt uten sokker på beina – det er ubeskrivelig digg, altså! Når det ikke skal mer til for å gjøre et stort steg oppover på lykkeskalaen da er det vel ganske labert ellers, ha ha!

Jeg hadde disse fine ullsokkene i beredskap. Disse fant jeg forøvrig i en pakke med håndvarmere i postkassen på bursdagen min. Det lå med et kort undertegnet “hun som sover inne”…. det kan jo være 50 % av Norges befolkning! Jeg hadde noen hovedmistenkte som er sjekket ut av saken. Hvem er du, snille dame?

Med så kjekke naboer kunne jeg jo for skams skyld ikke legge meg nedi posen før klokka var 20, ha ha! Jeg holdt ut til 2030 – da stakk jeg beina nedi!

Det var omtrent da bikkjene startet et leven uten like. De ga seg bare periodevis. Bjeffinga var ikke i retning naboene, men bortover mot hiene og skogen på den siden bak oss. Det var så ille at naboene kom bort 2310 og lurte på om det kunne hjelpe. Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarte å overbevise dem om at det ikke alltid er så ille… !!

Vel natten ble lang, og så og si søvnløs. 0530 pakket jeg sammen, da var jeg lei. Hadde det vært sånn hver gang hadde det ikke blitt mange netter ute!

Så det var det! Natt nummer 13 2019 er et avsluttet kapittel!

På vei til bilen fikk jeg se dette….

Så flott at noen fremdeles hopper Paradis!! Jeg kom til å lure på hvorfor det heter akkurat det; Paradis. Wikipedia opplyser om mye, helt fra de sikre sporene man har om å hoppe Paradis helt tilbake til 1600-tallet, og mye annet – men ikke hvor navnet kommer fra! Faren med å Google det er at man havner skrekkelig nær alt for mye informasjon om Paradise Hotel, ha ha!

Over og ut herfra for denne gang! Bikkjene sover som steiner etter ei lang og bråkete natt. Tror kanskje jeg skal gjøre som dem, en liten stund!

Tusen takk for maten, Lady & Landstryker’n!

 

#hektapåtur #turistforeningen #liveterbestute #frilutsliv #nordiclife #primus #nattinaturen #underåpenhimmel